Vil endre reglene om barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år

For å få et enklere, mer rettferdig og effektivt regelverk, fremmer regjeringen sak for Stortinget om endringer i reglene om barnebidrag og bidrag etter 18 år.

Forslagene til endringer er en del av en helhetlig gjennomgang av reglene om barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år i barneloven med forskrifter. Den samlede gjennomgangen har resultert i forslag til endringer i både lov og i forskrift.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) mener dagens ordningen kan gi urimelige utslag.

- Hovedmålet vårt med forslagene er å gjøre barnebidragsordningen bedre, mer treffsikker og mer rettferdig, slik at bidragene blir mer i overensstemmelse med hva som ses på som rimelig, sier Solveig Horne.

Statsråden understreker at det er viktig at bidragsordningen oppfattes å være i tråd med lovens intensjon. Forslagene som nå legges frem har fått bred støtte i høringen.

- Bidragene etter 18 år blir gjerne høyere fordi barnetrygden opphører og ikke lenger trekkes fra ved beregning av bidrag. I tillegg blir det ofte mindre avtalt samvær mellom bidragsforelder og ungdom mot slutten av tenårene, slik at samværsfradrag faller bort. Forslagene vil bidra til at ordningen oppleves mer i samsvar med formålet, sier Horne.

I regjeringsplattformen står det at regjeringen skal gjennomgå bidrags- og støtteordninger knyttet til omsorg for barn for å utvikle et enklere og mer rettferdig regelverk. Regjeringen har med utgangspunkt i dette vurdert endringer i bidragsregelverket. Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal gjennomgå det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til barnefamiliene. Utvalget skal levere sin utredning våren 2017.

- Det er foreldrenes ansvar å forsørge barna sine under vanlig skolegang. Det er derfor viktig å opprettholde ordninger som bidrar til at ungdom fullfører videregående opplæring, samtidig som ungdoms arbeidsinntekt ved siden av skolen skal gis noe større betydning ved utmålingen av størrelsen på bidraget enn i dag, sier Horne.

Hindre misbruk
Regjeringen foreslår å gi NAV adgang til å innhente nødvendige opplysninger fra utdanningsinstitusjoner om ungdommens elevstatus, og også nødvendige opplysninger om studieprogresjon.

- En slik adgang gjør det mulig å undersøke påstander om at ungdommen har avsluttet skolegangen. Dette forslaget kan motvirke misbruk av ordningen og virke konfliktdempende. Samtidig vil det forenkle saksbehandlingen, sier Horne.

Utvidet motregningsadgang
Dersom partene i en bidragssak søker om endring av et fastsatt bidrag, skal det fastsatte bidraget betales inntil nytt bidragsbeløp fastsettes. Det kan ta tid før saken er ferdigbehandlet, og den bidragspliktige kan dermed i mellomtiden ha betalt for mye barnebidrag.

I dag er det bare adgang for den bidragspliktige til å motregne i framtidige barnebidrag når barnebidraget settes ned etter endring og midlertidig vedtak, men ikke når bidraget settes ned etter klage eller når et tidligere avtalt bidrag blir satt ned av NAV etter søknad fra en av partene. Dersom foreldrene ikke blir enige om et direkte oppgjør seg imellom, er en bidragspliktig som har betalt for mye henvist til å innkreve det for mye betalte gjennom namsmannen.

- Dette kan oppfattes som urimelig og tungvint, i tillegg til at innkreving gjennom namsmannen er tids- og kostnadskrevende. Derfor foreslår vi at motregningsadgangen skal utvides til også å omfatte motregning etter klage og når et tidligere avtalt bidrag blir satt ned av NAV etter søknad fra en av partene. Dette vil gi en bidragspliktig som har betalt mer av barnets underhold enn det han eller hun var pliktig til, en enkel og effektiv måte å få dekket sitt utestående krav på, sier Horne.

Barnets inntekt trekkes fra
Et av forslagene til endringer i forskrifter er blant annet at ungdoms arbeidsinntekt ved siden av skolen skal gis noe større betydning ved utmålingen av størrelsen på bidraget enn i dag. Det foreslås at en fjerdedel av barnets inntekt over 68 850 skal gå til fradrag i det fastsatte bidraget. Den andre fjerdedelen tilgodeses den andre forelderen fordi barnets kostnader skal deles mellom begge foreldrene. Departementet arbeider med oppfølgingen av forslagene til forskriftsendringene.

- Det er rimelig at inntekten til ungdom over 18 år får noe større betydning når den er av en viss størrelse, enn for yngre barn. Ungdom er ved fylte 18 år unge voksne, og gis med forslaget et noe større ansvar for sin egen forsørgelse. Jeg mener vi kan stille noe økt krav til selvforsørgelse til ungdom over 18 år når de har egen inntekt, uten at det vil gå ut over den normale studieprogresjonen i videregående opplæring, sier Horne.

Skjermer dem med barnetillegg
Regelen i forskrift om at barnebidraget ikke skal settes lavere enn utbetalt barnetillegg, skal ikke lenger anvendes der den bidragspliktige har barn med delt bosted og mottar barnetillegg.

- Denne typen saker oppstår sjelden, men utslagene er uheldige. Forslaget ivaretar de som mottar en offentlig ytelse hvor barnetillegg inngår, for eksempel uførepensjon, og hvor barnet har delt bosted, sier Horne.

Prop. 58 L (2016-2017) Endringer i barnelova (barnebidrag og bidrag etter 18 år), omfatter følgende forslag til endringer:

  • Forslag om at det bør innføres en lovhjemmel som gir NAV adgang til å innhente informasjon fra utdanningsinstitusjoner. Dette vil effektivisere saksbehandlingen og motvirke misbruk av ordningen.
  • Forslag om at motregningsadgangen bør utvides til også å omfatte motregning etter klage og der et tidligere avtalt bidrag blir satt ned etter søknad fra en av partene. Dette vil gi en bidragspliktig som har betalt mer av barnets underhold enn det han/hun var pliktig til, en enkel og effektiv måte å få dekket sitt utestående krav på.

Forslag til forskriftsendringer som vil bli fulgt opp av departementet:

  • Forslag om at skoleelevens egen inntekt skal gis større betydning for bidraget. Dette vil bidra til at bidraget kan bli lavere, særlig der ungdom har høy inntekt.
  • Forslag om at regelen om at bidraget ikke skal settes lavere enn utbetalt barnetillegg, ikke lenger skal gis anvendelse ved delt bosted. Forslaget hindrer urimelige utslag for bidragspliktige med delt bosted.
  • Forslag om at bidragsevnevurderingen skal tilpasses den nye trinnskatten trinn 3 og 4, som erstatter den tidligere toppskatten.
  • Forslag om at det bør innføres en adgang til å fastsette gebyr i enkelte utenlandssaker. Dette vil bety større likebehandling av bidragssakene uavhengig av om det er nasjonale eller internasjonale saker, samtidig som foreldrenes felles ansvar for private avtaler også tydeliggjøres for utenlandssakene.
  • Forslag om at det bør gjøres unntak fra automatisk justering av barnebidrag i enkelte utenlandssaker.