World Antibiotic Awareness Week 12.-18. november 2018:

Vår tid med antibiotika løper ut

I november hvert år arrangeres World Antibiotics Awareness Week for å øke global bevissthet om antibiotikaresistens (AMR) og rette oppmerksomheten på god praksis og fornuftig bruk av antibiotika både til dyr og mennesker.

– Dette er viktig for å unngå videre fremvekst og spredning av antibiotikaresistens, sier landbruks- og matminister Bård Hoksrud. 

Antibiotikaresistens (AMR) er verdens største helsetrussel. Hvert år dør mange hundre tusen mennesker i verden av resistente bakterier. I 2050 forventes om lag 10 millioner mennesker å dø hvert år på grunn av AMR. Resistente bakterier gjør smittsomme sykdommer som tuberkulose og lungebetennelse vanskelig eller umulig å behandle. En rekke kirurgiske inngrep, kreftbehandling og transplantasjoner blir vanskelig, eller lar seg ikke gjennomføre dersom sykehusene ikke kan tilby effektiv infeksjonsbehandling. 

Siden penicillin ble oppdaget i 1928 har antibiotika vært hjørnesteinen i moderne medisin. Vedvarende overforbruk og misbruk av antibiotika til mennesker og dyr har imidlertid ført til fremvekst og spredning av AMR. Ukritisk bruk av antibiotika er et stort problem.

– AMR respekterer verken landegrenser eller artsgrenser. Antibiotikaresistens spres gjennom handel, mat, mennesker dyr og miljø. Bekjempelse av AMR krever derfor en global og flersektoriell tilnærming. For å forhindre eller utsette resistensutviklingen, er det viktig at antibiotika kun blir brukt når det er nødvendig. Mer kunnskap og internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for å løse denne utfordringen, sier landbruks- og matminister Bård Hoksrud. 

Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020

– I Norge er resistensproblemene så langt begrenset, sammenliknet med mange land. Dette er en situasjon vi ønsker å beholde. For å det det til, kreves en innsats på ulike plan, både i Norge og gjennom internasjonalt samarbeid. Dette har vi tatt opp i flere internasjonale sammenhenger, sier Hoksrud. 

Forside: Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015–2020.
Forside: Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015–2020.

Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 2015–2020 angir regjeringens mål for arbeidet de neste årene og tiltaksområder for å oppnå disse målene. Den nasjonale strategien er tverrsektoriell og basert på "Én helse"- prinsippet.

For at antibiotika skal forbli et globalt fellesgode for kommende generasjoner, må hvert land sette seg ambisiøse mål for arbeidet mot resistens.

De overordnede målene i strategien er:

  • redusert og riktigere bruk av antibiotika
  • økt kunnskap om årsaker til utvikling og spredning av resistens
  • Norge skal være en pådriver internasjonalt for utvikling av nye antibiotika og vaksiner

I tillegg har hver sektor sine spesifikke mål for humanhelse, matproduserende landdyr og kjæledyr, fisk og miljø. Målene for hvert av de sektorspesifikke områdene er formulert slik at de er målbare og etterprøvbare.

Friske dyr trenger ikke antibiotika

Forbruket av antibiotika til norske dyr og fisk er svært lavt og synkende. En midtveisevaluering av den nasjonale strategien som nylig er gjennomført, viser at målene vi har satt for matproduserende dyr og kjæledyr langt på vei er nådd. Det er viktig at vi allerede nå igangsetter arbeidet med oppfølging av arbeidet etter 2020.

For å kunne opprettholde vårt lave forbruk av antibiotika, er det grunnleggende å opprettholde den generelt gode helsestatusen hos dyr og lite forekomst av zoonoser (dvs. sykdom som smitter mellom mennesker og dyr). Friske dyr trenger ikke antibiotika!

For at vi skal lykkes med å bekjempe problemet med antibiotikaresistente bakterier, er det helt grunnleggende å jobbe internasjonalt og ut fra tankegangen om at helsen til dyr, mennesker og miljøet henger nært sammen. Norge er, og skal fortsatt være en sterk pådriver i dette arbeidet, sier Bård Hoksrud. 

Én helse-perspektivet

Norge har som eneste land i verden vedtatt en saneringsstrategi for MRSA hos svin som er et samarbeid mellom folkehelse- og veterinære myndigheter, svinenæringen og Veterinærinstituttet. Dette gjør vi for å hindre at svin på sikt skal bli en stor kilde for smitte av MRSA til mennesker, altså ut i fra et «føre var» og et helhetlig én helse-perspektiv. Grisen selv blir ikke syk av å ha disse bakteriene, men konsekvensene for mennesker som blir smittet, kan være store. Denne strategien har så langt vært vellykket, sier landbruks- og matministeren. 

Nyttige lenker: 

Til toppen