Vet - identifikasjon av hest

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder identifikasjon av dyr av hestefamilien som blir født i EØS eller importert til EØS fra tredjestater på permanent basis.

Rettsakten skal ivareta både avls-, dyrehelse-, dyrevelferds- og folkehelsemessige hensyn. Den fastsetter at dyr av hestefamilien skal identifiseres i overensstemmelse med rettsakten, samt at det er dyreholder som er ansvarlig for at dyret blir identifisert. Dyreholder kan være en annen enn dyrets eier.

Rettsakten etablerer et identifikasjonssystem som består av tre elementer; 1) et samlet identifikasjonsdokument (pass) som gjelder for hele dyrets levetid, 2) en identitetskontrollmetode (primært merking med mikrochip), som skal sikre entydig forbindelse mellom passet og dyret og 3) database hvor opplysninger om dyret blir registrert under et unikt registreringsnummer.       

Rettsakten inneholder nærmere bestemmelser om:

• instanser som utsteder pass for dyr av hestefamilien og hvordan instansene skal utøve sin funksjon
• passenes format og innhold
• identifikasjon av dyr som fødes i EØS
• unntak fra identifikasjonskrav for viltlevende dyr
• identifikasjon av dyr som er importert permanent til EØS fra tredjestat
• kontroll som utstedende instanser skal foreta før passutstedelse
• identitetskontrollmetoder - implantering av mikrochip og alternative metoder
• bruk av smartkort istedenfor pass
• forflytning og transport av livdyr og dyr til slakt
• utstedelse av duplikater og erstatningspass
• oppheving av passets gyldighet for forflytning i forbindelse med visse dyresjukdommer
• tiltak som skal treffes ved dødsfall av dyr
• klassifisering av dyr mhp. slakting for konsum og registrering av veterinærmedisinsk behandling i dyrets pass
• utstedende instansers databaser
• sentral database og kontaktpunkt
• sanksjoner

Rettsakten opphever vedtak 93/623/EF og vedtak 2000/68/EF med virkning fra 1. juli 2009. Henvisninger til de opphevede vedtakene gjelder som henvisninger til den nye rettsakten.

Rettsakten fastsetter overgangsbestemmelser for dyr som er født før 1. juli 2009.

Rettsakten iverksettes i EU fra 1. juli 2009.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i:

1. Forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien.
2. Forskrift 13. januar 1999 nr. 67 om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien.
3. Forskrift 2. juni 2005 nr. 505 om velferd for hest.
4. Forskrift 10. august 2007 nr. 955 om krav til dyrehelse ved forflytning av sirkusdyr innenfor EØS
5. Forskrift 18. desember 2007 nr. 1585 om betaling av gebyr for særskilte ytelser fra Mattilsynet

Rettsakten kan trolig gjennomføres uten lovendring, men det ville være en fordel om det i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrhelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) og lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl (husdyravlsloven) ble innarbeidet klarere hjemler for tilsyn og vedtak. Det vil være behov for endring av husdyravlsloven dersom det er ønskelig å ta i bruk andre sanksjonsmidler enn vanlig straff (bøter/fengsel) ved brudd på avlsrelaterte bestemmelser i rettsakten. Utviklingen i EØS-regelverket tilsier også at det kunne være hensiktsmessig å revidere husdyravlsloven for å få fullmaktshjemler som ikke er så begrensede. Forarbeidene til husdyravlsloven (Inst. O nr. 20 (1992-93)) viser at flertallet påpekte at loven er utformet som en fullmaktslov av hensyn til å gjennomføre raske endringer i andre land. Flertallet i Odelstinget la til grunn et restriktivt syn på overføring av fullmakt fra Stortinget til Regjeringen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Generelt: Rettsakten innebærer en forbedring av identifikasjonssystemet for dyr av hestefamlilien. Sammenliknet med dagens regler vil den bedre kunne sikre at dyr ikke får utstedt mer enn ett pass. Krav om merking med mikrochip vil gjøre det mulig å verifisere at passet gjelder det aktuelle dyret. Innføring av UELN-systemet vil legge til rette for utveksling av data mellom databaser. Sammenliknet med dagens regler, vil rettsakten også bedre kunne sikre at dyr som er behandlet med legemidler som ikke er godkjent ikke kommer inn i næringsmiddelkjeden eller at slakting av dyret for humant konsum ikke skjer før fastsatt tilbakeholdelsestid har utløpt.
 

Dyreholder/-eier: Kravet om pass er ikke prinsipielt nytt. Norge har hatt krav om pass for alle dyr av hestefamilien siden 2006. Dyreholderne vil heretter måtte forholde seg til noe mer omfattende krav til når dyrene skal følges av pass. Krav om medfølgende pass gjelder i dag ved forflytning av dyr til/fra utlandet og til slakteri. Heretter blir det, med visse unntak, krav om at dyrene skal følges av pass til enhver tid. Merking med mikrochip er i dag ikke et krav fra det offentliges side. Krav om slik merking blir imidlertid stilt av passutstedende instanser i forbindelse med registrering av dyr i stambok (registrerte dyr) og er dermed noe de aller fleste dyreholdere/-eiere allerede forholder seg til. Tap av dyrets originalpass vil kunne medføre at dyret ikke kan slaktes for konsum og at dyreholder/-eier dermed går glipp av slakteinntekter vedkommende ellers kunne fått. Det kan også føre til dyret blir nedklassifisert fra registrert dyr til avls- og bruksdyr. Dersom dyrets mikrochip ikke gjenfinnes ved slakting, vil hele eller deler av slaktet kunne bli erklært uegnet til konsum. Dyreholder/-eier vil i slike tilfeller ikke ha krav på erstatning etter matloven. For dyr som dør eller avlives utenfor slakteri, kan det være aktuelt å tillegge dyreholder ansvaret for gjennomføring av ett eller flere av tiltakene som skal iversettes når dyr dør ((innsamling/destruksjon av mikrochip, ugyldiggjøring av pass, innsending av melding til passutstedende instans).

Passutstedende instanser: Utstedelse av pass for registrerte dyr skal ivaretas av de samme instanser som i dag. Instanser som skal utstede pass for andre dyr må utpekes av Mattilsynet. Som følge av endrede krav til passenes format og innhold, vil instansene måtte sørge for utarbeidelse/trykking av nye passformularer. Instansene vil heretter måtte forholde seg til mer utførlige regler om utstedelse av passene. De får også større ansvar for å kontrollere at dyr de skal utstede pass for ikke har blitt identifisert tidligere. Instansene vil trolig måtte bruke noe større ressurser på slik kontroll enn de gjør i dag. Det vil være de passutstedende instansenes ansvar å sørge for at dyr de skal utstede pass for blir merket med mikrochip. Mikrochipen skal inneholde dyrets unike individnummer, som skal være i overensstemmelse med UELN-systemet. Norske instanser stiller allerede i dag krav om at dyr som skal registreres i stambok må merkes med mikrochip. Om de allerede praktiserer individnummerering iht. UELN-systemet vites ikke, men de fleste har fått tildelt UELN-numre hvilket tyder på at de er i ferd med å gjøre det. Det antas at de passutstedende instansene her i landet allerede har databaser hvor de registrerer opplysninger om dyr de utsteder pass for, men at de vil kunne få kostnader med å oppgradere databasene og behov for en viss overgangstid til å gjøre det. Ved etablering av sentrale databaser, vil de passutstedende instansene få en tilleggskostnad i form av at de må sende visse opplysninger om dyr de utsteder pass for til den sentrale databasen i EØS-staten hvor dyret er født. I likhet med i dag, vil passutstedende instanser kunne dekke inn sine kostnader med passutstedelse, kontroll, merking og registrering av dyr ved å kreve betaling fra dyreholder/-eier.   

Veterinærer: Iht. dyrehelsepersonellovgivningen vil implantering av mikrochip være en oppgave som bare kan utføres av veterinær. Siden norske passutstedende instanser allerede krever at dyr som skal registreres i stambok skal merkes med mikrochip, vil rettsaktens krav om dette neppe medføre noen vesentlig økning i oppdragsmengden for landets veterinærer. Nytt i forhold til dagens regler er at behandlende veterinær får en klar plikt til å kontrollere dyrets pass for å ta rede på hvorvidt det er beregnet til konsum før det behandles med legemidler. Nytt er også at veterinæren får plikt til å erklære dyret for ikke å være beregnet til konsum dersom det behandles med legemiddel som ikke er godkjent til dyr av hestefamilien, men som det likevel er tillatt å bruke. Kravet om føring av veterinærmedisinsk behandling i dyrets pass omfatter ikke behandling med legemidler som er godkjent til dyr av hestefamilien, men behandling med ikke-godkjente legemidler som det likevel er tillatt å bruke og legemidler som inneholder visse aktive stoffer.

Slakterier: Iht. hygieneregelverket (forordning (EF) nr. 853/2004) skal driftsansvarlige for slakterier motta, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden mht. dyr som er eller kommer til å bli sendt til slakteriet. Kravet om at alle dyr av hestefamilien skal følges av pass når de føres til slakteri, vil bidra til å sikre at driftsansvarlige ved slakterier mottar opplysninger som er relevante og nødvendige for at de skal kunne ta stilling til om dyrene er egnet for slakting til konsum. Mht. dyr som slaktes på slakteri, kan det være aktuelt å tillegge slakteriet ansvaret for gjennomføring av ett eller flere av de tiltakene som kreves gjennomført ved dyrs død (innsamling/destruksjon av mikrochip, ugyldiggjøring av pass, innsending av melding til passutstedende instans).  

Mattilsynet: Mattilsynet vil måtte utpeke instanser som skal utstede pass for uregistrerte dyr av hestefamilien. I tillegg får Mattilsynet oppgaver i form av å tilgjengeligggjøre informasjon om passutstedende instanser og databaser, utstede helsesertifikat for dyr som skal transporteres til eller gjennom andre EØS-stater med midlertidig pass, ugyldiggjøre pass for forflytning i forbindelse med visse dyresjukdommer og å erklære slaktet/deler av slaktet uegnet til konsum dersom ikke mikrochipen gjenfinnes ved slakting. Oppgavene er ikke genuint nye og vil trolig ikke medføre noen vesentlig økning i Mattilsynets arbeidsmengde. Videre vil Mattilsynet måtte påregne behandling av et antatt fåtall søknader om tillatelse til å benytte alternative identitetskontrollmetoder, implantere mikrochip på annet sted på dyret enn det rettsakten foreskriver og til å transportere dyr til slakteri uten pass. Mattilsynets kostnader ved søknadsbehandlingen vil kunne dekkes inn ved gebyr. Når dyr dør vil Mattilsynet enten selv måtte sørge for eller føre tilsyn med at mikrochip blir samlet inn/destruert, pass blir ugyldiggjort/destruert og at det blir sendt melding til passutstedende instans. Det er behov for en nærmere avklaring av hvorvidt Mattilsynet skal ha en utøver- eller tilsynsfunksjon i forhold til gjennomføringen av de aktuelle tiltakene. Oppgaven med å fungere som kontaktpunkt for videresending av meldinger om dyrs død til passutstedende instans vil kunne legges til Mattilsynet. Når det gjelder den sentrale databasen, kan denne muligens etableres innenfor rammen av Mattilsynets tilsynssystemer (MATS). Arbeid med en slik modul er imidlertid ikke igangsatt og det vil kunne ta noe tid før en slik database er på plass.  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakter relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Rettsaktens artikkel 1 nr 1(b) og artikkel 8 nr. 1 viser til derfinisjonen av overgang til fri omsetning i forordning (EF) nr. 2913/92 artikkel 4 nr. 16(a). Forordning (EF) nr. 2913/92 gjelder toll oft. tredjestater og er ikke en del av EØS-avtalen. Etter Mattilsynets vurdering er det ikke nødvendig å utarbeide en teknisk tilpasningstekst. Dette følger av EØS-avtalens system og funksjon. Siden EUs toll- og avgiftssystem ikke er tatt inn i EØS-avtalen vil bestemmelsene i forordning (EF) nr. 504/2008 som viser til EUs tollregelverk overfor tredjestater ikke være aktuelle for Norge. Dette samsvarer også med tidligere forvaltningspraksis. Det ble ikke utarbeidet en tilpasningstekst til hygieneregelverket (forordning (EF) nr. 854/2008) som henviste til European Atomic Energy Community (Det europeiske atomenergifellesskap).

Rettsakten har flere identifiserte konsekvenser for myndigheter og brukere. Mattilsynet vil i forbindelse med høring av forskriftsutkast forsøke å kvantifisere de viktigste konsekvensene.

Rettsakten refererer til rettsregler i biproduktforordningen (forordning (EF) nr. 1774/2002), hygienepakken (forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004) og kontrollforordningen (forordning (EF) nr. 882/2004). Gjennomføring av rettsakten er dermed avhengig av at disse forordningene er gjennomført i norsk rett. 

Andre opplysninger

Rettsakten krever notifisering til ESA på Form 1.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	504/2008
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32008R0504

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	09.06.2008
Frist returnering standardskjema:	21.07.2008
Dato returnert standardskjema:	07.05.2009
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	29.01.2010
Nummer for EØS-komitebeslutning:	001/2010
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	19.10.2009
Høringsfrist:	15.01.2010
Frist for gjennomføring:	30.01.2010
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Annen dokumentasjon