FNs høynivåuke 2021. Dagsrapport 3

Hovedsaker:

• Utenriksministeren deltok under Sikkerhetsrådets åpne debatt om klima og sikkerhet og ga støtte til Irlands arbeid for en resolusjon om temaet.
• Statsministeren holdt Norges hovedinnlegg i generaldebatten. Hun pekte på  at dagens store utfordringer innen klima, helse og utvikling krever koordinert og internasjonal respons.
• At mat er en menneskerett kom tydelig frem i statsministerens innlegg under toppmøtet om matsystemer.
• En rekke møter om pågående humanitære kriser sto også på programmet for både utenriksministeren og statssekretær Jens Frølich Holte.

Klima og sikkerhet

Irland som president for Sikkerhetsrådet i september hadde invitert til åpen debatt om klima og sikkerhet.

Generalsekretæren innledet ved å viste til IPCCs siste klimarapport og anførte at verden nå står ovenfor en «Code Red». Han manet til økte ambisjoner, økt støtte til tilpasning og innfrielse av målet om USD 100 milliarder i klimafinansiering. Sivilsamfunnsrepresentanten Ilwad Elman viste til at klimaendringer, miljøødeleggelser og sikkerhetsutfordringer er sammenfallende i Somalia. Hun trakk fram at det mangler inkludering og finansiering av sivilsamfunn i arbeidet med klima og sikkerhet. Hun viste til de mange debattene i rådet om temaet, og beklaget at handling uteble. Elman framhevet også arbeidet med rapporten «Environment of Peace» som skal legges fram i 2022 (Norge støtter arbeidet).

Irlands statsminister annonserte i sitt innlegg at de vil legge fram en resolusjon om klima og sikkerhet. Forhandlinger vil starte opp de neste dagene og seks medlemsland, inkludert Norge, ga støtte til en slik resolusjon i løpet av debatten.

Utenriksminister Eriksen Søreide holdt det norske innlegget og uttrykte klar støtte til at klimaendringer hører hjemme på rådets agenda, samt behovet for å sikre en mer koordinert, helhetlig og systematisk tilnærming til klima og sikkerhet i rådet. Utenriksministeren trakk også fram konkrete eksempler på at klima er en «trussel forsterker»; halvparten av landene som er mest sårbare for klimaendringer, står midt i konflikt. Rådet har allerede anerkjent sammenhengene i en rekke situasjoner og tiden er nå inne for å vedta en resolusjon. Videre bør FNs generalsekretær jevnlig rapportere om de sikkerhetsmessige konsekvensene av klimaendringer, koordineringen av FNs arbeid på feltet må bedres og kapasiteten må styrkes. 

Debatten viste ellers at medlemslandene står ganske fast på sine posisjoner. Tolv land støtter at klima hører hjemme på rådets agenda, mens tre land mener at klimaspørsmål skal diskuteres innenfor rammene av FNs klimakonvensjon. Det er imidlertid åpning for å diskutere sammenhengen mellom klima og sikkerhet i konkrete situasjoner. Flere av innleggene poengterte at tiden nå var inne for å stoppe diskusjonene om hvorvidt klima hører hjemme på rådets dagsorden og at fokus må være på hva som skal gjøres.

FN-delegasjonene til Danmark og De forente arabiske emirater (FAE) arrangerte et rundebord om klima, fred og stabilitet i små øystater og Sahel. I tillegg til Norge deltok ministre fra Mauretania, Mali og Maldivene.

Utenriksministeren refererte til debatten i Sikkerhetsrådet og anførte at det nå ikke er spørsmål om klima hører hjemme på rådets agenda, men hva rådet må gjøre. I fredsdiplomati må klima inngå som et tema, samt at kunnskapsgrunnlaget må styrkes.

Klimaendringene er en eksistensiell trussel for mange øystater og land i Sahel og dermed et spørsmål om nasjonal sikkerhet. I diskusjonen ble det framhevet at klimatiltak i stor grad sammenfaller med utviklingstiltak og at myndigheters kapasitet til å håndtere klimaendringene bør styrkes. Samtidig som klimatiltak også representerer muligheter til etablering av arbeidsplasser og økonomisk utvikling.

Norges hovedinnlegg under Generalforsamlingen

Statsministeren leverte Norges hovedinnlegg under generaldebatten. Som mange andre hadde Solberg spilt inn innlegget på forhånd. I sin tale pekte statsministeren på dagens store utfordringer innen klima, helse og utvikling og at disse krever koordinert og internasjonal respons. Hun viste til behovet for å investere i gjenoppbygging etter pandemien og understreket betydningen av handel og investeringer. Solberg beklaget at respekten for menneskerettighetene har lidd under pandemien. Særlig uttrykket hun bekymring for kvinner stilling.

Solberg fremhevet også betydningen av forpliktende internasjonalt samarbeid for internasjonal fred og sikkerhet og viste til Norges innsats og resultater i Sikkerhetsrådet. Avslutningsvis ga statsministeren støtte til Guterres' agenda for styrket internasjonalt samarbeid og «Our Common Agenda».

For egen del pekte hun på at hennes parti hadde tapt valget og at regjeringen nå skal gå av, etter åtte år ved makten. I den forbindelse uttrykte hun håp om at etterfølgerne vil lykkes med å ta Norge fremover. Det var et kraftfullt og personlig budskap, i en tid der en ordnet overlevering av makt ikke kan tas for gitt.

Hele talen kan ses her.

Bærekraftige matsystemer

Toppmøtet om bærekraftige matsystemer startet torsdag og vil fortsette i dag. Ambisjonen er at toppmøtet skal bidra til å endre hvordan verden produserer og forbruker mat. 155 land deltar og i tillegg vil flere koalisjoner, initiativer og interessegrupper presentere seg. Det er forventet at rundt 30.000 mennesker vil følge toppmøtet.

I kjølvannet av møtet vil det bli etablert en koordinerende enhet ledet av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (Ifad) og Verdens matvareprogram (WFP). Det forventes at FN på landnivå skal støtte nasjonal innsats for å endre matsystemer. Generalsekretæren vil rapportere årlig til høynivåmøtet for bærekraftsmålene om fremgangen. I tillegg vil det arrangeres egne møter for å vurdere status annethvert år.

Statsministeren understreket i sitt innlegg at mat er en menneskerett. Hun viste også til at Norge skal følge opp toppmøtet, med fokus på akvatisk mat, matsvinn, skolemat, såfrø og urfolk. For øvrig har en gruppe norske representanter fra myndighetene, sivilt samfunn, forskningsmiljøer, interesseorganisasjoner, privat sektor og Sametinget fulgt møtet på nett og vært koblet sammen via Teams.

Multilateralisme

Utenriksministeren deltok på møte i Alliansen for multilateralisme. Alliansen feiret to år og over 60 land i tillegg til leder for WHO Tedros, leder for UN Women Patten og administrerende direktør for vaksinealliansen Gavi, Seth Berkley, deltok. De tyske og franske utenriksministrene var vertskap. Tema for møtet var klima, covid-19 og likestilling. Møtet var fysisk med hybride innslag. Alle deltakerne var samstemt om at dagens utfordringer innen klima, covid-19 og likestilling er akutte og at løsningen ligger i fordypet multilateralt samarbeid. Flere viste samtidig til at det er positivt at multilateralismen står sterkere i dag, enn da alliansen ble etablert for to år siden. Mange uttrykket eksplisitt støtte til Guterres og hans «Our Common Agenda».

Utenriksministeren deltok i panelet om behovet for å bekjempe klimaendringene og dens konsekvenser samt å hindre tap av biodiversitet. Eriksen Søreide oppfordret land til å øke sine mål for reduksjon av klimagassutslipp til COP 26 og viste til at Norge vil redusere nasjonale utslipp med mellom 50 til 55 prosent innen 2030. Videre viste hun til at regjeringens strategi for klima, sult og sårbarhet legger føringer for en styrket norsk innsats for at klimasårbare samfunn kan tilpasse seg et klima i endring og at en stor del av Norges bistandsbudsjett allerede går til å bekjempe klimaendringer.

Utenriksministeren viste også til at Norge deltar i Global Ocean Alliance og High Ambition Coalition for Nature and People. Norge støtter målet om å bevare 30 prosent av land og hav. Men erkjenner at det ikke er tilstrekkelig. Havpanelets agenda for å bygge en bærekraftig hav økonomi foreskriver et mål om å forvalte 100 prosent av alle nasjonale farvann på en bærekraftig måte innen 2025.

Utenriksministeren deltok på et årlig møte mellom nordiske og mellomamerikanske utenriksministre (Sica). Tema var overgang til bærekraftige energisystemer for økonomisk utvikling.

Finland var vert. Til sammen elleve representanter for de nordiske landene og Sica-landene deltok.

Folkerett

Statssekretær Frølich Holte deltok i et digitalt møte i Informal Ministeral Network (IMN) for the International Criminal Court (ICC), organisert av Liechtensteins utenriksminister. IMN er et uformelt nettverk av utenriksministere som ønsker å gi politisk støtte til ICC. Nettverket består av 35 utenriksministere fra alle regioner, samt EUs utenrikssjef. Det var høy deltakelse på politisk nivå. Hovedanklager ved ICC, Karim Khan, og statspartsmøtets president, Silvia Fernández de Gurmendi, var også til stede.

Deltakerne uttrykte unison støtte til ICC. Statssekretær Holte fremhevet at Norge har vært en sterk støttespiller for domstolen helt fra starten, og vil fortsette å være en konsistent partner i kampen mot straffrihet. Han understreket at domstolen må ytterligere styrkes gjennom den pågående reformprosessen, at den må være tilstrekkelig finansiert til å oppfylle sitt mandat, og at alle statsparter må betale sine bidrag i tide.

Humanitært

Statssekretær Frølich Holte deltok på rundebordet om seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) i humanitære kriser arrangert av Danmark. Den danske utviklingsministeren, FNs nødhjelpskoordinator, FN-ledere fra UNFPAs, UNHCR, Unicef, internasjonale organisasjoner, kvinneorganisasjoner og andre sivilsamfunns aktører fra Afghanistan, Zimbabwe, Mali, Nigeria og Bangladesh viste alle til hvor underfinansiert kampen mot SGBV er. Behovet for økt samarbeid og inkludering av lokalsamfunn og lokale kvinneorganisasjoner ble understreket. EU, USA, Canada, Tyskland, Sveits, Sverige og Norge representert ved statssekretær Frølich Holte var samstemte i at mer må gjøres. Holte understreket at forebygging av- og respons mot SGBV krever at overlevendes behov settes i sentrum. Gjerningspersoner må holdes ansvarlige og straffefrihet bekjempes. Beskyttelse mot SGBV er en prioritet for Norge inkludert i Sikkerhetsrådet. I 2021 gir Norge NOK 310 millioner til kampen mot seksualisert og kjønnsbasert vold. 

Statssekretær Frølich Holte deltok også på et virtuelt høynivåmøte om konsekvensene av covid-19-pandemien for barn i konfliktområder. Belgia og EU var vertskap, og Niger og Save the Children var medarrangører. Blant panellistene var FNs kontor for koordinering av humanitære innsats (Ocha), Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Unicef, FNs spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt, to barn fra Sør-Sudan og ei jente fra Kongo.

Sårbarheten til barn i konflikt har økt under pandemien. Betydningen av tiltak som sikrer at barn blir hørt, at deres rettigheter respekteres og at deres behov ivaretas i post-covid-gjenoppbyggingen ble fremhevet. Økt sårbarhet, fare for rekruttering og bruk av barn i væpnet konflikt, SGBV, betydningen av skole og utdanning, mental helse og vaksiner var gjennomgående temaer i debatten. Erklæringen om trygge skoler ble løftet av flere.

I Norges innlegg, fremhevet Frølich Holthe viktigheten av å beskytte skoler og andre utdanningsinstitusjoner mot angrep og militær bruk. Dette er også en prioritet for Norge i Sikkerhetsrådet. Norge og Niger har tatt initiativ til forhandlinger om en egen resolusjon om beskyttelse av utdanning i væpnet konflikt. Betydningen av effektive og velfungerende overvåknings- og rapporteringsmekanismer for forbrytelser begått mot barn i væpnet konflikt; også under en pandemi, ble også understreket. En helhetlig innsats må til for å komme de negative konsekvensene av pandemien for konfliktrammede barn til livs. Samspillet mellom humanitær innsats, langsiktig utvikling og fredsbygging må styrkes.

Utenriksministeren hadde et møte med FNs nødhjelpskoordinator og leder av Ocha, undergeneralsekretær Martin Griffiths. De to diskuterte humanitære utfordringer i aktuelle kriser.

Utenriksministeren deltok i en middag for kvinnelige utenriksministre, med Liechtensteins og Sveriges utenriksministre som vertskap. Utenriksministrene fra Albania, Andorra, Belgia, Colombia, Elfenbenskysten, Estland, Indonesia, Jamaica, Kosovo, Libya, Mongolia, Mosambik, Namibia, Panama, Sør-Afrika og Sverige deltok, i tillegg til ledere fra FN-systemet. Ministrene diskuterte utenrikspolitiske spørsmål av felles interesse, med særlig fokus på likestilling globalt og regionalt.