Skattemessig behandling av et LLC-selskap i USA i forhold til norsk intern rett og skatteavtalen

Skattemessig behandling av et LLC-selskap i USA i forhold til norsk intern rett og skatteavtalen

Det vises til ditt brev av 5. april 2001.

Spørsmålet gjelder opprettelsen av et LLC-selskap i USA. For skatteformål vil man velge å opprette dette selskapet i USA som et transparent selskap. Skatten beregnes på eierne og ikke på selskapsnivå. Det er opplyst at et slikt LLC-selskap i USA ikke behandles som et aksjeselskap etter skatteavtalen, og at det således ikke trekkes kildeskatt i USA på utdelinger til personer bosatt i Norge.

I og med at deltakernes ansvar i selskapet er begrenset til aksjeinnskuddet, antar Finansdepartementet at beskatningen i Norge, både etter skattelovens § 2-2 første ledd og skatteavtalen med USA av 19.9.1980, skal baseres på at LLC-selskapet er et eget skattesubjekt. Det vises for øvrig til departementets brev av 15. juni 2001 i samme sak, som gjelder spørsmålet om skattelemping etter skatteloven § 11-22.

Dette innebærer at utdeling som mottas av norsk aksjonær (deltaker i USA) beskattes som aksjeutbytte etter skatteloven § 10-11 første og annet ledd. Konsekvensen av en slik klassifisering er på den annen side at Norge ikke kan skattlegge aksjonæren for andel av overskudd som ikke er utdelt.

Videre er det klart at skatteavtalen ikke begrenser norsk beskatningsrett. At amerikansk skatterett gir adgang til å behandle et LLC-selskap som et transparent selskap, medfører ikke at Norge må legge til grunn den amerikanske klassifisering. Overskuddet blir derfor ikke fritatt i Norge etter reglene om fast driftssted og anvendelsen av fordelingsmetoden i skatteavtalen med USA.

Spørsmålet er om det kan oppnås kredit i Norge på deltakernes hånd for den skatten som er betalt i USA. I denne saken er kredit etter skatteloven § 16-30 ikke aktuelt, fordi vilkåret om minst 10 prosent eierandel ikke er oppfylt.

Videre bemerkes at kreditreglene i skatteavtalens artikkel 23(2)(b) ikke kommer til anvendelse. Etter skatteavtalen må det sondres mellom opptjening av overskudd og utdeling av overskuddet, jf også OECD’s partnership rapport fra 1999 punkt 137. I følge amerikansk internrett og skatteavtalen, beskatter USA inntekten når den er opptjent, og de er avskåret fra å beskatte ved utdelingen. Norge derimot, beskatter inntekten når den er utdelt, men ikke når den er opptjent. Derfor oppstår ikke dobbeltbeskatning i skatteavtalens forstand.

Grunnlaget for kredit vil være kreditreglene i skatteloven § 16-20 til § 16-28. Skattyter (norsk aksjonær) skattlegges i Norge for inntekt med amerikansk kilde (utbytte med kilde i fremmed stat). Samme subjekt (skattyter) er ilagt skatt i USA av reelt samme inntekt, riktignok som deltaker i transparent amerikansk selskap og av andel av dettes overskudd. Departementet antar derfor at det vil være grunnlag for å gi kredit i Norge, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Det spørres videre om hvordan man behandler utbytte fra et norsk selskap til det amerikanske LLC-selskapet. Etter norsk intern rett skal det svares kildeskatt av utbytte i henhold til skatteloven § 10-13 og statsskattevedtaket § 2-5 fjerde ledd. Satsen er 25 %. Spørsmålet er dernest om satsen er begrenset til 15 % i medhold av skatteavtalens artikkel 8 punkt 2. Det kan hevdes at artikkel 8 punkt 2 ikke gjelder i dette tilfellet, fordi aksjonæren ikke anses bosatt i USA etter artikkel 3 (1)(b)(ii).

Under henvisningen til punkt 5 i kommentarene til artikkel 1 i OECD Model Tax Convention April 2000, legger Departementet likevel til grunn at den andelen av utbytte som går til partnere bosatt i USA, nyter godt av skatteavtalesatsen på 15 %. En har ikke tatt stilling til hvilken kildeskatt som skal trekkes når det gjelder andelen av utbytte som går til partnere bosatt utenfor USA.

Med hilsen

Odd Hengsle e.f.

ekspedisjonssjef

Gjert Melsom

seniorrådgiver