Vekst og arbeidsplasser i teknologiens tidsalder

Sillongenkonferansen - Innlandets industrikonferanse 2017.

Talemanus, med forbehold om endringer under framføring.

Statsråd Sanners presentasjon (pdf)

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen!

Vi lever i en spennende tid. Men også i en krevende tid. Norge og verden er i endring.

I mange år gjorde høye oljeinntekter at politikken i stor grad handlet om å gi litt mere til litt flere. Nå har oljeinntektene gått ned. 

Men behovet for velferd går ikke ned. Tvert imot:
Vi har utfordringer med integreringen.
Og ikke minst: Befolkningen øker – og den blir eldre.
Mange kommuner vil oppleve en sterk økning i antall eldre.

Bare for å opprettholde dagens velferdsnivå i 2026 – altså om under ti år – trenger kommunene opptil 60 000 nye årsverk i barnehagene, skolene og helsevesenet.

Det sier seg selv: Vi trenger omstilling.

Hurtig teknologisk endring

I 1980 ble det lagt frem en industrimelding. Der sto blant annet følgende formulering:

"Den teknologiske utviklingen har ytterligere skutt fart. Automatisering og økt anvendelse av avansert datateknikk på stadig flere områder har skapt nye muligheter og utfordringer". 

Ja. De hadde nok rett. Og om den teknologiske utviklingen hadde "skutt fart" i 1980, går det i dag enda mye raskere.

Men sitatet viser oss noe annet: Omstilling har vært hverdagen til norsk industri i lang tid. Vi har erfaring med det og vi har lyktes med det før.

Den fremtiden vi har snakket om lenge har allerede nådd oss.

Digitalisering, automatisering, robotisering, 3D-printing, kunstig intelligens og tingenes internett er en del av virkeligheten i norsk næringsliv i dag.

Jeg var i Bergen tidligere i måneden, og ble blant annet presentert for Digifrid.

Det er kommunens første robot, et program som ivaretar saksbehandleroppgaver tilsvarende 12 årsverk. Dette frigjør arbeidskraft til andre oppgaver.

På Nokios-konferansen i Trondheim i november fikk jeg møte Amelia – som er en kunstig intelligens. 

Hun har mange arbeidsgivere. En av dem er en kommune i London. Der jobber hun med å veilede innbyggere i plan og bygningslov, og svare på andre spørsmål.

Nå jobber hun med å lære seg norsk.

Teknologien endrer seg så raskt at det kan være vanskelig å utarbeide politikk som håndterer dette området.

Selv Amelia måtte erkjenne at det er vanskelig å forutsi fremtiden. På konferansen i november spurte jeg henne om det ville bli hvit jul. Hun kunne ikke svare på det, men påpekte noe smart: Det er lurt å se på fortiden når vi skal mene noe om fremtiden.

Og den siste tids erfaring kan lære oss en del om teknologisk utvikling:

  • Det går fortere enn alle har forutsett
  • Endringene er mer omfattende
  • De omfatter større deler av næringslivet
  • Offentlig sektor utfordres på flere områder

Den nye teknologien gir nye produksjonsmetoder, nye forretningsmodeller. Industriproduksjon og tjenester smelter sammen, og gjør at vi i mange tilfeller kan flytte produksjon hjem igjen fra lavkostland.

Samtidig stilles vi som samfunn overfor vanskelige valg, og store potensielle utfordringer.

Hvis vi ikke klarer å omstille oss i takt med teknologiske og økonomiske endringer, risikerer vi arbeidsledighet, utenforskap og sviktende finansiering av velferden.

Hvis vi lykkes kan vi sikre oss mer verdiskaping og velferd – med mindre klimautslipp.

Roboter overtar

For alle land er automatisering og digitalisering en utfordring. Men for høykostland som Norge medfører det også en større mulighet enn det gjør for mange andre.

Vi har allerede "mistet" mye arbeidsintensiv industri til lavkostland.

Teknologien gir oss mulighet til å trygge dagens arbeidsplasser, vinne noen av dem tilbake, og ikke minst: Skape nye.

  • Robotisering og automatisering av produksjonen har fått mye av æren for at det fortsatt produseres stoler og sofaer med Ekornes-­logo i Norge.
  • Sveiserobotene og automatisering gjør at Kleven verft produserer mer på Ulsteinvik enn før robotiseringen startet. Automatiseringskompetanse fra Raufoss var medvirkende til dette.
  • Sapa på Magnor utkonkurrerte Kina med smart produksjon. 

Flagger hjem

Utviklingen er i gang. Flere bedrifter flagger hjem, som VG skrev om for få uker siden.

Hunton flytter tilbake produksjon fra Polen til Gjøvik. Automatiseringen gjør det lønnsomt, men gir også 40-60 nye arbeidsplasser. Godt samarbeid med kommunen bidrar til gode løsninger.

Neumann Aluminium flytter hjem produksjon fra Kina - til Raufoss.

Regnestykkene endrer seg med teknisk utvikling og med nye produksjonsløsninger.

Her i Raufoss-området er dere ledende i landet på å se mulighetene.

"Norgesmester i produktivitet" ser jeg det står i en artikkel på NCE Raufoss sine nettsider. Dette viser for meg at den langsiktige klyngesatsingen på Raufoss har hatt virkning.

Dette tar vi med oss når vi skal evaluere klynge-programmet.

Universitetsreformen har fått NTNU til Gjøvik, og dermed en fot inn i det gode industrimiljøet rundt Raufoss.

Dette gir spennende muligheter. Om kort tid kommer stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter. Der vil regjeringen legge enda sterkere vekt på samspillet mellom by og distrikt.

Regionene blir viktigere. Jeg tror Norge kan la seg inspirere av EUs initiativ for smartere regionale utviklingsstrategier, såkalt smart spesialisering. 

Spesialisering gjør det mulig å konkurrere i et globalt marked, men kan også gi sårbarhet ved konjunktursvingninger eller teknologiske endringer. De som satset kun på produksjon av filmruller, sliter i dag.

Klynger

I klynger som NCE Raufoss stimulerer vi til tettere samarbeid mellom bedrifter, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøene.

Jeg tror klyngeprogrammet med ARENA, NCE og GCE, har hatt stor betydning for norsk næringsliv. Vi har fått en sterkere kultur for deling og samarbeid, mellom bedrifter og mellom bedrifter og offentlige aktører.

NCE-klyngene har vært synlige i internasjonale markeder. Men mest av alt har NCE-ene en sterk rolle i de regionene de tilhører.

Innovasjonen blir bedre. De byregionene som i dag opplever vekst, har ofte en klynge i umiddelbar nærhet.

For få år siden så vi en todeling i næringslivet. I oljefylkene gikk det så det suste, andre slet fordi kostnader og kronekurs var høy.

I 2012 skrev Norsk Industri at man forventet enda sterkere todeling av norsk økonomi.

Men oljeprisfallet snudde dette. I dag ser har todelingen nesten motsatt fortegn. Industrien gjør det bedre, hjulpet av lavere kronekurs og et mindre presset arbeidsmarked. De oljetunge fylkene i større grad har merket fallet i oljepris.

Innlandet har også noen utfordringer. Flere steder er det lavt folketall og tynne næringsmiljøer.

Men flere sterke næringsmiljøer, og tilknytningen til blant annet NTNU, gjør at jeg er optimist på landsdelens vegne.

Raufoss-miljøet kjenner både oppturer og nedturer, og har omstilt seg flere ganger. Men kjernen – en sterk industriell kultur og kompetanse – har vært en rød tråd.

Gjennom smart spesialisering skal næringsmiljøene "oppdage" de nye mulighetene i næringer som er beslektet med kjernevirksomheten.

Et eksempel på det finnes også her i området. Med egen kompetanse på lettmetall fant man sammen med og mikroelektronikkmiljøet i Vestfold. Resultatet ble smarte kraftmaster. Denne typen kobling av kunnskap kommer ikke av seg selv – man må se mulighetene i andres kompetanse.

Dere har klart å utnytte kunnskapen om automatisering og materialer til så ulike områder som gassflasker og bilfelger.

Dere viser vei for andre deler av Norge som står foran tøffe omstillinger: Vær tydelig på hva man kan godt. Så kan man skaffe seg flere ben å stå på – basert på eksisterende sterke sider.

Norge langt framme digitalt

For å lykkes må vi henge med digitalt. Utgangspunktet er godt.

Vi scorer godt internasjonalt. Denne EU-undersøkelsen viser at vi ligger nesten øverst i digitalt nivå i Europa, rett bak Danmark. Men det som kanskje er enda viktigere: Vi har høy fart i digitaliseringen, langt raskere enn de andre i landene i toppen. Derfor er vi i kategorien som "løper foran" i digitaliseringen.

Undersøkelser viser dessuten at nordmenn er langt mer positive til digitaliseringen av offentlig sektor enn innbyggere i mange andre land.

Digital agenda

Vi trenger å holde trykket oppe. IKT en stadig større rolle i samfunnet:

  • Fra 1995 til 2005 sto IKT for 30% av produktivitetsveksten i norsk økonomi.
  • Mellom 2006 og 2013 sto IKT for 50% av produktivitetsveksten.

Den teknologiske utviklingen vil trolig føre til at maskiner i økende grad overtar mer avanserte arbeidsoppgaver og ikke bare "mekaniske" rutineoppgaver som fram til nå.

Dette øker behovet for omstillinger og fleksibilitet i arbeidsmarkedet.

I offentlig sektor handler digitalisering om å gi innbyggere og næringsliv bedre tjenester og en enklere hverdag. Men også for å få en mer effektiv offentlig sektor, som omtalt i Digital Agenda.

Etter mange års investeringer merker vi effektene:

Innføring av digital løsning for bostøtte kan frigjøre rundt 50.000 timeverk i året i norske kommuner. Med digitalt startlån blir det til sammen bruk for 90.000 færre timeverk.

Men det er ikke nok med beregnede gevinster. Vi må også greie å hente dem ut.

Det har vi for alvor begynt med nå:
I statsbudsjettet for 2017 henter vi inn nesten 200 millioner kroner fordi statlige etater sparer portokostnader på å sende digital post.

Dette er penger som vi kan bruke til flere lærere, sykepleiere og politifolk. Eller nye investeringer.

I 2017 foreslår vi å bevilge om lag 1,2 milliarder kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak.

Leverandørutviklingsprogrammet

Et område hvor vi kan tenke nytt er offentlige anskaffelser.

En spennende grep er programmet for leverandørutvikling, som drives av NHO, KS og Difi i fellesskap.

Programmet gir praktisk bistand til innovative anskaffelser.

I stedet for å resirkulere gamle kravspesifikasjoner skal man involvere leverandørene og høre hvilke løsninger de kan finne for det offentliges behov.

Det gjør at flere leverandører deltar i konkurransene, og at offentlig sektor får nye løsninger.

Stavanger kommune er et godt eksempel. Kommunen ønsket å sentralstyre driftsanlegg for kommunens bygg.

Men prosjektet ble lagt på is. Innleide konsulenter mente det ble for komplisert. Prisen var anslått til 40 millioner kroner. 

Gjennom Leverandørutviklingsprogrammet oppdaget kommunen en løsning som kunne koble sammen de eksisterende driftsanleggene.

Prisen ble bare en brøkdel – 1,2 millioner kroner! I tillegg regner de med å spare mellom 9 og 24 millioner i redusert energibruk.

Innovative anskaffelser

Løsningen kom fra bedriften F5 IT, som før hadde nesten hele sin omsetning fra oljesektoren.

F5 ville ha flere ben å stå på, og oppdaget utlysningen fra Stavanger kommune.

Selskapet hadde aldri levert noe lignende. Men de hadde jobbet mye med løsninger som henter informasjon fra sensorer og systemer i oljebrønner, og som samler informasjonen i én løsning. Å gjøre det samme på land måtte de vel greie?

Nå har selskapet gått fra 17 til 60 ansatte og de planlegger å ansette enda flere.

Noen har lurt på hva bedriftens navn kom av. F5?

Svaret ligger nettopp i det digitale:

På en pc er tasten F5 tasten for å "oppdatere". Og nettopp behovet for å oppdatere seg er et godt bilde også på fremtiden.

Nye muligheter fra digitalisering

For å vinne frem i den internasjonale konkurransen må vi hele tiden oppdatere oss.

Teknologien vil endre norsk industri. Kombinasjonen av sensorteknologi, stordata, 3D-printing og nye materialer gir helt nye muligheter.

Kongsberg Gruppen har en offensiv holdning. De har opprettet et eget datterselskap, Kongsberg Digital, som tar sikte på å bli ledende innenfor den digitaliserte industrien. De investerer blant annet i bedriften eSmart Systems i Halden.

Med ny digital teknologi til innsamling, analyse og visualisering av stordata, har eSmart Systems vokst til over 60 ansatte siden starten i 2013.

Trender

Men digitale bedrifter i dag er ikke eneste svar på utfordringene fremover. Vi vil også slite med å skaffe nok kompetanse. Prognosene viser at hver fjerde IT-jobb kan bli stående ubesatt i 2030.

Regjeringen bevilger derfor penger til flere studieplasser innen teknologi og informatikk, og til rekrutteringsstillinger for forskere.

Men vi må også skape interesse for IKT og teknologi tidlig. Regjeringen har derfor satt i gang et pilotprosjekt med 150 ungdomsskoler som tilbyr koding som valgfag.

Aller helst burde vi starte enda tidligere. Men det er vanskelig å finne lærere som kan undervise i koding. I Oslo har de derfor gått nye veier. Interesserte ungdomsskoleelever får delta i et treningsprogram for å bli kodelærere for 4. klassinger.

Regjeringen vil ha en offensiv satsing på innbyggernes kompetanse, med tre viktige elementer:

  • Tidlig introduksjon av IKT i skolen
  • Tilpassede utdanningstilbud
  • Fortløpende etterutdanning på arbeidsplassen

Det skal gi grunnlag for innovasjon – og hva vi skal leve av når oljeinntektene går nedover.

Derfor er det ekstra hyggelig – og viktig – å være her.

I 2014 vant Sintef Raufoss Manufacturing og vertskommunen Vestre Toten kommune prisen for årets innovasjonsmiljø.

Slik utvikler vi og bruker kompetansen i landet for gode tjenester, for vekstkraft og for gode arbeidsplasser. Det skal vi få til!

Takk for meg så langt, og lykke til med konferansen og fremtiden!