Innlegg i Stortingets europautvalg 30. november

Oslo, 30. november 2016

EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspakers innledning på møtet i Stortingets europautvalg 30. november 2016.

Som jeg sa i Europautvalget sist, arbeider regjeringen systematisk for å synliggjøre EØS-dimensjonen ved brexit og fremme våre interesser i den sammenheng. Dette gjøres både i fellesskap med våre Efta-partnere i EØS og direkte overfor EUs institusjoner og medlemsland.

Jeg hadde nylig møte med Michel Barnier som er Kommisjonens sjefsforhandler. Han var klar på at det også var i EUs interesse å ha en tett dialog med EØS/Efta-landene under forhandlingene for å få til løsninger som også passer inn i en EØS-ramme.

Etter invitasjon fra meg har Barnier takket ja til å komme til Norge over jul, og han skal møte blant andre statsministeren. Vi vil da få anledning til å diskutere brexit videre.

Den fjerde forhandlingsrunden om artikkel 19 fant sted her i Oslo 22. november. Partene gjennomgikk i møtet den seneste utviklingen i handelen med landbruksprodukter mellom partene.

Denne viser en fortsatt jevn økning i vår import fra EU fra til og med oktober i år.

Også norsk eksport til EU av landbruksprodukter øker, men fra et betydelig lavere utgangspunkt. Osteimporten fra EU økte med sju prosent fram til oktober i år sammenliknet med tilsvarende periode i fjor.

Partene gjennomgikk på møtet sine respektive posisjoner. Det er fortsatt avstand mellom partene, men jeg kan ikke gå ytterligere gå inn i substansen i dette av forhandlingshensyn. Partene er enige om å møtes til nye forhandlinger tidlig neste år. Dato er imidlertid ikke fastsatt.

Det er fortsatt for tidlig å si når en avtale vil kunne sluttføres. En ferdig avtale vil bli forelagt Stortinget. Stortingets organer holdes underrettet underveis i den videre forhandlingsprosess.

EØS-rådsmøtet

Høstens EØS-rådsmøte ble avholdt 15. november. Under møtet understreket jeg betydningen av et velfungerende EØS-samarbeid, også etter at Storbritannia har trådt ut av EU, og at det derfor er viktig med en tett dialog med EØS/Efta-landene i de kommende forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

Både EU-siden og EØS/Efta-siden fremhevet betydningen av å opprettholde fremdriften i arbeidet med å få ned etterslepet. Til tross for at de rettsakter som oppretter EUs finanstilsyn nå er innlemmet i EØS-avtalen, er det fortsatt en økning i etterslepet. Per november 2016 er etterslepet på hele 522 rettsakter.

Noe av forklaringen på økningen i etterslepet er nok at den politiske situasjonen på Island gjør det vanskelig å få til nødvendige avklaringer der.

Samtidig er det også fortsatt en betydelig jobb å gjøre her hjemme.

Derfor gjennomgår og skjerper vi kontinuerlig våre retningslinjer for EØS-arbeidet. Vi utvider også samarbeidet med våre EØS/Efta-partnere på politisk og administrativt nivå. Et viktig tiltak har vært etablering av en såkalt Efta hurtigprosedyre for raskere behandling av kurante rettsakter. Slik får vi bedre tid til å gå dypere inn i de mer omfattende rettsaktene.

Tema under EØS-rådsmøtets orienteringsdebatt var Kommisjonens strategi for det digitale indre marked. Jeg viste her til at Norge vil være vertskap for en nordisk-baltisk konferanse om digitalisering i 2017.

EØS-rådsmøtet ble avsluttet med politisk dialog om sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Temaene denne gangen var Vest-Balkan, migrasjon og forholdet til Russland og Ukraina.

Verftssaken

Jeg vil så kort gjøre rede for en sak som var gjenstand for spørsmål i forrige møtet i Europautvalget den 26. oktober, nemlig den såkalte Verftssaken.

Denne saken gjelder allmenngjøringsordningen og rammene i EØS-retten for å stille krav om at en arbeidsgiver dekker utgiftene til reise, kost og losji når arbeidstakere sendes ut på oppdrag.

Som kjent besluttet Esa den 25. oktober å åpne formell sak mot Norge, fordi de mener at de norske allmenngjøringsforskriftene er i strid med utsendingsdirektivet. Dette er en viktig sak, som regjeringen tar på alvor.

Saken gjelder fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår, som i utgangspunktet er partenes ansvar, gjennom kollektive forhandlinger og tariffavtaler.

Gjennom allmenngjøringsordningen, kan Tariffnemnda fastsette at tariffavtalenes lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle i en bestemt bransje. En allmenngjøringsforskrift bygger således på tariffavtalene.

Denne saken startet ved at ni verft med støtte fra NHO og Norsk Industri reiste sak mot staten ved Tariffnemnda i 2009.

Påstanden var at allmenngjøringsforskriften for skips- og verftsindustrien stred mot EØS-avtalen.

Høyesterett kom i mars 2013 enstemmig til at forskriften oppfyller de EØS-rettslige kravene til allmenngjøring, herunder krav om dekning av utgifter til reise, kost og losji.

Etter tapet i Høyesterett klaget NHO til Esa med påstand om at norsk rett er i strid med EØS-avtalens regler om tjenestefrihet og utsendingsdirektivet.

Esa har nå kommet med et formelt åpningsbrev hvor konklusjonen er at allmenngjøring av dekning av utgifter til reise, kost og losji er i strid med utsendingsdirektivet.

Vi skal nå gjøre en grundig vurdering av åpningsbrevet før vi svarer Esa. Partene i arbeidslivet er involvert av arbeids- og sosialministeren i dette arbeidet. Vi har tro på at det er mulig å finne en løsning som ligger innenfor det handlingsrommet EØS-retten gir, og de rammene Høyesterett oppstiller i sin avgjørelse.

Og la meg være klar. Dette innebærer ikke at Esa overprøver Høyesterett, eller at regjeringen har endret syn på forholdet mellom Høyesterett og Efta-domstolen.

Forslaget til endringer av utsendingsdirektivet er for tiden til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Et viktig element i forslaget er å nedfelle et prinsipp om "lik lønn for likt arbeid for samme sted", i stedet for dagens prinsipp som regulerer minstelønn.

Regjeringen er i utgangspunktet positiv til forslaget, så lenge det ikke begrenser vår mulighet til å bestemme hvordan lønnsbegrepet skal defineres i nasjonal rett, et syn vi deler med de øvrige nordiske landene.

Det er imidlertid stor motstand mot forslaget, ikke minst i de sentral- og østeuropeiske medlemslandene. Regjeringen følger prosessen i EU nøye, og bruker våre påvirkningsmuligheter aktivt.

Arbeidet med plattform mot svart arbeid i EU er et viktig bidrag til å styrke samarbeidet mellom arbeidstilsyn og andre håndhevingsmyndigheter i europeiske land. Arbeidstilsynet deltar på vegne av Norge, og har organisert et samarbeid med andre etater.

Oppfølging av den europeiske plattformen er en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det er også satt i gang tiltak for å styrke det praktiske og operative samarbeidet med arbeidstilsynene i Litauen, Polen og Bulgaria.

Personvernforordningen

EUs nye personvernforordning vil tre i kraft i mai 2018. Det norske datatilsynet har hatt en helt sentral rolle i ekspertgruppen som har bistått Kommisjonen med utformingen av det nye regelverket, og har fått stort gjennomslag for sine synspunkter.

Resultatet er at forordningen i betydelig grad viderefører de prinsippene vi finner i norsk person­opplysningsrett i dag.

Regjeringen arbeider for tiden med å forberede innlemmelse personvernforordningen i EØS-avtalen.

Sentralt i disse forberedelsene er norsk deltakelse i det nye europeiske datatilsynet og de felles samarbeidsmekanismene som etableres. Det vil bli fremmet en proposisjon til Stortinget om samtykke til godkjenning av EØS-komitebeslutning når denne foreligger.

Når det gjelder arbeidet med å gjennomføre forordningen i norsk rett, har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer. Den ledes av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Grensekontroll

EU besluttet 11. november at fem land, herunder Norge, kan forlenge den midlertidige kontrollen på bestemte deler av sine indre grenser i ytterligere tre måneder.

På denne bakgrunn har regjeringen besluttet å videreføre indre grensekontroll til 11. februar 2017. Tilsvarende beslutning er truffet av de fire øvrige landene; Sverige, Danmark, Østerrike og Tyskland. For Norges del utøves kontrollen i havner med fergeankomster fra Tyskland, Sverige og Danmark.

Kontrollen gjennomføres ressurseffektivt og med minst mulig ulempe for de reisende, samtidig som formålet med kontrollene ivaretas.

Grensekontrollen ble gjeninnført som et tiltak for å gjenopprette og ivareta offentlig ro og indre sikkerhet, som følge av det økte antallet asylansøkere høsten 2015.

Selv om antallet asylsøkere til Norge har gått kraftig ned, er situasjonen svært uforutsigbar og det er et betydelig migrasjonspress mot Schengen-områdets felles yttergrenser. Situasjonen i Middelhavet mellom Libya og Italia er et eksempel på dette. Målet på sikt er å komme tilbake til en normalsituasjon med fri bevegelse over alle indre grenser.

Elektronisk kommunikasjon

Kommisjonen foreslo 14. september i år nytt regelverk for elektronisk kommunikasjon. Forslaget innebærer også endringer av Berec, som er sammenslutningen av nasjonale ekom-myndigheter.

Manglende gjennomslag for tilfredsstillende deltakerrettigheter i Berec for EØS/Efta-landene er bakgrunnen for at det eksisterende regelverket, ekompakken fra 2009, fortsatt ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Norge har arbeidet aktivt med å fremme våre interesser i forbindelse med revisjonen i EU, og det nye forslaget slik det foreligger nå ivaretar i stor grad vårt ønske om full deltakelse i Berec, uten stemmerett.

Gitt at forslaget blir endelig vedtatt med den foreslåtte ordlyden vil dette være i tråd med etablert praksis når det gjelder norsk deltakelse i EUs byråer.

Kommisjonen la 9. desember 2015 frem to forslag til direktiver om forbrukerkontrakter. Det ene direktivforslaget regulerer kontrakter om levering av digitale ytelser. Det andre direktivforslaget regulerer fjernsalg, blant annet internettsalg, av fysiske varer.

De to forslagene går på flere punkter lenger i å beskytte forbrukeren enn norsk rett, mens det også er punkter som medfører en svakere forbrukerbeskyttelse.

Direktivforslagene ble sendt på nasjonal høring i april 2016. Høringsinstanser fra næringslivet og forbrukersiden stiller seg positive til enkelte sider og negative til andre sider av forslagene.

Regjeringens utgangspunkt at forbrukerrettighetene ikke skal svekkes samlet sett. Vi arbeider med et utkast til felles EØS-Efta-uttalelse for å påvirke den videre behandlingen i EU og vi vil også fremme våre synspunkter direkte.

For tiden er det, som kanskje alle er klar over, ingen politisk avklaring på Island. Det betyr blant annet at EØS-arbeidet der i stor grad stanser opp. Det er viktig at vi har tett dialog med Island. Så snart en ny regjering er på plass vil jeg ta kontakt, med sikte på et snarlig møte. Etterslep vil da være et sentralt tema.