Melding om sluttbrukermarkedet

Status

Olje- og energidepartementet har hatt Kommisjonens sommerpakke på åpen høring i Norge med frist for innspill 3. september.

Sammendrag av innhold

Som del av strategien for Energiunionen, presenterte EU-kommisjonen 15. juli 2015 en sommerpakke bestående av flere ulike dokumenter med forslag til ny politikk på energiområdet. Pakken inneholder forslag til reform av kvotesystemet (ETS), forslag til revisjon av direktivet om energimerking, melding om sluttbrukermarkedet og melding om nytt energimarkedsdesign.

Strategirammeverket for Energiunionen har en visjon om en energiunion med innbyggerne i sentrum: "where citizens take ownership of the energy transition, benefit from new technologies to reduce their bills, participate actively in the market, and where vulnerable consumers are protected."

Kommisjonen viser til at sluttbrukermarkedene ikke har hengt med i utviklingen som har funnet sted i energisektoren i Europa det siste tiåret. Flere forhold hindrer sluttbrukere - husholdninger, næring og industri - i å dra full nytte av den pågående omstillingen i energimarkedene, og å kontrollere forbruk og redusere utgifter. Hindringene omfatter blant annet manglende informasjon og transparens, og markeder som ikke er tilstrekkelig utviklet.

Kommisjonens visjon for det nye elektrisitetsmarkedsdesignet er å forbedre tilbudet til sluttbrukerne, herunder ved å knytte sluttbruker- og engrosmarkedene tettere sammen. Gjennom ny teknologi, bør nye og innovative energitjenesteselskap kunne gjøre det mulig for alle sluttbrukere å ta del i omstillingen av energimarkedene, styre forbruk og redusere kostnader og energiforbruk.

En strategi med tre pilarer

Etter omfattende konsultasjoner, og diskusjoner med en ekspertgruppe ledet av Kommisjonen, har tre nøkkelpunkt eller pilarer, blitt identifisert: bemyndiggjøring av sluttbrukerne, smarte hjem og nett, kontroll og beskyttelse av data.

1. Bemyndiggjøring av sluttbrukerne

Under denne pilaren trekker Kommisjonen fram flere forhold som kan styrke sluttbrukeren.

- Sluttbrukeren bør kunne få muligheten til å spare penger og energi gjennom bedre informasjon. Smarte målere kan spiller en sentral rolle her.

- Sluttbrukeren bør få et bredere handlingsrom.

Omstillingen i energimarkedene skal gi økte muligheter for sluttbrukere til å oppnå fordeler ved aktiv deltakelse. Kommisjonen legger til grunn at Unionens sluttbrukere bør stå fritt til å velge hvordan de vil delta aktivt i markedet, enten direkte eller ved å delegere til pålitelige mellommenn som for eksempel aggregatorer som handler på deres vegne.

Sluttbrukerne bør kunne:

a) bytte leverandør og dra nytte av økt sammenlignbarhet i markedet

b) realisere verdien av fleksibilitet gjennom etterspørselsfleksibilitet

c) redusere energiutgiftene gjennom egenproduksjon

d) oppnå økt markedsdeltakelse ved å bruke mellommenn eller kollektive ordninger

- Sluttbrukernes fulle beskyttelse må opprettholdes.Kommisjonen vil undersøke hvordan reglene som gir sluttbrukerne omfattende rettigheter er implementert og gi mer detaljert veiledning. Hovedansvaret ligger fortsatt hos medlemsstatene, og viktige temaer  er å håndtere energifattigdom og å beskytte sluttbrukere mot urettferdig kommersiell praksis.

2. Å gjøre smarte hjem og smarte nett til virkelighet

Smart teknologi for nettet og for hjemmet burde gjøre det enklere for sluttbrukere å delta i det nye sluttbrukermarkedet og ikke skape ekstra byrder.

Kommisjonen er blant annet opptatt av å sikre at interoperabilitet mellom ulike systemer, at utviklede standarder tas i bruk, samt å være bevisst på kostnadseffektivitet.

3. Særlig oppmerksomhet rettet mot behandling av data og sikkerhet

Kommisjonen mener at energisektoren må fortsette å ligge helt i front når det gjelder datasikkerhet og personvern.

Konklusjon og veien videre

Kommisjonen oppsummerer veien videre i ti steg:

1. Sluttbrukerne må få hyppig tilgang til informasjon om sitt forbruk og kostnadene forbundet med det, og også om energikilden

2. Leverandørskifter må være raske og enkle, og gjøres mulig gjennom transparente og direkte sammenlignbare tilbud fra konkurrerende leverandører, og ikke forhindre av for eksempel gebyrer.

3. Man må sørge for at sluttbrukerene fortsetter å være fullt ut beskyttet, herunder mot uretteferdig kommersiell praksis.

4. Man må tilby sluttbrukerne mulighet for å være aktive deltakere, og mulighet til å dra nytte av å delta.

5. Forbruksdata/måledata må ligge under sluttbrukerens kontroll, og når sluttbrukeren gir andre tilgang til data må personvern og sikkerhet ivaretas.

6. Sluttbrukeren må få tilgang til konkurransedyktige og transparente markedsbaserte tilbud, samtidig som sårbare sluttbrukere må få tilbud og assistanse som er målrettet mot dem.

7. Sluttbrukere må få muligheten til å delta i markedet gjennom pålitelige mellommenn eller kollektive ordninger. Mellommennene må ha tilgang til markedet og til forbruksdata, og være overvåket på lik linje med leverandører.

8. Smarte husholdningsprodukter og komponenter må være fult interoperatible og enkle å bruke, og smarte målesystemer må være tilpasset formålet med de funksjonaliteter som skal til for å maksimere nytten for forbrukerne.

9. Det må sikres at nettet driftes på en kostnadseffektiv måte, og at måledata med potensiell kommersiell verdi hånderes på en ikke-diskriminerende måte av DSOer eller andre ansvarlige enheter.

10. Linken mellom forskning, innovasjon og industri må styrkes for å utvikle internasjonal konkurransedyktighet for smart hjem og "smart nett teknologier", i samarbeid med alle markedsaktører.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Eksisterende lovgivning på EU- og nasjonalt nivå, sammen med et effektivt regulatorisk tilsyn sikrer mange av verktøyene som skal til for å realisere dette. Handling kreves på medlemsstatsnivå, og samarbeid mellom industri, sluttbrukerorganisasjoner og nasjonale reguleringsmyndigheter vil også være viktig. Kommende gjennomgang av eksisterende lovgivning (Energieffektiviseringsdirektivet, Bygningsenergidirektivet og Fornybardirektivet), nettverkskodene, og det planlagte nye markedsdesigninitiativet, og deres impact assesments, vil gi mulighet til å vurdere hvilken handling som er nødvendig på EU-nivå for å oppnå målet. Revisjonen av energimerke-direktivet er et første skritt i å hjelpe sluttbrukeren i å ta informerte valg for å redusere energiutgiftene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Politiske dokumenter
KOM-nr.:	KOM(2015)339
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag