Regulering av det ikke-harmoniserte varer

Status

Forordning om prosedyrer ved anvendelse av teknisk regel på varer som lovlig markedsføres i annet medlemsland ble publisert i Official Journal den 13. august 2008. I EU trådte den i kraft 20 dager etter publisering i Official Journal, og ble gjeldende fra 13. mai 2009.  

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 13.juli 2012. Lov 12. april 2013 nr. 13 om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) gjennomfører forordningen i norsk rett.

Generelt

Prinsippet om gjensidig godkjenning innebærer at en vare som lovlig kan selges i ett medlemslandland i utgangspunktet også skal kunne selges i andre medlemslandland. Dette gjelder for vareområder som ikke er harmonisert i EF-retten. Prinsippet fremgår ikke uttrykkelig av TEF men er hjemlet i avtalens forbud mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning jf. TEF artikkel 28 (EØS-avtalen artikkel 11). Prinsippet ble slått fast av EF-domstolen i Cassis de Dijon-saken fra 1979, og er senere utviklet i en rekke saker for domstolen. Unntak fra prinsippet kan begrunnes i hensyn som fremgår av TEF artikkel 30 (EØS-avtalen artikkel 13) eller er godtatt av EF-domstolen (EFTA-domstolen), såkalt tvingende almenne hensyn. Slike unntak må være nødvendige og proporsjonale. 

Fisk og fiskeprodukter faller utenfor EØS-avtalens virkeområde med mindre annet er særskilt angitt i medhold av EØS-avtalen artikkel 8 nr. 3. Det er særskilt angitt i EØS-avtalen artikkel 20 at de bestemmelsene som skal gjelde for fisk og fiskeprodukter er fastsatt i protokoll 9 til avtalen. Regler innenfor landbrukssektoren er også i stor grad unntatt EØS-avtalen. Dette er en følge av at visse varekategorier, som landbruksvarer, faller utenfor EØS-avtalens virkeområde med mindre annet er særskilt angitt i medhold av EØS-avtalen artikkel 8 nr. 3. Forordningene vil ikke komme til anvendelse for denne type regelverk.

Myndigheter og bedrifter har hatt manglende kjennskap til prinsippet om gjensidig godkjenning. I tillegg har det hersket usikkerhet om prinsippets innhold og omfang. Mangel på administrativt samarbeid og effektive nettverk mellom ansvarlige myndigheter har også begrenset prinsippets virkning. En slik mekanisme er viktig for å unngå at tvister havner i rettsapparatet, noe som er både tidkrevende og kostbart. 

For å sørge for en bedre anvendelse av prinsippet om gjensidig godkjenning av varer, la Europakommisjonen (Kommisjonen) frem et forslag om å regulere visse elementer av prinsippet. Forslaget ble lagt frem 14. mai 2007, og er en del av en mer omfattende regulering også kalt varepakken.

Varepakken består av to forordninger og en beslutning. Den ene forordningen (765/2008) gjelder det harmoniserte vareområdet, der det finnes felles krav til industrivarer. Den andre (764/2008) gjelder de ikke-harmoniserte vareområdet, der prinsippet om gjensidig godkjenning gjelder. Se egen omtale av forordning 765/2008. Hovedmålsetningene med regelverkspakken er å bedre flyten av varer og samtidig sikre trygge varer for forbrukerne.

Etter at Kommisjonen hadde lagt frem sitt forslag, kom det inn en rekke endingsforslag. I november voterte IMCO over rundt 500 endringsforslag. Det har hele tiden vært lagt opp til at regelverksforslaget skal vedtas etter første lesning i Parlamentet. Derfor ble det avholdt "trialog"-møter mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. Formålet med møtene var å komme til enighet om regelverksforslaget, med sikte på å kunne vedta det på første lesing. Dette har vært en meget lukket prosess med hyppige møter. EFTA-landene har ikke deltatt her.

Europaparlamentet stemte gjennom forslaget i plenum den 21. februar. Forslaget som ble stemt gjennom i parlamentet inneholdt noen endringer i forhold til Kommisjonens forslag. Rådet vedtok forordningen 23. juni 2008. Den ble publisert i Official Journal den 13. august 2008.

Virkemidler

Regelverket inneholder tiltak for å forbedre anvendelsen av prinsippet om gjensidig godkjenning. For det første gis det prosedyrer myndighetene må følge når de oppdager varer som ikke er i samsvar med nasjonalt regelverk. Selve prinsippet er ikke regulert, og vil fortsette å gjelde på samme grunnlag som i dag.

Medlemslandene skal opprette varekontaktpunkter. Deres oppgave vil være å gi næringsdrivende informasjon om de tekniske regler som gjelder for en vare, eller å henvise til ansvarlig myndighet.

Reguleringen må ses i sammenheng med andre tiltak, f.eks. prosedyren for melding av forslag til nasjonale tekniske regler etter 98/34-direktivet. Direktivet er gjennomført i Norge ved EØS-høringsloven.

Prosedyrer

Forordningen inneholder prosedyrer som nasjonale myndigheter må følge dersom de vurderer å anvende en teknisk regel på en vare som lovlig markedsføres i et annet medlemsland, og på denne måte nekter adgang eller krever endring for varen. Dersom myndighetene finner at en varen ikke er i overensstemmelse med nasjonale tekniske krav, må de kontakte produsenten/importøren for å få teknisk informasjon om varen. De må få navnet på medlemsstaten der varen er lovlig produsert og, om nødvendig, få en vareprøve. Videre kan medlemsstaten kontakte produksjonsstaten for å få informasjon om varen er lovlig produsert og hvilke regler som gjelder der.

Deretter må nasjonale myndigheter vurdere nødvendigheten av å anvende regelen i det bestemte tilfellet og proporsjonaliteten av å anvende regelen, herunder om alternative, mindre restriktive tiltak kan anvendes. Importøren må informeres om resultatet av testen.

Dersom nasjonale myndigheter har til hensikt å begrense markedsadgangen for en vare, må de (i) skriftlig informere importøren om at man akter å anvende en teknisk regel; (ii) spesifisere den tekniske regel som beslutningen skal baseres på; (iii) vise til tilstrekkelig teknisk eller vitenskaplig dokumentasjon. Denne må vise at beslutningen er legitim i forhold tvingende allmenne hensyn, samt at det er nødvendig at regelen anvendes og mindre restriktive tiltak ikke er anvendbare; (iv) gi operatøren anledning til å komme med kommentarer innen 20 virkedager før et vedtak blir truffet; (v) ta tilbørlig hensyn til disse kommentarene i begrunnelsen for vedtaket; og (vi) gi operatøren beskjed om det endelige vedtaket og hvordan vedtaket kan påklages.

Administrativt samarbeid

Det skal opprettes nasjonale kontaktpunkter ("Product Contact Points"), som skal gi næringsdrivende informasjon om tekniske regler og om relevante myndigheter. 

Merknader 

NHD sendte forslagene på bred høring i Norge i mars 2007. I høringsrunden kom det inn 25 uttalelser, 15 med merknader. Innspillene var hovedsakelig positive, med enkelte tekniske merknader. Det er utformet en felles EFTA-kommentar på bakgrunn av høringsuttalelsene, som ble sendt til Rådet og Parlamentet den 6. juli 2007.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel

Vurdering

Norge og EFTA har hele tiden støttet en felles regulering av ikke-harmoniserte varer. Dette vil sikre en korrekt anvendelse av prinsippet om gjensidig godkjenning og vil også gjøre prinsippet mer kjent blant myndigheter og produsenter. Det er viktig for en åpen økonomi som vår å operere i et marked som etterlever prinsippet. For norsk næringsliv er det viktig å unngå unødvendig belastende kostnader ved å tilpasse varer lovlig omsatt i Norge til andre lands nasjonale bestemmelser, eller kostnader til tilleggstesting og -merking, i tillegg til belastningen ved tiden og ressursene som går med til dette.  Gjennomføring av forordningen vil kreve regulering i nasjonalt regelverk. Regelverket vil implementeres ved lov i Norge. Gjennomføring av regelverket i norsk rett vil ikke medføre vesentlige negative konsekvenser for næringsliv eller myndigheter.

Beslutningen om innlemmelse av forordning (EF) nr. 764/2008 vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103 fordi den krever lovendring.

Andre opplysninger

KOM(2007) 36 er Kommisjonens offisielle forslag. Som tittelen antyder, foreslår dokumentet en regulering av hvilke prosedyrer som må følges når en vil anvende tekniske regler på et produkt som lovlig markedsføres/selges i et annet medlemsland.

Vedlagt er en versjon av Europaparlamentets plenumsvedtak i konsolidert versjon. Endringene som er gjort fra Kommisjonens forslag er merket med uthevet skrift.

EØS notatet er tidligere behandlet 06.11.2006

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2007)36
Rettsaktnr.:	764/2008
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32008R0764

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	19.08.2008
Frist returnering standardskjema:	30.09.2008
Dato returnert standardskjema:	26.03.2010
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	13.07.2012
Nummer for EØS-komitebeslutning:	126/2012
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:	13.01.2013
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Annen dokumentasjon