Ambisiøst avfallsregelverk mot 2030 og 2035

Rapport fra miljøråd Hege Rooth Olbergsveen, EU-delegasjonen.

Foreløpig avtale i 18. time i trilogforhandlinger om ambisiøst avfallsregelverk mot 2030 og 2035.

  • 17. desember 2017 var sjette runde med trilogforhandlinger om revidert avfallsregelverk, som er en del av EUs pakke om sirkulær økonomi. Etter 18 timer med forhandlinger lykkes Europaparlamentet, medlemslandene i Rådet og Europakommisjonen å komme frem til en foreløpig avtale.
  • Den foreløpige avtalen må godkjennes av Rådet og Europaparlamentet før endelig regelverk publiseres. Det er ventet at dette vil skje relativt tidlig i 2018.
  • Enigheten innebærer at 55 % av husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal materialgjenvinnes i 2025, 60 % i 2030 og 65 % i 2035. Maks 10 % av dette avfallet skal deponeres i 2035.
  • Videre er det enighet om at 65 % av emballasjeavfallet skal materialgjenvinnes i 2025 og 70 % i 2030. For undermålene for ulike typer emballasjeavfall er det stor variasjon i nivået på målene, fra 30 % materialgjenvinning for treemballasje i 2030 til 85 % for emballasje i papir og papp samme år. For plastemballasje er det enighet om et mål for 2030 på 55 %.
  • Enigheten innebærer at det blir obligatorisk med utvidet produsentansvar for emballasje fra 2025, noe som reguleres av norsk forskrift om emballasjeavfall fra september 2017.
  • Avtalen skal også innebære at det skal innføres løsninger for separat innsamling av bio-waste fra 31. desember 2023, og for tekstiler og farlig avfall fra husholdningene fra 2025.
  • Rådet skriver på sine nettsider at enigheten innebærer bindende mål for avfallsforebygging, men her foreligger det ikke mer informasjon ennå.

I desember 2015 la EU-kommisjonen fram forslag til revidert avfallsregelverk som en del av deres pakke om sirkulær økonomi, der de mest omfattende endringene ble foreslått i rammedirektivet om avfall, emballasjedirektivet og deponidirektivet. Etter seks runder med krevende trilogforhandlinger klarte det estiske formannskapet å dra i land en foreløpig avtale mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen natt til 18. desember 2017, etter 18 timer med intense forhandlinger.

På Twitter omtalte Estlands ambassadør til EU Clyde Kull enigheten som en av de største prestasjonene under det estiske formannskapet. Det har vært lagt ned et svært omfattende arbeid i rådsarbeidsgrupper og i møter på teknisk og politisk nivå mellom de tre partene. De stod langt fra hverandre, og det har vært store diskusjoner og en lang rekke endringsforslag både fra Parlamentet og landene som ønsket et langt mindre ambisiøst regelverk enn representantene i Parlamentet. Den siste tiden har det vært et sterkt ønske fra EUs institusjoner om at de skulle komme til enighet.Endelige dokumenter etter forhandlingene foreligger ikke, og rapporten er derfor basert på informasjon om hovedkonklusjoner fra formannskapet og det må tas høyde for at dette er oppsummert i de sene nattetimer av formannskapet.

Den foreløpige avtalen innebærer 55 % materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall («municipal waste») i 2025, 60 % i 2030 og 65 % i 2035. Det skal være en klausul om at målet i 2035 vil revideres av Kommisjonen, som opprinnelig foreslo et slikt mål for 2030. For disse målene er det foreslått en mulighet for 5 års utsettelse for medlemsland som i 2013 hadde under 20 % materialgjenvinning eller over 60 % deponering.

Videre skal maks 10 % av husholdningsavfall og lignende avfall deponeres i 2035, men det åpnes for at medlemsland som deponerte over 60 % i 2013 kan utsette fristen med 5 år. Land som går for utsatt frist må imidlertid sikre at de ikke deponerer mer enn 25 % av generert mengde av dette avfallet i 2035.

Enigheten innebærer at materialgjenvinningen av alt emballasjeavfall må øke til 70 % i 2030. Materialgjenvinningsmålene for emballasjeavfall i 2025 og 2030 er gjengitt i tabellen nedenfor. For den enkelte type emballasjeavfall er det stor variasjon i nivået på målet, fra 30 % for treemballasje til 85 % for emballasje i papir og papp. Målet for treemballasje er vesentlig lavere enn Kommisjonens opprinnelige forslag om 75 % materialgjenvinning i 2030, og Finland og Norge er blant landene som har fremmet at dette forslaget var svært høyt. Kommisjonen foreslo ikke et mål for materialgjenvinning av plastemballasje i 2030, men partene har nå blitt enige om at 55 % av dette avfallet skal materialgjenvinnes i 2030. Dette er samme nivå som Kommisjonen foreslo for 2025.

 

2025

2030

 

Totalt for alt   emballasjeavfall

65 %

70 %

 

Plastemballasje

50 %

55 %

 

Treemballasje

25 %

30 %

 

Jernholdig   emballasje

70 %

80 %

 

 

Aluminiumsemballasje

50 %

60 %

Glassemballasje

70 %

75 %

 

Emballasje i papir og papp

75 %

85 %

 

 

Land som ønsker unntak fra mål for materialgjenvinning og deponering, jf. omtale ovenfor,skal utarbeide en detaljert implementeringsplan. Enigheten skal innebære at det er mulig å redusere ett av målene for emballasjeavfall med 15 %-poeng, alternativt fordelt på to av undermålene for emballasjeavfall. Målene kan imidlertid ikke være lavere enn 30 %, eller under 60 % for emballasje i glass, papir og papp. Dette gjør at unntaket trolig ikke kan brukes for treemballasje.

 

Det er også endringer i en rekke ulike definisjoner, og det har bl.a. vært store diskusjoner rundt definisjonen av husholdningsavfall og lignende avfall som også Norge har vært interessert i. Enigheten skal ifølge tilgjengelig informasjon innebære at municipal waste vil defineres som:

(a) mixed waste and separately collected waste from households including paper and cardboard, glass, metals, plastics, bio-waste, wood, textiles, packaging, waste electrical and electronic equipment, waste batteries and accumulators; bulky waste including mattresses and furniture;

(b) mixed waste and separately collected waste from other sources where such waste is similar in nature and composition to household waste

Municipal waste does not include waste from production, agriculture, forestry, fishing, septic tanks and sewage network and treatment including sewage sludge, end-of-life vehicles and construction and demolition waste.

This definition is without prejudice to the allocation of responsibilities for waste management between public and private actors.

Det blir også endringer i beregningsmetodikk/kalkulasjonsmetode for mål for materialgjenvinning og deponering.

Etter 1.1.2028 kan bio-waste som sendes til anaerob eller aerob biologisk behandling kun inngå i materialgjenvinningsmålet for municipal waste om det har vært gjennom separat innsamling eller er sortert ut ved kilden. Dette skal innebære at avfall fra mekanisk biologisk behandling (MBT) ikke kan inngå ved beregning av materialgjenvinningsmålet etter dette, og er omtalt som «utfasing av MBT» av formannskapet.

Rådet skriver i sin pressemelding at enigheten inkluderer bindende mål for avfallsforebygging og endringer som skal redusere avfallsmengdene og sikre økt ombruk av produkter. Enigheten skal også innebære styrket implementering av avfallshierarkiet gjennom økonomiske virkemidler. Det foreligger imidlertid ikke mer detaljer rundt enigheten på nåværende tidspunkt.

Det skal videre være enighet om et nytt krav om separat innsamling av biologisk avfall (bio-waste) fra 31.12.2023, og lignende krav for tekstiler og farlig avfall fra husholdninger fra 2025. Dette kommer i tillegg til dagens krav for andre avfallstyper, der mulighetene for unntak nå skal reduseres.

Det har også vært store diskusjoner rundt minimumskravene til utvidet produsentansvar i rammedirektivet om avfall. I Norge har vi slike ordninger for bl.a. emballasje, elektriske- og elektroniske produkter, biler og batterier. Det er enighet om at produsent/importør av produkter som inngår i et utvidet produsentansvar skal dekke kostnader for innsamling av brukte produkter/avfall, sortering og materialgjenvinning, og at dette vederlaget skal beregnes ut fra behandlingskostnadene. Enigheten skal innebære at det åpnes for et unntak fra dette, forutsatt at produsent/importør dekker minst 50 % av kostnadene for eksisterende ordninger og minst 80 % for ordninger som trer i kraft etter det reviderte avfallsregelverket. Enigheten skal også innebære obligatorisk produsentansvar for all emballasje fra 2025. Norge innførte en ny forskrift om emballasjeavfall i 2017, som bl.a. dekker produsentansvaret for emballasje i Norge.

Det har også vært diskusjoner om hva som er «legal basis» for endringene i emballasjedirektivet, som både skal beskytte miljøet og sikre et velfungerende indre marked. Formannskapet presiserer at det er indre marked som er «legal basis» for gjeldende endringene.

Medlemslandenes ambassadører til EU vil orienteres om utfallet av forhandlingene på et møte i Coreper 20. desember 2017. Etter dette skal den foreløpige avtalen bekreftes av Rådet i løpet av første kvartal 2018, for så å sendes til behandling av plenum i Parlamentet før det vedtas endelig av Rådet.