Historisk arkiv

Fakta om kriminalomsorgen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Fakta om kriminalomsorgen

Hva er kriminalomsorg?

Kriminalomsorgen består av kriminalomsorg i anstalt – fengselsvesenet, kriminalomsorg i frihet – friomsorgen, kriminalomsorgens utdanningssenter – KRUS og kriminalomsorgens IT-tjeneste – KITT.

Hovedmål for kriminalomsorgen

Organisering av kriminalomsorgen

Ny organisering fra 01.01.2000

Fakta om kriminalomsorg i Norge

  • Friomsorgen
  • linkintHoveddelkrimOrganisasjonskart/oversikt
  • linkintHoveddel1friRessurser
  • linkintHoveddel1tilsNye tilsyn og samfunnstjenester
  • linkintHoveddel1tilsFengsel og tilsyn – fordelt på alder og kjønn

Kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen består av kriminalomsorg i anstalt - fengselsvesenet, kriminalomsorg i frihet - friomsorgen, kriminalomsorgens utdanningssenter - KRUS og kriminalomsorgens IT-tjeneste - KITT.

Fengselsvesenet og friomsorgen gjennomfører de strafferettslige reaksjoner som blir idømt av domstol og fastsatt av påtalemyndighet. Kriminalomsorgens utdanningssenter er kompetansesenter for kriminalomsorgsetatene og har blant annet ansvar for etatsutdanningen i fengselsvesenet. Den sentrale etatsledelse ligger i Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen / Fengselsstyret .

Tilknytting og oppgaver



Fengselsvesenet

Fengselsvesenet gjennomfører ubetinget fengselsstraff og sikring i anstalt slik at frihetsberøvelsen gir minst mulig uheldige virkninger. Samtidig arbeider fengselsvesenet for å tilbakeføre den innsatte til en kriminalitetsfri tilværelse ved løslatelse. Etaten benytter et bredt soningstilbud fra lukkede anstalter og avdelinger med svært høyt sikkerhetsnivå til åpne anstalter, frigangshjem, behandlingsinstitusjoner og hybelhus. Soningen er progresjonsrettet, dvs den innsatte går mot gradvis mer frihet.

Friomsorgen

Kriminalomsorg i frihet administrerer straffereaksjoner som fullbyrdes utenfor fengsel, dvs samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn eller med promilleprogram, videre fører etaten kontroll med at lovbryter overholder særvilkår som domstol, påtalemyndighet eller fengselsmyndighet pålegger vedkommende. Etaten utfører personundersøkelser til bruk i straffesaker, bistår domfelte som er stilt under tilsyn, yter bistand til innsatte i fengsler uten egen sosialtjeneste og fører tilsyn og kontroll med personer på frisikring. Friomsorgen koordinerer og formidler kontakt mellom domfelte og samfunnets hjelpeapparat Etaten har 54 hybelhusplasser til disposisjon for blant andre tilsynsklienter og innsatte som soner etter fengselsloven § 12.

Kriminalomsorgens utdanningssenter

Kriminalomsorgens utdanningssenter, KRUS, gir etatsutdanning til tilsatte i fengselsvesenet og etterutdanning til tilsatte i fengselsvesenet og friomsorgen. Grunnutdanningen er bygget opp som en to-årig aspirantutdanning. Det første året består av praktisk/teoretisk opplæring. Siste året består hovedsakelig av teori med utstrakt bruk av prosjektorientert undervisning.

Kriminalomsorgens IT-tjeneste

Kriminalomsorgens IT-tjeneste, KITT, har ansvar for utvikling, innføring og tilpasning av EDB-baserte informasjonssystemer i kriminalomsorgen. Enheten ivaretar også brukerstøtte, drifts- og vedlikeholdsoppgaver.

Forvaltningssamarbeid

Kriminalomsorgen benytter tjenester fra andre offentlige etater for å sikre de straffedømte de samme rettigheter og tilbud som andre innen for eksempel helse- og undervisningsområdet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ansvaret for til undervisningstilbudet til straffedømte under soning. Fengselshelsetjenesten er organisert under fylkeslegen, mens deler av sosialtjenestetilbudet til innsatte og tilsynsklienter blir gitt av det lokale sosialkontor på hjemstedet til den straffedømte. Hoveddelen av bibliotektjenesten i fengslene dekkes av budsjettet til folkebibliotekene. Arbeidsmarkedsetaten tilbyr arbeidstreningsopplegg og bistår med å få den tidligere domfelte over i lønnet arbeid.

Hovedmål for kriminalomsorgen

Gjennomføre de reaksjoner som fastsettes av påtalemyndigheten eller besluttes av domstol straks de er rettskraftige.

Legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster.

Organisering

Kriminalomsorgen er til og med år 2000 organisert med den sentrale ledelse i Justisdepartementet og et fengselsvesen som består av fem landsfengsler og fire fengselsdistrikter med 36 lokalanstalter under seg og en friomsorg med hovedkontor i hvert fylke, unntatt Oslo som har tre hovedkontorer. Friomsorgen har 26 underkontorer og 4 hybelhus.








Virksomhet

Fengselsvesenet

Ressurser

Bemanningen i fengselsvesenet utgjorde per 01.03.1999 2755 årsverk. Aktuell soningskapasitet i 1999 var på 2818 plasser. (120 plasser var midlertidig stengt pga oppussing, mv.) Kapasiteten ble utnyttet med 86 prosent, det er en bedring på 3 prosent fra året før. Fengselsvesenets budsjett for 1999 var på vel 1289 millioner kroner.

Innsettelse

11 165 personer ble satt inn i fengsel i løpet av 1999, antallet har vært forholdsvis stabilt de siste år. 864 av de nyinnsatte var kvinner, dvs 8%, og 10301 var menn. 487 av kvinnene ble satt inn til domssoning og 298 til varetekt. Av mennene ble 5969 satt inn til domssoning og 3 599 til varetekt. 6 menn og 3 kvinner ble satt inn på sikring. 716 menn og 78 kvinner ble satt inn for bøtesoning.

Totalt antall innsatte i løpet av 1999 var 13 188.



Varetekt

Antall nyinnsettelser i varetekt økte med 3 prosent fra 1998 til 1999, dvs 37 % av nyinnsettelsene var i varetekt. Dette utgjorde 3 987 personer. Varetektstandelen av de innsatte utgjorde 24 % 626 personer, andelen er lik det den var året før. Gjennomsnittlig oppholdstid i varetekt var 57 dager, det er en nedgang på én dag fra året før. Til enhver tid var 16 % av de varetektsinnsatte ilagt restriksjoner. Ved innsettelsestidspunktet var 41 % av dem ilagt restriksjoner. For 97 % ble restriksjonene opphevet innen 3 måneder.


Friomsorgen

Ressurser

Bemanningen i friomsorgen var 01.03.1999 på 301 årsverk. Etatens budsjett var på ca 111 millioner kroner.

Tilsyn

I løpet av 1999 ble det iverksatt 2385 nye tilsynsoppdrag: tilsyn ved betinget dom, sikring, prøveløslatelse og påtaleunnlatelse. Det er 140 flere enn året før. Totalt var 5139 personer under tilsyn eller utførte samfunnstjeneste i løpet av året. Til enhver tid sto 2195 personer under tilsyn, inkludert samfunnstjeneste i 1999 mot 2078 året før.

Samfunnstjeneste

Friomsorgen iverksatte 604 dommer på samfunnstjeneste i 1999. Noen var mottatt før årsskiftet: etaten mottok bare 546 dommer til fullbyrding i 1999, det er 213 færre enn året før. 73 prosent av samfunnstjenestedommene ble gjennomført uten brudd

Personundersøkelser

Friomsorgen utførte 1892 personundersøkelser i 1999. Det er en nedgang på 86 fra året før. Det ble rekvirert 2355 personundersøkelser i 1999, en nedgang på 148 fra året før.



Utdanningssenterets ressurser

Kriminalomsorgens utdanningssenter ledes av en direktør og har 29,5 stillinger. 1999-budsjettet var på ca 74 millioner kroner. I 1999 ble det uteksaminert 89 aspiranter. 134 aspiranter er i gang med teoriåret, 49 % av dem er kvinner. Det var 731 nye søkere til KRUS, i tillegg var 75 vikarer allerede tatt opp.

Kriminalomsorgens IT-tjeneste – ressurser

Kriminalomsorgens IT-tjeneste ledes av en direktør og har disponerer 17 årsverk. Enheten har hovedkontor i Oslo og underkontor i Horten.

Om innsatte og tilsynsklienter

Alder og kjønn

De innsatte i fengsel har i snitt vært noe eldre enn friomsorgens klienter totalt sett. Denne forskjellen minsker noe ved at en større andel av friomsorgens klienter nå er noe eldre: I 1994 var 25 % av friomsorgens klienter under 21 år, i 1999 var andelen under 21 år sunket til 20%. Friomsorgens klienter har en kvinneandel på 10 %, de doms- og varetektsinnsatte kvinnene utgjør 8 % av de fengselsinnsatte, men kvinnene utgjør hele 33% av de som har lukket sikring.



Soningstid

Gjennomsnittlig oppholdstid i anstalt for domssonere (inkludert § 12-sonere/soning utenfor anstalt) var 101 dager. Fordelt på kjønn var det 103 dager for menn og 79 dager for kvinner.

Statsborgerskap

Norske statsborgere utgjør 85 % av fangebefolkningen. Med unntak av det gamle Jugoslavia er ikke noen nasjoner representert med mer enn 1% av de innsatte. De fleste utenlandske statsborgere soner dommer for narkotikakriminalitet.

Andel av befolkningen i fengsel

I Norge var det i 1999 56 personer per 100 000 satt i fengsel. Tallene er tilsvarende i Sverige og Danmark, men i Europa som helhet er tallet ca 100 per 100 000. Det har i de senere år vært nedgang i de nordiske land på andelen av befolkningen som settes i fengsel.

Straffegjennomføringen

Kontaktbetjent

Kontaktbetjentordningen i fengslene vil si at betjentene har ansvar for å følge opp enkeltpersoner blant de innsatte. Hensikten er at den enkelte innsatte skal motiveres til å ta ansvar for egen tilbakeføring til samfunnet. Andelen innsatte med kontaktbetjent er sterkt økende. Ved utgangen av året var andelen på 72 %, men den nærmer seg 100% ved enkelte anstalter med innsatte med lange dommer.

Soningsplan

Innsatte som ønsker det, skal få mulighet til å sone med utgangspunkt i en individuelt tilpasset soningsplan. En økende andel av de innsatte med en soningstid på over 6 måneder soner med utgangspunkt i en soningsplan, for eksempel ca 50 % ved de fleste landsfengslene. I løpet av 1999 sonet ca 24 % med utgangspunkt i en soningsplan.

Arbeidstilbud

Domssonere har arbeidsplikt i fengslene under soningen. Monteringsarbeid av forskjellig slag, trevareproduksjon, metallarbeider, søm og vevning utgjør hovedtyngden av arbeidstilbudene. I tillegg har en del innsatte arbeid innen fengslenes daglige drift som kjøkkentjeneste og renhold. Man sysselsetter også i størst mulig grad varetektsinnsatte. Det utbetales dagpenger til innsatte. Satsen er på 44 kroner fra og med 07.02.2000. Å delta i skoletilbud og programmer som går på dagtid gir samme rett til dagpenger som å delta i arbeidsdriften.

Undervisning

I fengslene gis det undervisning på grunnskole- og videregående skoles nivå samt diverse kurs. Det er skolemyndighetene som er ansvarlig for undervisningen. Lærerne er ansatt i ordinære lokale skoler og har hele eller deler av sin undervisningstid i skoleavdelingene i fengslene.

Programmer

Innenfor rammen av straffegjennomføringen skal kriminalomsorgen i størst mulig grad bidra til å redusere tilbakefallet. Målet er at de straffedømte skal endre adferd i de situasjoner hvor de tidligere grep til straffbare handlinger. Endringen forutsetter at domfelte erkjenner ansvar for sin kriminalitet, er motivert for endring og får grunnlag for å mestre andre måter å opptre på. Kriminalomsorgen har etablert et spekter av programmer for å sette endrings- og læringsprosessen inn i systematiske og faglig gode former. I 1999 var programvirksomheten preget av en utvidelse av antall deltakere innenfor de etablerte programmene og forsøk med enkelte nye programmer.

Prøveordning med promilleprogram ble iverksatt i fem fylker i 1996. To nye fylker kommer til i løpet av år 2000. Prøveordningen er forlenget ut år 2001. Ordningen innebærer at domstolen i stedet for ubetinget fengsel kan dømme til et nærmere bestemt promilleprogram og tilsyn i ett år. Programmet administreres av friomsorgen. Ordningen gjelder i Østfold, Buskerud, Rogaland, Sør-Trøndelag og Nordland. I løpet av 1999 ble det i prøvefylkene iverksatt 170 dommer på promilleprogram, det er en nedgang fra året før. I løpet av hele prøveperioden er det iverksatt 548 dommer.|

Antall innsatte som deltar i det kognitive mestringsprogrammet Ny Start økte fra 119 i 1998 til 195 i 1999. 113 innsatte deltok i voldsprogrammer og 23 innsatte deltok i sedelighetsprogrammer.

Av nye program er "Mitt valg" og "RIF" rusprogram til bruk i henholdsvis fengselsvesenet og friomsorgen. I tillegg har man for eksempel "En til en programmet" som er utviklet for individuell gjennomføring.

Fritidstilbud

Det organiseres et variert kultur- og idrettstilbud i fengslene. Ca halvparten av de innsatte deltar i organiserte fritidsaktiviteter minst to ganger i uken. Samarbeidet med ulike typer frivillige organisasjoner har vært økende de senere år og er av sentral betydning for tilbudet.

Permisjon og frigang

Det ble innvilget 13.629 tilfelle av permisjoner for innsatte i 1999. Det var svikt i 142 tilfelle, det utgjør 1,04 % av det totale antall permisjoner, dvs svikten er omtrent den samme som i tidligere år.

Av 457 innvilgelser av frigang var det svikt i 7 tilfelle, omtrent som året før.

Rømninger og unnvikelser

I 1999 var det totalt 195 rømninger og unnvikelser fra anstaltene. 19 av rømningene skjedde fra lukket anstalt 113 var unnvikelser fra åpen anstalt. Dette er en viss økning fra tidligere år, men samtidig var det et høyere antall soningsdøgn i 99 enn i 98.

Hovedutfordringer

Regjeringen fremla Stortingsmelding nr 27 Om kriminalomsorgen (1997 – 98) i april 1998. Den ble behandlet i Stortinget 22. oktober samme år og Stortinget sluttet seg i all hovedsak til forslagene i meldingen. Oppfølgingen av meldingen omfatter blant annet utarbeiding av en felles lov for fengselsvesenet og friomsorgen. Etter planen skal den nye loven behandles i Odelsting og lagting høsten 2000 og tre i kraft ved årsskiftet 2000/2001.

En annen hovedutfordring er regionaliseringen av kriminalomsorgen som er beskrevet i neste hovedavsnitt.

Økt satsing på kontaktbetjentarbeid, sonings- og fremtidsplanlegging og påvirkningsprogrammer er andre elementer av meldingsoppfølgingen. Disse områdene stiller økt faglige krav til kriminalomsorgens tilsatte og gjør kompetanse til et viktig strategisk område. Kriminalomsorgen må kunne møte eventuelle endringer i klientellets omfang og sammensetning.

Større innslag av personer med tilknytting til organisert kriminalitet, personer med bakgrunn fra andre miljøer og unge mennesker med nye former for rusmisbruk er en utfordring både når det gjelder å ivareta samfunnssikkerheten og sikkerheten til tiltalte og domfelte.

Samfunnssikkerheten ivaretas ved å ha fengselsavdelinger med høyt sikkerhetsnivå og ved gode rutiner for kontroll og samhandling mellom tilsatte og domfelte. Kriminalomsorgen skal bidra til å skape forutsetninger for at domfelte etter å ha sonet straffen, kan fungere uten ny kriminalitet innenfor samfunnets ordinære rammer. Den enkeltes løslatelse står sentralt allerede fra innsettelsen. Samarbeid må andre samfunnsinstitusjoner må videreutvikles.

Regionalisering

1.01.2001 iverksettes ny organisasjonsstruktur i kriminalomsorgen på tre nivåer. Den nye strukturen baseres først og fremst på en rokkering av ressurser og ansvar/oppgaver innen den tidligere kriminalomsorgen herunder etablering av nye regionsenheter uavhengig av anstaltene/friomsorgsenhetene

Sentralt nivå:

Justisdepartementet og Fengselsstyret.

Regionalt nivå:

Region Øst: Oslo og Østfold, administrasjon i Oslo.

Region Nordøst: Akershus, Hedmark og Oppland, administrasjon på Lillestrøm.

Region Sør: Buskerud, Vestfold og Telemark, administrasjon i Tønsberg.

Region Sørvest: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland, administrasjon i Sandnes.

Region Vest: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, administrasjon i Bergen.

Region Nord: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, administrasjon i Trondheim.

Lokalt nivå:

Fengselsanstaltene, overgangsfengslene og fylkesenhetene i friomsorgen.





















Fakta om kriminalomsorgen GD-6209

Utgitt av Justisdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen år 2000, opplag 8 000
Bestilles fra Statens Trykksakekspedisjon
Postboks 8169 Dep, 0032 Oslo
Telefon 22249860, telefax 22242786

Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Kommentaren innholder ulovlige tegn!

Tusen takk for ditt svar!

Alle tilbakemeldinger blir lest, men vi kan ikke svare deg.