Såvarer - kval.krav, parti- og prøvestørr.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter endring av to av hovedirektivene i EUs såvarelovgivning. I direktiv 66/401/EØF om omsetning av jordbruksfrø endres bestemmelser om Galega Orientalis Lam. (strekbelg) slik at også såkalte "harde frø", som er en typisk egenskap for arten, hensyntas ved spireanalyse. Dette vil da gi et riktigere bilde av den faktiske spireevnen i partiet. I samme direktiv endres også bestemmelser om maksimumsvekt for partier av arter av gras. Hittil har maksimumsvekt av slike partier vært 10 tonn, men dette endres ved at det enkelte land kan godkjenne konkrete såvareprodusenter for produksjon og sertifisering av partier opp til 25 tonn. Endelig endres direktiv 66/402/EØF om omsetning av såkorn ved at Sorghum spp., som hittil har vært angitt som én art, deles i underarter og hybrider av disse. Årsaken er blant annet markedets ønske om mer nyanserte kvaliteter av sorghum. Krav til prøvestørrelsene ved analyse av disse arter/hybrider blir også endret i samsvar med ISTAs (den internasjonale organisasjon for såvarelaboratorier) krav.

Merknader

Galega orientalis (strekbelg) blir ikke frøprodusert eller sertifisert i Norge. Endringen får dermed ingen praktisk konsekvens. Sorghum spp. dyrkes ikke her i landet i det hele tatt, og nye bestemmelser for arten får ingen betydning her i landet. Når det gjelder partistørrelse blir enkelte partier i Norge, primært av timotei og rødsvingel, dyrket i kvantum utover 10 tonn. Med dagens krav må disse imidlertid neddeles til partier inntil 10 tonn i forbindelse med sertifiseringen. Etter endringen kan det være aktuelt å tillate sertifisering av slike noe større dyrkingspartier som ett parti ved sertifiseringen. Mattilsynet må imidlertid i så fall gjøre en konkret og nærmere vurdering av forutsetninger for en slik ordning.   

Rettslige konsekvenser:

Aktuelt regelverk i Norge er forskrift 13. september 1999 om såvarer. Rettsakten inneholder bestemmelser som medfører behov for endring i flere av forskriftens vedlegg. 

Administrative og økonomiske konsekvenser:

Rettsakten anses i hovedsak ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for verken Mattilsynet eller andre aktører. Dersom enkelte partier kan tillates sertifisert med en noe høyere partivekt, kan dette til en viss grad redusere noe på analysekostnader for forretningene, og også kostnader ved sertifiseringen for Mattilsynet. Dette vil uansett komme til å gjelde relativt få partier, og samlet kostnadsreduskjon bli tilsvarende beskjeden. Det kan grovt antydes en mulig samlet reduksjon i analysekostnader på opp mot 10-20 tusen kroner pr. år for hele bransjen. Tilsvarende for Mattilsynet vil en kostnadsreduksjon kunne strekke seg opp mot 5-10 tusen kroner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2012/37/EU
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32012L0037

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	23.11.2012
Frist returnering standardskjema:	04.01.2013
Dato returnert standardskjema:	01.03.2013
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	14.06.2013
Nummer for EØS-komitebeslutning:	107/2013
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:	15.06.2013
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: