Utfordringer for landbruket i EU

Markedsutfordringene for landbruket i EU har økt i omfang fra andre halvår 2014 og fram til nå. Lite tyder på snarlig bedring i marginer eller markedsmuligheter for de sektorene i landbruket som er hardes rammet, rapporterer landbruksråd ved EU-delegasjonen i Brussel, Knut Øistad.

I rådsmøtet for landbruk i februar 2016 var saken ikke satt opp på den formelle dagsorden av det nederlandske formannskapet, men dominerte likevel møtet. Medlemslandene i EU ble invitert til å spille inn forslag til tiltak for å lette situasjonen for dem som er hardest rammet. Rådsmøtet for landbruk 14.3.2016 vil ha karakter av et «krisemøte» for landbruket i EU, der markedssituasjonen kommer opp i sin fulle bredde.

Krisepakke eller markedsorientering

Hovedskillelinjene i medlemslandenes forslag til tiltak for å bedre situasjonen for landbruket i EU går mellom dem som ønsker virkemidler lik det som ble fremmet i krisepakken fra 2015. Det innebærer tiltak for økt direkte støtte, støtte til privat lagring av ost og kjøtt m.m. Den andre hovedgruppen av medlemsland legger vekt på tiltak for økt markedsadgang i 3. land.

Frankrike har lenge ledet an i den gruppen som ønsker økte tilskudd og andre økonomiske virkemidler til landbruket i EU i denne vanskelige situasjonen. Frankrike foreslår bl.a. at det gis økonomiske bidrag til bønder som frivillig reduserer produksjonen av meieriprodukter.  Forslaget er allerede avvist av Storbritannia og enkelte andre medlemsland som et tiltak som vil gjøre landbruket i EU mindre konkurransedyktig og redusere muligheten for å hente ut gevinster når markedet en gang snur.

Frankrike foreslår videre at konkurransereglene for landbruket endres ved at taket for «de minimis»-støtte heves fra nåværende 15 000 EUR per bruk over 3 år. Frankrike får støtte for dette forslaget fra flere land. Litauen foreslår at taket for «de minimis» økes til 30 000 EUR.

Hardest rammet

I rådsmøtet i februar redegjorde Polen for utfordringene for produksjon av svinekjøtt, som sammen med meieriprodukter, er den produksjonen som er hardest rammet av sviktende markeder. Polen karakteriserer situasjonen for sektoren som kritisk.

Land i sør er, i tillegg til vanskelighetene i kjøtt og meierisektoren, opptatt av utfordringer i markedet for frukt- og grønt. Hellas støtter tidligere forslag om et «instrument for eksportkreditt» og finansielle instrumenter som kan sikre kapital til lav rente.

Land i øst og sør foreslår videre en del virkemidler som er avvist av Kommisjonen og flere medlemsland en rekke ganger tidligere. Det gelder bl.a. eksportstøtte og økte intervensjonspriser.

Danmark, Sverige og Storbritannia regnes som mer markedsliberalistiske i landbrukspolitikken, og disse landene legger vekt på tiltak for økt markedsadgang og en markedsretting av landbrukspolitikken som en mer farbar vei ut av den situasjonen landbruket i EU befinner seg i. 

Danmark argumenterer sterkt for økte ambisjoner i forhandlingene om handel med landbruksvarer med land utenfor EU. Disse landene legger også press på Europakommisjonen for å få økt innsats i arbeidet med å få Russland til å revurdere importrestriksjonene for enkelte landbruksvarer fra EU.

Sverige understreker at tiltak som iverksettes må være relevante for alle medlemsland og ikke virke handelsvridende. Sverige tar til orde for å styrke ordningen med støtte til eksportfremmende tiltak i 3. land.

Landbruksinteressenes syn

Sammenslutningen av landbruks- og samvirkeorganisasjoner i EU, COPA-COCEGA, tar til orde for økte intervensjonspriser for skummet melkepulver og smør for å avhjelpe en vanskelig markedssituasjon for meieriprodukter. COPA-COCEGA mener tiltakspakken på 500 millioner EUR som ble lansert i fjor er utilstrekkelig og kritiserer tempoet i utbetalingene. COPA-COCEGA støtter synspunktene fra mange medlemsland om at innsatsen rettet mot å endre Russlands importrestriksjoner er nødvendig.

COPA-COCEGA er også opptatt av konkurranseforhold i verdikjeden for mat og holder på sitt opprinnelige synspunkt om at frivillige ordninger som det såkalte «Supply Chain Initiativ» ikke er tilstrekkelig for å sikre god handelsskikk. De mener dette må følges av regulatoriske virkemidler. Kommisjonen har, på tross av uttalelser fra landbrukskommisær Hogan, landet på at det ikke vil gi merverdi på nåværende tidspunkt, rapporterer landbruksråd ved EU-delegasjonen i Brussel, Knut Øistad.