Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for fire regionale helseføretak (RHF) og fleire underliggjande etatar og verksemder.

Nedanfor kan du lese meir om ansvarsområda til departementet. 

Departementet har ei sentral rolle i å fremje digitalisering i helse- og omsorgssektoren og sikre at tiltaka er i tråd med måla for utvikling av tenestene. Tiltaka omfattar mellom anna digital samhandling, som Pasientens legemiddelliste, Helseteknologiordninga, digitale tenester for innbyggarar og helsepersonell, betre tilgang til og bruk av helsedata til forsking og analyse, kunstig intelligens, digital tryggleik, det europeiske helsedataområdet og anna internasjonalt samarbeid.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for etatsstyringa av Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for medisinske produkt, Direktoratet for strålevern og atomtryggleik, Statens helsetilsyn, Bioteknologirådet, Norsk pasientskadeerstatning, Nasjonalt klageorgan for helsetenesta og Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstenesta.

Departementet har òg ansvar for eigarstyringa av dei regionale helseføretaka (RHF), Norsk helsenett SF og Vinmonopolet AS.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fastsetje nasjonale folkehelseutfordringar som grunnlag for ein samordna folkehelsepolitikk. Betre folkehelse gjer at folk lever lenger og har fleire år med god helse. Det reduserer risikoen for sjukdom og jamnar ut sosiale helseforskjellar. 

Departementet har mellom anna ansvar for område som tobakksførebygging, fysisk aktivitet, alkohol- og narkotikapolitikk, ernæring, mattryggleik og trygt drikkevatn, miljøretta helsevern, smittevern og strålevern, samt tilhøyrande lovområde. 

Helse- og omsorgsdepartementet har det nasjonale ansvaret for helseberedskapen og for arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i tråd med krava i instruks om samfunnstryggleik og sikkerheitslova.

Dette blir mellom anna tatt vare på gjennom systematisk arbeid og utvikling av regelverk, som helseberedskapslova, overordna planverk, som Nasjonal helseberedskapsplan, budsjett- og tilskotsforvaltning, leiing, organisering, kompetanseutvikling og styring av forvaltninga og føretaka, inkludert dei regionale helseføretaka og Norsk helsenett SF, samt tilsyn.

Departementet leier Helseberedskapsrådet. Det er òg etablert utval for særskilde risikoområder. 

  • Utval for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid
  • Utval for digital tryggleik og beredskap
  • Utval for forsyningstryggleik og beredskap for medisinske produkt
  • Utval for smittevernberedskap
  • Utval for vassforsyningsberedskap
  • Kriseutvalet for atomberedskap, leia av Direktoratet for strålevern og atomtryggleik.

Departementet har ansvar for helselovgivinga, mellom anna pasient- og brukarrettigheitslova, spesialisthelsetenestelova, helse- og omsorgstenestelova, psykisk helsevernlova, tannhelsetenestelova og folkehelselova.

Enkelte tenester har eigne lover, som abortlova, transplantasjonslova og bioteknologilova. Særlege plikter for helsepersonell er fastsette i helsepersonellova. Statsforvaltarane og Statens helsetilsyn fører tilsyn med helse- og omsorgstenesta etter helsetilsynslova.

Noreg har eit omfattande internasjonalt helsepolitisk engasjement gjennom samarbeid i EU/EØS, FN/WHO, OECD, Europarådet, Nordisk ministerråd og nordområda.

Samarbeidet med EU er prioritert, og Helse- og omsorgsdepartementet har ei brei EU/EØS-portefølje. Vi samarbeider med EU om mattryggleik, ernæring, legemiddel, digitale helsetenester og folkehelseutfordringar som tobakk, ikkje-smittsame sjukdommar, kreft og psykisk helse.

Helseberedskap er viktig, og regjeringa arbeider for å knyte Noreg til EUs helseberedskapssamarbeid. Departementet deltar i fleire EU-program, mellom anna EU4Health, UCPM og Horisont Europa.

Noreg har inngått bilaterale avtalar med Tyskland, Frankrike og Ukraina på helseområdet. Målet er å styrkje samarbeidet, mellom anna om helseberedskap og felles utfordringar i helsesektoren.

Noreg er medlem av WHOs styre frå 2024 til 2027 og har publisert ein eigen strategi for dette. WHO er FN sin helseorganisasjon og spelar ei viktig rolle i arbeidet med globale helseutfordringar, normer, standardar og krisehandtering. Noreg prioriterer styring, universell helsedekning og beredskap i helse- og humanitære kriser.

Kommunane har ansvar for tenestetilbodet til personar som treng helse- og omsorgstenester. Dei største brukargruppene er eldre. I yngre aldersgrupper er dei største brukargruppene personar med nedsett funksjonsevne og personar med psykiske helseproblem eller rusmiddelproblem.

Helse- og omsorgstenestene i kommunane skal gi folk tryggleik for at dei får nødvendig helsehjelp der dei bur eller oppheld seg. Fastlegane er ein viktig del av dette tilbodet, saman med mellom anna legevakt, helsestasjonar og skulehelseteneste, fysioterapi, heimebaserte tenester og sjukeheim.

Befolkninga skal ha god tilgang til sikre og effektive legemiddel. Det offentlege dekkjer det meste av utgiftene til reseptpliktige legemiddel. Omsetjingskjeda for legemiddel er gjennomregulert. Apoteka sørgjer for at pasientane får utlevert legemidla saman med viktig informasjon om rett bruk.

Hjelp til personar med psykiske plager og lidingar blir gitt dels gjennom den kommunale helse- og omsorgstenesta, dels gjennom spesialisthelsetenesta og dels gjennom frivillige tilbod utanfor den offentlege helsetenesta.

Kommunen skal sørgje for at personar med psykiske plager og lidingar får nødvendige helse- og omsorgstenester. Spesialisthelsetenesta skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetenester til alle som treng det, når dei treng det, uavhengig av alder, kjønn, bustad, økonomi og etnisk bakgrunn.

Om ein person har rett til nødvendig helsehjelp frå spesialisthelsetenesta er ei medisinskfagleg vurdering. Det er behandlingsstaden som tar i mot tilvisinga, som vurderer dette.

Hjelp til personar med rusmiddelproblem blir gitt dels gjennom den kommunale helse- og omsorgstenesta, dels gjennom spesialisthelsetenesta, og dels gjennom ideelle tilbod utanfor den offentlege helsetenesta.

Kommunen skal sørgje for at personar med rusmiddelproblem får nødvendige helse- og omsorgstenester og andre velferdstenester, mellom anna sosiale tenester.

Dei regionale helseføretaka skal sørgje for at personar med rusmiddellidingar som har rett til spesialisthelsetenester får tilbod om tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB). TSB omfattar både akutte tenester, avrusing, polikliniske og ambulante tenester og døgntenester.

Spesialisthelsetenesta omfattar sjukehus, poliklinikkar, legespesialistar, ambulanseteneste og anna. Ansvaret for spesialisthelsetenesta er lagt til dei fire regionale helseføretaka (RHF), som staten eig gjennom Helse- og omsorgsdepartementet.

Spesialisthelsetenester blir ytte i sjukehus og av privatpraktiserande spesialistar og klinikkar. Dei regionale helseføretaka (RHF) skal sørgje for spesialisthelsetenester til befolkninga, enten gjennom sjukehus dei eig og som er organiserte som helseføretak, eller gjennom avtalar med private tenesteytarar.

Barn og unge har rett til gratis tannhelsehjelp frå den offentlege tannhelsetenesta fram til og med det året dei fyller 18 år. Deretter har dei rett til tannhelsetenester frå den offentlege tannhelsetenesta mot 25 prosent eigendel fram til det året dei fyller 28 år.

Nokre andre grupper i samfunnet har òg rett til gratis tannhelsetenester frå den offentlege tannhelsetenesta. Dette gjeld først og fremst personar med utviklingshemming, personar som får heimesjukepleie i eit visst omfang, bebuarar i sjukeheim, innsette i fengsel og enkelte grupper rusmiddelavhengige. 

I tillegg yter folketrygda stønad til å dekkje utgifter til undersøking og behandling hjå tannlege ved 15 nærare definerte tilstandar.