Fartsskriver - utforming, kontroll m.m.

Status

Kommisjonen la fram sitt forslag – KOM (2011) 541 final – den 19. juli 2011.

Forslaget har høsten 2011 blitt behandlet i arbeidgsrupper i rådet. Det ble også behandlet på rådsmøtet 6. oktober i Luxembourg. I dette møtet ble det uttrykt enighet om behovet for å styrke regelverket for å hindre svindel, men flere land uttrykte frykt for kostnadene for transportnæringen og kostnadseffektiviteten av forslaget generelt. Flere mente at deler av forslaget reiser problemer knyttet til personvern og at tidsplanen var for ambisiøs. Det polske formannskapet håper på enighet om hovedretningslinjene på desembermøtet.

Sammendrag av innhold

Kommisjonen foreslår ny forordning om digitale fartsskrivere. Fartsskriveren er et verktøy som brukes til å kontrollere om yrkessjåfører følger reglene om kjøre- og hviletid. Hovedformålene er å redusere overtredelsene av kjøre- og hviletidsreglene, redusere transportforetakenes administrative kostnader og en generell modernisering av regelverket. I tillegg til å videreføre hovedpunktene i den eksisterende forordning 3821/85, foreslås en rekke nye tiltak herunder særlig: 

         - fartsskriveren skal selv kunne kommunisere uregelmessigheter og indikasjoner på overtredelser til

            kontrollmyndighetenes kontrollutstyr langs veien.

         - førerkortet og sjåførkortet (sjåførens personlige smartkort hvor fartsskriverens registreringer lagres) slås sammen til ett kort.

         - fartsskriveren kobles sammen med GNSS-teknologi (satellittnavigering) i kjøretøyet.

         - fartsskriveren kobles sammen med ITS-teknologi (intelligente transportsystemer).

         - strengere krav til verksteder som installerer og kalibrerer digitale fartsskrivere.

         - strengere krav til opplæring av kontrollpersonell

         - kontinuerlig oppdatering av den digitale fartsskriverens spesifikasjoner, for bedre å kunne opprettholde et høyt sikkerhetsnivå og  

            motvirke manipulering.

         - minimumsnivå for harmonisering av sanksjoner.

         - Justeringer i rammene for nasjonale unntak fra kjøre- og hviletidsreglene etter forording (EF) 561/2006 art 13

Merknader

Fartsskriveren og fartsskriverforordningen (3821/85) er et sentralt verktøy for myndighetenes håndheving av kjøre- og hviletidsreglene etter forordning (EF) 561/2006. Disse rettsaktene er gjennomført i forskrift 2. juli 2007 nr 877 om kjøre og hviletid for vegtransport i EØS og i forskrift 15. oktober 2011 nr 1116 om fartsskriververksted. Forordningen vil kunne gjennomføres gjennom endringer i disse forskriftene. Integrering av sjåførkort og førerkort vil også medføre behov for endringer i forskrift 19. januar 2004 nr 298 om førerkort.

Forslaget om kommunikasjon fra fartsskriveren til kontrollutstyret langs veien innebærer at fartsskriveren signaliserer til kontrolløren dersom den har registrert uregelmessigheter som kan begrunne en nærmere kontroll. Dette skjer mens kjøretøyet er i bevegelse ute på veien. Forslaget sier eksplisitt at førerens identitet og registreringer knyttet til førerens aktiviteter ikke skal overføres. Disse beror i fartsskriveren og sjåførkortet, og er tilgjengelige for kontrolløren på vanlig måte dersom kontrolløren velger å ta kjøretøyet inn til kontroll.

Forslaget vil kunne effektivisere kontrollene for myndighetene. For de transportørene som overholder reglene vil det medføre besparelser ved at de i færre tilfelle vil måtte stoppe for kontroll.

Forslaget om å integrere sjåførkortet i førerkortet har til hensikt å gjøre juks med sjåførkortet vanskeligere. Det antas at terskelen for å jukse blir høyere dersom sjåførkortet er samme dokument som førerkortet til innehaveren. Dette er også ment å redusere den administrative byrden både for myndighetene og den enkelte. Forslaget krever endring av direktiv 126/2006/EF om førerkort (tredje førerkortdirektiv). Etter utkastet til forordning artikkel 27, skal integreringen tre i kraft 19. januar 2018. Forslaget vil innebære en adminsitrativ forenkling for brukere både ved at de kun trenger ett kort, og må møte på trafikkstasjonen færre ganger. Også for myndighetene antas løsningen på sikt å virke besparende ved at man kan produsere kun ett kort, istedenfor to. Det vil også innebære besparelser ved færre besøk på trafikkstasjonene og forenkle utekontrollen. Samtidig innebærer forslaget at det må gjøres omfattende endringer i Statens vegvesens datasystemer og utarbeides ny førerkortmodell med mikrochip. Denne modellen vil kunne bli dyrere å produsere enn førerkortet i dag.

Forslaget om å koble fartsskriveren sammen med GNSS-teknologi (satellittnavigering) i kjøretøyet har som uttalt formål at sjåførens manuelle registreringer av transportens start- og sluttsted kan erstattes av automatiske registreringer. Dette vil spare sjåføren for arbeidet med de manuelle registreringene. Samtidig vil dette forenkle myndighetenes kontroll med etterlevelsen av reglene.

Forslaget om å koble fartsskriveren sammen med ITS-teknologi synes reelt sett å ligge noe fram i tid. Slik forslaget er utformet, virker det som om man kun reder grunnen for at systemene i framtida skal kunne samhandle. Slik forslaget nå foreligger antas det ikke å innebære konsekvenser av betydning.

Forslaget om strengere krav til verksteder som installerer og kalibrerer digitale fartsskrivere har som formål å bedre kontrollen med verkstedene. Strenger krav til kontroll vil gi noe økte administrative kostnader for kontrollmyndighetene. Strengere krav til virksomhetene vil kunne innebære økte kostnader for enkelte virksomheter. Forslag om at transportforetak som også driver fartsskriververksted, ikke skal kunne forestå kontroll på egne kjøretøy vil innebære at enkelte aktører må skille virksomhetene sine. Det vil kunne påføre disse virksomhetene økonomiske og administrative kostnader.

Forslaget om en ordning med kontinuerlig oppdatering av den digitale fartsskriverens spesifikasjoner har som formål å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå og motvirke manipulering. Forslaget er en erkjennelse av at den dagen sikkerhetskoden knekkes, vil den digitale fartsskriveren som verktøy være kompromittert, hvilket åpenbart bør unngås.

Forslaget om krav til kontrollpersonell antas ikke å medføre behov for endringer i det opplæringsopplegget som praktiseres i dag. 

Forslaget om et minimumsnivå for harmonisering av sanksjoner innebærer at alle medlemsstater er enige om de alvorligste overtredelsene skal behandles på linje med de mest alvolige vegtrafikkovertredelsene. Dette gir noe større grad av forutberegnlighet for transpørtørene. Forslaget går ikke langt og anses ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om en henvisning til at en overtredelse ikke kan forfølges eller straffes mer enn én gang vil tydeliggjøre denne regelen som har særlig aktualitet siden overtredelser av kjøre- og hviletidsreglene kan sanksjoneres uavhengig av hvor de er begått. Forslaget antas ikke å medføre kostnader av betydning.

Forslaget om endringer i rekkevidden av en del nasjonale unntak vil innebære at den 50 km begrensningen som i dag gjelder for en del godstransporter under 7500 kg (universelle tjenester, arbeidsutstyr mv, gass/el-drevne kjøretøy) og transport av levende dyr, jf forordning (EF) 561/2006 art 13. 1 bokstav d, f og p utvides til 100 km. Forslaget vil gi økt fleksibilitet for nasjonale myndigheter og gir reduserte kostnader for de transportene dette gjelder dersom unntakene benyttes.  

Sakkyndige instansers merknader

I tilknytning til høring fra Kommisjonen ble et tidligere forslag diskutert i møte i referansegruppen for digital fartsskriver. Møtet ble avholdt av Vegdirektoratet med næringen i januar 2010. På møtet ble en rekke forhold rundt mulige endringer diskutert. Blant forslagene som ble omtalt var forslaget om forening av sjåførkort og førerkort, bruk av satelittnavigeringdata og strengere krav til fartsskrivereksteder. Forslagene ble omtalt i generelt positive ordelag.

Vi har ikke mottatt øvrige merknader fra berørte aktører, men vil vurdere behov for å innhente ytterligere synspunkter fra næringen på forslagene.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2011)451
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag