(Sjekkes mot fremføring)

President,

Vi står i en mer utrygg og ustabil verden enn på mange tiår. Det er krig i Europa på femte året. Russlands angrepskrig mot Ukraina har drept tusener av mennesker og tvunget millioner på flukt. Samtidig ser vi utilslørt maktbruk fra stormakter også andre steder.

I en slik tid trenger vi gode venner. Og ingen står oss nærmere enn våre nordiske naboer. Vår trygghet, handlekraft og gjennomslagskraft styrkes når vi står sammen – forankret i felles verdier, gjensidig tillit og et forpliktende samarbeid på tvers av Norden. Neste år har Norge formannskapet i tre samarbeidsplattformer i Norden: Nordisk ministerråd, det uformelle nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i N5 samt det uformelle nordisk-baltiske samarbeidet i NB8. Det gir Norge mulighet til å se helhetlig på disse foraene og utnytte synergiene mellom dem. Men det legger også et ansvar på oss for å bidra til å videreutvikle samarbeidet i lys av de utfordringene våre nærområder står overfor.

President,

Norden står nå samlet i NATOs integrerte forsvarssamarbeid. Det styrker vår felles forsvarsevne. Samtidig har de strategiske forbindelsene mellom nordområdene og østersjøområdet blitt enda viktigere.

Sammen styrker vi NATO i nord. På det allierte luftoperasjonssenteret i Bodø sitter svenske og finske offiserer side om side med norske. Norge bidrar med personell til NATOs fremskutte landstyrker i Finland. Samarbeidet åpner også for tettere nordisk, alliert og partnerbasert innsats innen forsvarsinnovasjon, cybersikkerhet og kritiske teknologier.

Vi ser økt interesse for nordområdene og Arktis. De arktiske statene i NATO har utviklet en felles holdning og et opplegg for felles alliert fredstidsnærvær. Slik trygger vi sikkerheten i nord. Med omtrent 10% av den norske befolkningen bosatt nord for Polarsirkelen, har Norge et særlig ansvar for å bidra til sikkerheten og samarbeidet i nord. Vi investerer i nye kapabiliteter for å trygge vår del av Arktis, og vi bidrar til NATOs fredstidsoperasjon «Arctic Sentry».

Samarbeidet i NORDEFCO er den fremste strukturen for nordisk forsvarssamarbeid innenfor rammen av NATO. Under Norges formannskap i år har vi lagt særlig vekt på landdomenet, understøttelse og totalforsvar. I mars 2026 la de nordiske landene fram en felles strategi for transportberedskap. Strategien inneholder prioriteringer for de viktigste transportkorridorene og de mest kritiske tiltakene i et nordisk perspektiv. Den er et viktig grunnlag for videre utvikling av transportsystemet, nasjonalt og nordisk.

Det nordiske samarbeidet er etterspurt, noe vi har sett gjennom de nordiske statsministrenes møter med kolleger fra blant annet India, Canada, Tyskland og Polen. Norden som region har en befolkning på drøye 28 millioner og en økonomi som er blant verdens 15 største. Det gjør oss til en kraft å regne med.

President,

Regjeringen har et klart mål for det nordiske samarbeidet: Det skal gi en merverdi utover det vi kan oppnå nasjonalt eller i andre internasjonale og regionale fora. Under vårt formannskap i Nordisk ministerråd skal vi bidra til konkrete resultater. La meg trekke frem tre eksempler på konkrete samarbeidsprosjekter innenfor rammen av Nordisk ministerråd som demonstrerer dette:

  1. Det nordisk‑baltiske NOBID-samarbeidet om europeisk elektronisk ID og digitale lommebøker skal redusere digitale grensehindre og styrke et integrert nordisk arbeids- og næringsmarked.
  2. Den nordiske helseberedskapsgruppen utreder en felles evakueringsplan for sosial- og helsetjenestene. Samtidig skal prosjektet «Sømløs helseberedskap over grensene» gjøre det enklere å gi helsehjelp på tvers av grensene. Arbeidet videreføres under det norske formannskapet i 2027.
  3. New Nordics AI er et nordisk-baltisk samarbeid som skal styrke utvikling og bruk av kunstig intelligens og regionens konkurransekraft. Under formannskapet vil vi arbeide for at senteret øker kvaliteten og utbredelsen av KI i næringslivet i hele regionen.

Norges formannskap i Nordisk Ministerråd vil legge særlig vekt på sammenhengen mellom demokrati, samfunnssikkerhet, bærekraft og verdiskaping. Det vil vi gjøre gjennom å styrke nordisk beredskap og samfunnets motstandskraft i møte med sammensatte trusler. Arbeidet med klima, miljø, sikkerhet og strategisk autonomi vil være et gjennomgående perspektiv på tvers av samarbeidet.

Visjon 2030 har gitt det nordiske samarbeidet en tydeligere strategisk retning og utløst nye initiativer innen grønn omstilling, digitalisering, innovasjon, mobilitet og sosial inkludering. Men vi er ikke i mål. Den grønne omstillingen har ikke kommet langt nok. Grensehindre begrenser fortsatt den nordiske integrasjonen. Under Norges formannskap skal vi både forsterke innsatsen frem mot 2030 og legge grunnlaget for samarbeidet etter dette tiåret.

Et tverrgående tema for formannskapet vil være vern av demokrati, rettsstat og grunnleggende rettigheter. Demokratisk deltakelse, ytringsfrihet og tillit til institusjoner kjennetegner Norden. Men disse felles-nordiske verdiene er under press også i vår region. Desinformasjon, økt polarisering, og rask teknologisk utvikling påvirker offentligheten og demokratiske prosesser. Dette er tema vi vil ha mulighet til å løfte under neste års Visjonskonferanse, som vil bli arrangert av Nordisk ministerråd og formannskapet.

En sentral del av visjonen er at Norden skal være verdens mest integrerte region. Norden er på mange områder allerede godt integrert, med felles arbeidsmarked og passunion siden 1954. Dette viser at grensehinderarbeidet har lange linjer i det nordiske samarbeidet.

I vår besøkte jeg Morokulien i Eidskog kommune. Den norsk-svenske politistasjonen illustrerer verdien av et tett nordisk samarbeid om felles utfordringer. Stasjonen bidrar til å forebygge og bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og til å gjøre Norden tryggere. Det grensenære samarbeidet langs Europas lengste landegrense viser verdien av det nordiske samarbeidet i praksis. For regjeringen er det en prioritert oppgave å bidra til å bringe grensehinderarbeidet fremover. Det betyr at vi må være villige til å vurdere løsninger som innebærer endringer også i vårt eget system.

I 2025 ble to norske grensehindre løst:

  • Det ene gjelder språkkrav for lærlinger. Svensk- eller danskspråklige lærlinger måtte tidligere avlegge norskeksamen for å gå opp som lærling i Norge. Dette er nå endret gjennom en forskriftsendring.
  • Den andre saken gjelder taxitransport mellom Norge og Finland. Tidligere måtte passasjerer bytte taxiselskap ved grensen fordi landene manglet en avtale om grensekryssende transport – tungvint for både reisende og taxiselskaper. Dette er nå løst gjennom en avtale mellom Norge og Finland.

Begge sakene viser hvordan små hindringer kan få stor praktisk betydning for folk og næringsliv i grenseområdene.

President,

La meg trekke frem noe av det gode arbeidet som skjer i det nordiske samarbeidet, og som vi vil bygge videre på under vårt formannskap.

Et viktig mål for regjeringen er å sikre Norden som en konkurransedyktig region. Rapporten om nordisk konkurranseevne som ble lansert på Visjonskonferansen i København tidligere denne måneden, viser at Norden er en konkurransedyktig region. Samtidig peker rapporten på utfordringer. Det gjelder blant annet evnen til innovasjon og til å skape skalerbare bedrifter der kapitalmarkedene spiller en viktig rolle. Rapporten vil bli fulgt opp under det norske formannskapet. Det vil skje i dialog mellom myndigheter, næringsliv, forsknings- og innovasjonsmiljøer, og arbeidslivets parter. Samarbeidet om nye teknologier og næringer har bidratt til etableringen av det førnevnte nordiske AI-senteret, men la meg også trekke frem et par andre strategiske nordiske satsninger:

  • Det nordiske forskningssamarbeidet bidrar til å løse store samfunnsutfordringer og styrker Nordens konkurransekraft og motstandskraft. I november kommer en analyse av Norden som forsknings- og innovasjonsregion. Den skal bidra til mer samarbeid, og se Norden i en europeisk og global kontekst. Vi vil følge opp rapporten og bidra til å styrke Norden som forsknings- og innovasjonsregion i urolige tider, med et enda tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv og fokus på fremvoksende teknologier.
  • Innen romvirksomhet er det satt i gang et arbeid for økt gjensidig nytte gjennom nordisk samarbeid. Det settes nå i gang et nordisk rundebord for romsamarbeid. Dette gir en nordisk plattform for samhandling, både mellom myndigheter og i romnæringen.
  • De nordiske regjeringssjefene vedtok i 2025 en samarbeidserklæring om kvanteteknologi. Oppfølgingen av denne er avgjørende for å realisere ambisjonen om å gjøre Norden til en verdensledende destinasjon for selskaper, investeringer og talenter innen kvanteteknologi.I år opprettet Nordisk ministerråd en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal følge opp erklæringen. Gruppen har så langt konsentrert seg om å kartlegge landenes strategiske behov.

Det sterke samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene er en sentral del av den nordiske modellen og har bidratt til høy sysselsetting, konkurransekraft og sosial tillit. Formannskapet vil legge vekt på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og et velfungerende partssamarbeid. Vi vil også styrke samarbeidet om kompetansebehov, særlig innen teknologi og realfag.

President,

Kunstig intelligens vil være et prioritert tema under Norges formannskap i 2027.

Digital mobilitet, digital omstilling og digital robusthet står sentralt. Det er allerede etablert viktige arenaer for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling mellom de nordisk-baltiske landene, men den raske teknologiske utviklingen gjør at innsatsen må styrkes ytterligere. Under vårt formannskap vil vi også styrke dialogen om barns digitale trygghet. Inkludert temaer som aldersgrenser og aldersverifisering i sosiale medier, barns rettigheter på nett og tiltak mot radikalisering, skadelig innhold, seksuelle overgrep og utnyttelse på digitale plattformer. Vi vil blant annet videreutvikle nordiske arenaer for barn og unges medvirkning.

Våre digitaliserte samfunn er avhengige av globale teknologileverandører og komplekse verdikjeder som skaper sårbarheter og kritiske avhengigheter. Under formannskapet vil vi følge opp sikkerhet i kritisk digital infrastruktur, digital robusthet og bruk av personell på tvers av landegrensene, samt mangfold i leverandørkjedene.

President,

Våre tett integrerte samfunn og sterke bånd legger grunnlag for et tillitsbasert forhold både mellom folk og land. Dette er avgjørende for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, som er høyt prioritert i hele det nordiske samarbeidet. Det vil bli videreført som en hovedprioritering i det norske formannskapet. I Nordisk ministerråd pågår arbeid i en rekke sektorer for å styrke kunnskap, nettverk og felles løsninger. Vårt felles mål: at Norden skal være best mulig rustet til å håndtere kommende kriser.

Beredskap og forsyningssikkerhet står sentralt i samarbeidet om fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk. Det er etablert et nordisk partnerskap for matforsyningsberedskap som skal styrke kunnskapsdeling og koordinering mellom landene. Det er satt i gang initiativer for bærekraftig produksjon, ressursforvaltning og konkurransekraft i de blågrønne sektorene, herunder et prosjekt for å styrke rekrutteringen og kompetansehevingen. Alt dette er forutsetninger for at sektorene kan levere mat, drikke og bioressurser.

Arbeidet innenfor helse- og sosialsektoren er viktig for både beredskap og sosial bærekraft. La meg trekke frem et par eksempler fra dette samarbeidsområdet:

  • Antimikrobiell resistens er en alvorlig og økende utfordring. Ministerrådet har derfor etablert et tverrsektorielt nordisk program for å følge opp One Health-ministererklæringen om antimikrobiell resistens fra 2024.
  • Det er satt i gang et prosjekt for å kartlegge hvordan de nordiske landene inkluderer sårbare og utsatte innbyggere i beredskapsplanleggingen. Kartleggingen skal publiseres i slutten av 2026.

President,

Det såkalte Haga-samarbeidet for sivil beredskap og kritisk infrastruktur har vært et viktig samarbeidsforum siden 2009. Det er også en viktig plattform for samordning i NATO, EU og i nordisk-baltisk samarbeid. Det siste året er samarbeidet utvidet med Færøyene, Grønland og Åland. Haga kobles nå tettere til nasjonale totalforsvarskonsepter, med vekt på sivilt‑militært samarbeid, forsyningssikkerhet og robusthet i samfunnskritiske funksjoner.

Nylig undertegnet ministrene med ansvar for forsyningssikkerhet i de nordiske landene og Færøyene, Grønland, og Åland en felles erklæring om bedre tilgang på varer og tjenester i kriser og krig. Konkret vektlegges samarbeid om:

  • videreutvikling av ordninger for vare- og tjenesteflyt i kriser og krig
  • offentlig-privat samarbeid om forsyningssikkerhet og beredskap
  • beredskapslagring og materialberedskap
  • tilgang til kritiske råvarer og strategiske ressurser
  • erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom landene

President,

Klima- og miljøsamarbeidet i Nordisk ministerråd er styrket betydelig de siste årene. Gjennom samarbeidet utvikles felles løsninger og kunnskapsgrunnlag på områder som klimatilpasning, karbonfangst og -lagring, grønn skipsfart, hav, plast, naturbaserte løsninger og sirkulær økonomi.

De nordiske landene har tatt en lederrolle globalt i arbeidet mot plastforurensning, ikke minst i forhandlingene om en ny global avtale mot plastforurensning. Jeg vil her nevne et konkret samarbeid innenfor plastområdet: et prosjekt om bærekraftige alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner i nordisk klima, med særlig vekt på barn og unge. Dette er en viktig sak for regjeringen, for miljøet og hele fotball-Norge.

Et område av særlig interesse for Norge, er det nordiske havsamarbeidet. Havprogrammet handler om bærekraftig forvaltning og bruk av havområdene, forståelse av hva klimaendringene betyr for havområdene i Norden og hvordan vi kan styrke økosystemenes motstandskraft. I 2022 ble det på norsk initiativ vedtatt en statsministererklæring om tettere samarbeid for å fremme bærekraftige hav. Erklæringen har bidratt til å styrke og sette fart i det nordiske havsamarbeidet og vil bli fulgt opp neste år med fokus på havforvaltning, sirkulær økonomi og grønn skipsfart, samt arbeid for bærekraftig bruk av havets ressurser. Vi vil også følge opp den nordiske forpliktelsen gitt under FNs havkonferanse i 2025, med konkrete mål for å fremme bærekraftige akvatiske matsystemer.

President,

Beredskap handler også om kultur, språk, medier og demokratisk motstandskraft. Det nordiske kultursamarbeidet bidrar avgjørende til å styrke nordisk identitet, samhold og integrasjon.

De siste årene har kulturens betydning i krise, krig og totalforsvar fått økt oppmerksomhet. I Ukraina har vi sett hvor avgjørende kulturen er for samfunnets og enkeltmenneskers motstandskraft. Det nordiske samarbeidet på dette området handler både om konkrete beredskapstiltak, som beskyttelse av kulturarv, og om mer tradisjonelle kulturpolitiske temaer som lesing, språk og fellesskap. Dette er viktige bidrag til samfunnets motstandskraft. Et prosjekt verdt å nevne er Hanaholmen Heritage, et nordisk-baltisk program for beredskap og sikring av kulturarv i krise, krig og andre trusselsituasjoner.

På medieområdet er desinformasjon, ytringsfrihet og mediekompetanse sentrale tema. Dette vil vi følge opp under formannskapet, særlig koblet til hovedprioriteringen om demokrati, rettsstat og grunnleggende rettigheter.

President,

Et åpent og inkluderende samfunn forutsetter at grunnleggende rettigheter respekteres og beskyttes. Gjennom samarbeidsprogrammet «Pushing for Progress» står de nordiske likestillingsministrene samlet for å imøtegå motstanden og fremme fortsatt likestilling internasjonalt. FNs kvinnekommisjon er en viktig arena. Det norske formannskapet vil videreføre dette arbeidet og legge vekt på hvordan digitale informasjonsstrømmer påvirker likestilling, holdninger til kjønnsroller og kjønns- og seksualitetsmangfold.

La meg trekke frem noen av de andre innsatsene innenfor likestillingsarbeidet fra den senere tid:

  • Nordisk-baltisk samarbeid har styrket kunnskapsgrunnlaget om kjønnsbasert og æresrelatert vold og om gjennomføringen av Istanbulkonvensjonen om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
  • Det er lagt frem ny kunnskap og økt erfaringsutveksling om skeives levekår i rurale områder, hvor utfordringene er særlig store.  

President,

Utdanning spiller en nøkkelrolle for inkludering, deltakelse og samfunnets motstandskraft. Fremtidens skole og innsats for de minste, samt utdanningens rolle i å styrke demokratisk beredskap og motstandskraft, vil stå sentralt i formannskapet. Regjeringen er opptatt av å sikre en best mulig skole og utdanning. Vi er dypt bekymret for den nedadgående tendensen når det gjelder læringsresultater i hele Norden. Dette vil bli fulgt opp, blant annet gjennom et evalueringsprosjekt som skal gi mer kunnskap om de fallende læringsresultatene i Norden.

Regjeringen ønsker å løfte barn og unges oppvekstsvilkår under formannskapet. Psykiske helseutfordringer, ensomhet og utenforskap, kombinert med sosiale mediers store betydning i hverdagen, gjør det nødvendig å styrke det nordiske samarbeidet på området.

President,

De nordiske landene har i stor grad lignende rettstradisjoner, verdier, samfunnsforhold og utfordringer på justisområdet. Den tette informasjonsdelingen bidrar positivt både i regelverksarbeidet og i det operative arbeidet. Dette gjelder særlig i møte med grensekryssende kriminalitet. Samarbeidet er en god arena for å samordne posisjoner i andre internasjonale fora og styrker Norges posisjon overfor EU. La meg trekke frem noen konkrete samarbeidsprosjekter som viser litt av bredden innenfor justisområdet:

  • Det er startet opp et forskningsprosjekt som skal kartlegge og sammenligne lovgivningen i de nordiske landene innen samfunnssikkerhet og beredskap. Prosjektet skal gi anbefalinger om politiske tiltak og initiativer som kan styrke det nordiske samarbeidet på området.
  • Norge har initiert et prosjekt som skal kartlegge konsekvensene og omfanget av kriminalitet som handelsvare, som ofte involverer mindreårige. Målet er å få en oversikt over iverksatte eller aktuelle tiltak i de nordiske landene for å bekjempe slik kriminalitet og skissere ytterligere tiltak.
  • I 2024 ble det tatt initiativ til dialog mellom de nordiske justisministrene og de største teknologiselskapene, som Meta, Google, Snapchat og TikTok. Siden da har det vært gjennomført flere møter med selskapene. Dialogen pågår fortsatt, og gir mulighet til å drøfte hvordan digitale tjenester misbrukes til kriminalitet.

President,

La meg avslutningsvis knytte noen kommentarer til den pågående prosessen for å se på eventuelle endringer av Helsingforsavtalen – grunnloven for det nordiske samarbeidet. Høsten 2024 mottok de nordiske regjeringene en rekommandasjon fra Nordisk råd om å oppdatere avtalen, og vurdere mer likestilt deltakelse for Færøyene, Grønland og Åland. Regjeringens linje er klar: Vi er åpne for å vurdere om endringer i Helsingforsavtalen, eller andre tiltak, kan bidra til mer likestilt deltakelse. Samtidig er nordisk samhold særlig viktig i den tiden vi lever i. Eventuelle endringer i Helsingforsavtalen må bygge på grundige vurderinger og ivareta landenes ulike konstitusjonelle forhold.

President,

Norden er vårt nærmeste utland, et geografisk, kulturelt og i stor grad språklig fellesskap. De nordiske landene har ulikt utsyn, historisk og geografisk. Vi har forskjellige interesser på flere områder. Men det er ingen andre i verden vi har større samhørighet med enn våre nordiske naboer. Derfor bør vi søke sammen og finne løsninger der samarbeid er i vår felles interesse.

Redegjørelsen viser et utplukk av det nordiske samarbeidet, men favner naturlig nok ikke alt. Hver dag bidrar folk-til-folk-samarbeid og mange enkeltaktører til å holde fellesskapet levende. Jeg vil gi en honnør til alle som styrker den nordiske identiteten og motstandskraften i vår region.

President,

Ved nyttår tar Norge over formannskapene for det nordiske og nordisk-baltiske samarbeidet, samme år som Nordisk råd fyller 75 år. Det er en betimelig påminnelse om de lange røttene i dette samarbeidet – det eldste nålevende regionale samarbeidet i verden – og betydningen av at vi fortsetter å investere i det.