Viktig å bruke nærmiljøet for å nå ut til innvandrergrupper med koronainformasjon

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

Økt smitte og mange syke i deler av innvandrerbefolkningen har skapt bekymring for om viktig informasjon om koronaviruset når frem og blir forstått. Nå viser en ny rapport at det er mange tiltak som treffer, og at nøkkelen er direkte kommunikasjon, dialog i nærmiljøet og tett samarbeid med lokale ressurspersoner og organisasjoner.

– Mange stoler jo mer på folk fra nærmiljøet sitt eller venner og familie. Det handler både om tillit og forståelse: Tillit fordi man ofte stoler mer på folk fra nærmiljøet sitt, og forståelse fordi én til én-kommunikasjon fra organisasjonene er mer tilpasset folks situasjon. Samarbeidet vårt med frivillige organisasjoner er derfor helt avgjørende for at vi skal nå ut med informasjon til de som trenger det, sier kunnskaps- og integreringsminister fra Venstre, Guri Melby.

Regjeringen har brukt mer enn 45 millioner på slike tiltak hittil i pandemien og har nylig foreslått ytterligere 20 millioner til målrettede informasjonstiltak.

Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR har sett på erfaringer med informasjonstiltak om Covid-19 nasjonalt og lokalt. De har spesielt undersøkt tiltak overfor innvandrere i bydel Gamle Oslo og bydel Bjerke i Oslo. De skulle også forsøke å identifisere miljøer man ikke har nådd godt nok frem til og foreslå hva som bør gjøres for å nå dem i fremtiden.

Treffer bedre med målrettede tiltak

Funnene viser at informasjonstiltakene høsten 2020 er blitt mer målrettet mot de utsatte gruppene, og at myndighetene bruker mer direkte kommunikasjon og dialog enn ved starten av pandemien.

– Rapporten viser at direkte kommunikasjon fra lokale ressurspersoner har betydning for å spre informasjon til personer med innvandrerbakgrunn, sier Libe Rieber-Mohn, direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som har bestilt rapporten.

Smitten gikk ned med tilpasset informasjon

Rapporten viser at det er flere lokale tiltak som når fram til målgruppene. Smitten blant somaliere gikk for eksempel ned etter ambassadørprosjektet i Bydel Gamle Oslo. Her samarbeidet ressurspersoner fra innvandrergruppene med bydelen som formidlere av informasjon inn i eget miljø. I tillegg bidro også arbeidet til flere andre lokale organisasjoner til at smitten ble redusert.

– For å holde smitten under kontroll må vi nå ut til alle, også til grupper som ikke behersker norsk eller bruker andre informasjonskanaler. Derfor har vi siden mars i fjor jobbet spesielt med informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. Mange innvandrerorganisasjoner viser stort engasjement og samarbeider tett med kommuner og bydeler om å få informasjonen ut. Rapporten viser at direkte kommunikasjon i nærmiljøene fungerer godt, og vi kommer til å styrke dette arbeidet ytterligere, sier Melby.

Toveiskommunikasjon og formidling på eget språk og i egne kanaler er best

Alle organisasjonene forskerne har snakket med, legger vekt på fordelen med direkte kommunikasjon med én eller få deltakere. Det gjør det lettere for folk å spørre om det de lurer på og bydelene og organisasjonene får vite om nye behov for tiltak, hvorfor informasjonen ikke når fram til alle, og hva de må gjøre for å nå bedre frem.

Forskerne peker på at selv godt integrerte innvandrere setter pris på å få informasjon på eget språk, fordi det bidrar til å øke forståelsen av innholdet.

Tett kontakt med de utsatte miljøene er derfor helt sentralt for å treffe rett. For eksempel bruker mange somaliere WhatsApp ungdom bruker Instagram mye, og noen kommuniserer på SMS og Viber. Mange hører på innvandrerradioen når det er sendinger på eget språk, mens noen trenger informasjon direkte på telefon eller ved fysiske møter.

Økt livskvalitet og normalisering

Flere av tiltakene bydelene og sivilsamfunnet gjennomfører, bidrar til å styrke livskvalitet og gjøre hverdagslivet lettere for sårbare grupper under pandemien. Dette gjelder spesielt nærmiljøtiltakene hvor  turgåing brukes som arena for å få fram bekymringer knyttet til pandemien og informasjonsformidling, og tiltak tilpasset målgruppenes utfordringer i hverdagen.

Informasjonen når bedre fram når:

  • Informasjonstiltakene er relevante for målgruppenes egen livssituasjon og hverdagsliv.
  • Tiltakene viser muligheter for hvordan man kan opprettholde livskvalitet selv om restriksjonene gir begrensninger i hverdagen.
  • Den som formidler informasjonen og informasjonskanalen man bruker, har troverdighet og tillit i målgruppen.
  • Man bruker målgruppenes språk, der både enkelt og klart språk og kulturforståelse er ivaretatt.
  • Informasjonen har et tydelig budskap som ikke kan misoppfattes, og legger vekt på kulturforståelse ved bruk av begreper.

Rapporten er en del av et prosjekt som forskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har gjort på oppdrag fra IMDi. Hovedrapporten blir publisert i midten av mars.