Den fjerde registerforordningen

Status

Kommisjonen la 17. februar 2010 frem et forslag til rettsakt for EUs Climate Change Committee som 16. april 2010 stemte for forslaget. Forslaget var deretter til vurdering i Rådet og Parlamentet, før Kommisjonen vedtok forordningen 7. oktober 2010. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 2. desember 2011 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 156/2011.

Artikkel 2 til 76 trer i kraft med virkning fra 1. januar 2012. Artikkel 78 trer i kraft ved publisering i Official Journal. Forordning 2216/2004, senest endret ved forordning 994/2008, oppheves med virkning fra 1. januar 2012.

I tillegg til de endringene som fremgår av den fjerde registerforordningen (forordning 920/2010), legges det opp til at registerforordningen skal endres én gang i 2011 (Den femte registerforordningen) og én gang i 2012 (Den sjette registerforordningen). Endringen i 2011 vil inkludere nye sikkerhetsbestemmelser, som trer i kraft straks endringsforordningen er vedtatt, samt bestemmelser om NER 300, bestemmelser om tidligauksjoner og bestemmelser om salg av luftfartskvoter, som alle trer i kraft 1.1.2012. Endringen i 2012 gjelder frikobling av EUs kvotesystem fra Kyotoprotokollen, og skal gjelde fra 1.1.2013.

Sammendrag av innhold
Med virkning fra og med 1. januar 2012 vil rettsakten erstatte någjeldende registerforordning (EF) nr. 2216/2004, som endret ved forordning (EF) nr. 916/2007 og (EF) nr. 994/2008.

Registerforordningen er primært en omfattende teknisk regulering av nasjonale kvoteregistre som skal sikre at bestemmelsene i kvotedirektivet (2003/87/EF) blir fulgt opp på en ensartet og sikker måte. De nasjonale kvoteregistrene inneholder konti som bl.a. eies av kvotepliktige (pålagt) og ikke-kvotepliktige (frivillig). I tillegg eier staten et antall konti. Vederlagsfrie kvoter til de kvotepliktige virksomhetene deles ut på de kvotepliktiges konti. All handel med kvoter skjer gjennom kvoteregistrene, og kvoteregisteret fungerer i praksis som en internettbank.

Formålet med rettsakten er todelt.

I løpet av 2009 ble det avdekket mange tilfeller av momssvindel og hvitvasking av penger ervervet fra kriminell virksomhet gjennom omsetning av kvoter. Å inneha konto i et nasjonalt kvoteregister er en forutsetning for denne type aktivitet. Någjeldende forordning hjemler ikke tiltak som er strenge nok til å forhindre og bekjempe kriminell aktivitet som utføres med kvoteregisteret som verktøy. Noen endringer i forordning (EF) nr. 2216/2004 må derfor tre i kraft umiddelbart, det vil si ved publiseringen av forordning (EU) nr. 920/2010 i Official Journal. Artikkel 78 i rettsakten angir hvilke artikler i forordning (EF) nr. 2216/2004 som endres ved publisering. Det stilles blant annet strengere krav til identifisering ved søknad om konto, og den nasjonale registeradministratoren gis hjemmel til å stille krav om at minst én av kontorepresentantene er fast bosatt i vedkommende land. Det åpnes for at nasjonale og europeiske skatte- og politimyndigheter kan gis innsyn i konfidensielle opplysninger i kvoteregistrene. Videre gis registeradministrator utvidet hjemmelsgrunnlag for å avslå søknad, suspendere brukere og stenge eksisterende konti dersom nærmere angitte vilkår ikke blir overholdt. Det spesifiseres at angjeldende person/selskap kan klage inn vedtaket til kompetent myndighet.

Hovedformålet med rettsakten er imidlertid å legge til rette for de kommende endringene i EUs kvotesystem som trer i kraft fra 1.1.2012. Disse endringene er nedfelt i artikkel 2 til 76. Hensikten med rettsakten er å implementere de konkrete endringene som er nødvendige for å 1) introdusere luftfart i kvotesystemet fra 2012, og 2) etablere et nytt felles europeisk kvoteregister (Union Registry - UR) som skal inneholde både flykvoter (EU Aviation Allowance - EUAA) og kvoter til stasjonære virksomheter (EU Allowance - EUA).

1) Forordning 994/2008 la til rette for introduksjon av luftfart i kvotesystemet. Forordning 920/2010 konkretiserer implementeringen. Det angis hvordan flykvoter (EUAA) skal genereres og utdeles til konti reservert for kvotepliktige luftfartøysoperatører. Dette skal skje gjennom en sentralisert mekanisme forskjellig fra tilsvarende prosess for stasjonære virksomheter (jf. forordningens artikkel 34, 36, 38 og 41). Luftfartøysoperatører kan gjøre opp kvoteplikten med både EUA-kvoter og EUAA-kvoter. Stasjonære virksomheter kan bare bruke EUA-kvoter. Begge kan benytte kvotetyper under Kyotoprotokollen (Certified Emission Reductions - CER fra Den grønne utviklingsmekanismen og Emission Reduction Units - ERU fra Felles gjennomføring) opp til en viss grense. Bare EUA-kvoter, og ikke EUAA-kvoter, utstedt i Kyotoperioden er tilkoblet en Kyoto-kvote (Assigned Amount Unit - AAU) og kan dermed benyttes til oppgjør for vedkommende lands utslipp i Kyotoperioden. Ettersom det bare er innenlands flygninger som omfattes av Kyotoprotokollen og man på forhånd ikke vet hvor stor andel EUA-kvoter som luftfartsoperatørene i et land vil bruke til oppgjør, har man utviklet et sentralisert system for oppgjør fra luftfartøysoperatørene. Redistribusjon av EUA-kvotene som innleveres fra disse skal sikre en jevnbyrdig fordeling av disse EUA-kvotene mellom medlemslandene før oppgjør av landenes Kyotoforpliktelse gjennomføres.

2) Den største endringen rettsakten innfører er etableringen av et felleseuropeisk kvoteregister, Union Registry - UR. Fra 1. januar 2012 skal alle EU-kvoter (både EUA og EUAA) holdes i det nye registersystemet. I det nye systemet vil alle land benytte samme registerprogramvare installert innenfor samme maskinvarepark. Denne IT-infrastrukturen vil driftes av EU-Kommisjonen i form av å være en sentraladministrator. Denne rollen vil også sørge for at alle automatiske funksjonaliteter opprettholdes. I likhet med dagens system vil den nasjonale registeradministratoren fortsatt ha ansvar for å drifte de nasjonale oppgavene som for eksempel å åpne og stenge konti, og ha ansvar for prosesser som allokering av kvoter og verifiserte utslippstall, jf. forordningens artikkel 6 nr. 1 og artikkel 10 nr. 3 og 4.

I tillegg til å samle prosessene under EUs kvotesystem i det felleseuropeiske kvoteregisteret, åpner forordningens artikkel 5 nr. 4 for at EUs medlemsland og Kommisjonen kan velge å samle alle Kyoto-prosessene også i et konsolidert registersystem. I praksis betyr dette at prosessene under EUs kvotesystem og Kyotoprotokollen samles i det felleseuropeiske kvoteregisteret. FNs Klimakonvensjon (UNFCCC) har gitt Kommisjonen under visse vilkår grønt lys for å kunne samle alle EU-statenes Kyoto-funksjoner i det felleseuropeiske kvoteregisteret. Ett viktig kriterium for FNs Klimakonvensjon (UNFCCC) er at de nasjonale registrene forblir teknisk distinkte og separate. Etter vedtakelsen av forordning 920/2010 ("Den fjerde registerforordningen") har Kommisjonen og medlemslandene formelt besluttet å foreta en slik konsolidering. Detaljene knyttet til konsolidering av Kyoto-funksjonene i registeret vil bli fremlagt gjennom en fremtidig endring av denne forordningen.  

Den tredje registerforordningen (forordning nr 994/2008) innførte et system der EUA-kvoter fristilles fra kvotene som er gyldige til oppgjør under Kyoto-protokollen, og et system med årlig clearing slik at alle bevegelser av EUA-kvoter årlig matches med tilsvarende bevegelser av Kyoto-kvoter (AAU-kvoter). 

Den fjerde registerforordningen (forordning 920/2010) viderefører og strømlinjeformer dette prinsippet, men konsentrerer seg om clearing i etterkant av 2008 - 2012 perioden, i tillegg til at den modifiserer clearing prosessen for sparing/overføring av EU-kvoter fra perioden 2008 - 2012 til perioden 2013 - 2020. Modifiseringen innføres for å ta høyde for eventuelle kommende regler for sparing/overføring av Kyoto-kvoter (AAU-kvoter) til neste periode under Kyotoprotokollen. I korte trekk innføres en sentral clearing-konto som inneholder et antall Kyoto-kvoter identisk med antall EU-kvoter som skal overføres fra fase II (2008-2012) til fase III (2013-2020) av EUs kvotesystem. Endringen betyr i praksis at ansvaret for "oppbackingen" av EUA-kvoter med Kyoto-kvoter (AAU-kvoter) blir en "EU-oppgave". Bakgrunnen for endringen er følgende: Hvis det kommer en ny forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen, og det ikke blir adgang til å spare/overføre Kyoto-kvoter (AAU-kvoter) fra første til andre forpliktelsesperiode (fra KP1 til KP2), og det fortsatt skal følge med en Kyoto-kvote (AAU-kvote) sammen med hver EU-kvote, så oppstår det et spørsmål om hvordan man skal håndtere de KP1-AAU'ene som følger med Fase II-EUA'ene som er spart fra Fase II til Fase III av EUs kvotesystem. Siden det i dette scenarioet ikke vil være adgang til å spare Kyoto-kvoter (AAU-kvoter) fra første til andre forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen, så vil Kyoto-kvotene som var gyldige til oppgjør under første forpliktelsesperiode være være verdiløse til oppgjør i en eventuell andre forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen.  Gitt at hver EU-kvote fortsatt skal følges av en Kyoto-kvotemå man skaffe nye "Kyoto-kvoter" til erstatning for alle de Kyoto-kvotene fra første forpliktelsesperiode som er blitt verdiløse. Det kan bli uforholdsmessig kostbart å overlate til den enkelte stat å skaffe nye Kyoto-kvoter som vil være gyldige i en eventuell andre forpliktelsesperiode til erstatning for alle de Kyoto-kvotene fra første forpliktelsesperiode som tilfeldigvis befant seg i den aktuelle statens register. Ved å ta over ansvaret for "oppbackingen" vil kostnadene ved å erstatte de utgåtte Kyoto-kvotene kunne fordeles i hele systemet, og ikke overlates til hver stat. Forordning 920/2010 tar ikke stilling til hvor eventuelle Kyoto-kvoter skal tas fra.

Etter vedtakelsen av forordning 920/2010 har EU besluttet at det fra 2013 ikke lenger skal være en kobling mellom EU-kvoter og Kyoto-kvoter. EU-systemet vil dermed bli fullstendig frikoblet fra Kyoto-systemet med virkning fra 2013. Denne frikoblingen vil bli formelt vedtatt i en ny endring av registerforordningen. Det legges opp til én endring i 2011 ("Den femte registerforordningen") og én endring i 2012 ("Den sjette registerforordningen").

Merknader

Rettsakten er vedtatt med hjemmel i kvotedirektivet og beslutning 2004/280/EF om overvåkning og rapportering av utslipp, jfr. Traktaten for Den europeiske union (TFEU) art. 175.

Innlemmelse av forordningen forventes å redusere Klima- og forurensningsdirektoratets årlige utgifter med mellom 700 000 og 1 million kroner per år. Dette skyldes at man med et konsolidert system slipper utgifter til drifting av hardware og årlig lisensavgift til softwareleverandøren DECC.

Til gjengjeld vil registeransvarlig (Klima- og forurensningsdirektoratet) og kontoinnehavere måtte lære seg en ny registerprogramvare med endrede driftsrutiner og prosedyre. Det blir også behov for et tettere samarbeid og dialog med EU-kommisjonen når det gjelder drift av hardware.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for miljø (09.03.2011), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten har også vært vurdert i en egen interdepartemental arbeidsgruppe som er opprettet for å vurdere direktivet om inkludering av luftfart i kvotesystemet fra 2010 og det reviderte kvotedirektivet for 2013-2020.

Vurdering

Rettsakten kommer til erstatning for en rettsakt som allerede er inkludert i EØS-avtalen, og anses relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2010)000
Rettsaktnr.:	920/2010
Basis rettsaktnr.:	0087/2003
Celexnr.:	32010R0920

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	14.10.2010
Frist returnering standardskjema:	25.11.2010
Dato returnert standardskjema:	09.03.2011
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	02.12.2011
Nummer for EØS-komitebeslutning:	156/2011
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	22.12.2011
Høringsfrist:	12.02.2012
Frist for gjennomføring:	01.01.2012
Dato for faktisk gjennomføring:	13.03.2012
Dato varsling til ESA om gjennomføring:	20.03.2012

Lenker

• Kommisjonens forslag