Vet - identifikasjon av storfe

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Etter forordning (EF) 1760/2000 skal storfe identifiseres med merker som inneholder dyrets identifikasjonskode. Den aktuelle rettsakten forordning 2017/949 gir regler om hvordan identifikasjonskoden skal være bygd opp. Den erstatter bestemmelsene om dette som per i dag finnes i forordning (EF) nr. 911/2004.

Rettsakten krever at det første elementet i identifikasjonskoden skal være landskoden til EU-medlemslandet der dyret ble merket første gang. Mens det tidligere har vært krav om å bruke landskoder som består av to bokstaver, åpner denne rettsakten for å kunne benytte landskoder som enten består av to bokstaver eller tre siffer. Hvilke landskoder hvert enkelt land skal bruke fremgår av et vedlegg til rettsakten. Det er landskodene til EU-medlemslandene angitt med henholdsvis to bokstaver og tre siffer etter standarden ISO 3166. Som før skal det andre elementet i identifikasjonskoden være et individnummer som ikke består av mer enn 12 siffer. Irland, Spania, Italia, Portugal og Storbritannia kan likevel bruke sitt eget system med alfanumeriske koder for dyr som er født før bestemte datoer. Dette er en videreføring av nåværende særbestemmelser for disse landene og har ingen betydning for Norge. 

Rettsakten fastsetter at vedkommende myndighet kan registrere dyrenes identifikasjonskoder med enten landskoden på to bokstaver eller landskoden på tre siffer i storfedatabasen som kreves etter forordning (EF) nr. 1760/2000. Dette gjelder uavhengig av hvilken landskode som faktisk vises på merkene, forutsatt at sporbarheten til dyrene sikres.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Her i landet er det nå krav om at identifikasjonskodene til et storfe skal bestå av landskoden NO for Norge etterfulgt av et (8+4) 12-sifret nummer. Identifikasjonskoden skal fremgå av de to godkjente merkene dyret skal merkes med. Fordi det er bokstaver i koden må den preges utenpå merkene og leses av visuelt. Rettsakten fører ikke til at dyreholdere som har merket dyrene sine etter dagens regler må merke dem på nytt.

Med denne nye rettsakten vil identifikasjonskoden til et storfe kunne bestå av en landskode på enten to bokstaver eller 3 siffer, etterfulgt av det 12-sifrete nummeret. F.eks. vil det ene av dyrets merker kunne inneholde dyrets identifikasjonskode innledet med landskoden på to bokstaver mens det andre kan inneholde dyrets identifikasjonskode innledet med landskoden på tre siffer. Eller begge merkene kan inneholde dyrets identifikasjonskode innledet med enten landskoden på to bokstaver eller landskoden på tre siffer. De 12 sifrene etter landskoden skal være de samme på begge merkene.

At identifikasjonskoden til et storfe i sin helhet kan bestå av tall, gjør at koden kan legges inn i mikrobrikken i et elektronisk merke og leses av elektronisk. Rettsakten er således med på å ytterligere legge til rette for at elektronisk identifikasjon kan bli et verktøy for offisiell identifikasjon av storfe. Det ble i prinsippet åpnet for at det ene av de to merkene storfe skal merkes med kan være elektronisk da forordning (EU) nr. 653/2014 ble tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt. Administrative og økonomiske konsekvenser ved bruk av elektroniske identifikasjonssystemer er belyst i EØS-notatet for forordning (EU) nr. 653/2014.

Rettsakten sikrer at det blir samsvar mellom identifikasjonskoden på et dyrs visuelle merke og identifikasjonskoden i dyrets elektroniske merke. At oppbygningen av dyrenes identifikasjonskoder blir enhetlig i hele EØS, gjør også at kodene kan avleses og utveksles elektronisk mellom alle EØS-statene.

I dag blir storfe registrert i den norske storfedatabasen (Husdyrregisteret) uten at landskodeelementet i identifikasjonskodene deres tas med. Dette er en mangel sett i forhold til fullt ut å oppfylle EØS-regelverkets krav om at databasen skal inneholde hvert enkelt dyrs unike identifikasjonskode (forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 5, jf. direktiv 64/432/EØF artikkel 14). Mattilsynet har ansvaret for å rette mangelen uavhengig av denne nye rettsakten. Trolig er det hensiktsmessig å gjøre det som et ledd i å oppfylle Norges forpliktelse etter EØS-regelverket (forordning (EF) nr. 1760/2000 artikkel 4(4)), til å ha på plass infrastruktur som er nødvendig for å kunne identifisere dyr på bakgrunn av elektroniske merker fra 18. juli 2019. Mattilsynet anslår at det vil medføre en engangskostnad i størrelsesorden 300 000 kr å rette mangelen.

Rettsakten har vært forelagt Animalia og TINE for kommentering. Deres vurdering er at rettsakten ikke får konsekvenser for dem.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Etter forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt, som gjennomfører forordning (EF) nr. 1760/2000 og forordning (EF) nr. 911/2004 i norsk rett, er det krav om at storfe skal merkes med to merker som inneholder en entydig identifikasjonskode. Identifikasjonskoden skal bestå av en landskode på to bokstaver (basert på ISO 3166) som identifiserer EØS-staten der driftsenheten dyret først ble identifisert på ligger etterfulgt av et individnummer på maksimum 12 siffer. Kravet om landskode på to bokstaver stammer fra den gang begge merkene til storfe skulle være visuelt lesbare.

I den senere tid er det åpnet for at det ene merket isteden kan være elektronisk lesbart. Fra 18. juli 2019 kan bruk av elektronisk merke også gjøres obligatorisk. I elektronisk lesbare merker brukes ikke bokstav- men tallkoder. Rettsakten er således en tilpasning av regelverket i forhold til å kunne merke storfe med elektronisk lesbare merker. Tresifrede landskoder basert på ISO 3166 brukes i dag i elektroniske merker til sauer og geiter. Det er hensiktsmessig å gjøre det samme i merker til storfe slik denne rettsakten legger opp til.

Rettsakten endrer kun landskodeelementet i identifikasjonskoden til storfe. Det er ingen endring med hensyn til hvor mange siffer det kan være i individnummerelementet etter landskoden. Der kan det fortsatt bare være maksimum 12 siffer.

Landskodene hver enkelt EØS-stat skal benytte er i dag listet opp i vedlegget til forordning (EF) nr. 911/2004. Forordningen er tatt inn i EØS-avtalen med en teknisk tilpasning som sier at Norge skal benytte landskoden NO. Det er Norges landskode angitt med bokstaver etter ISO 3166. Når forordningen blir erstattet med denne nye rettsakten, blir det behov for en tilsvarende teknisk tilpasning til denne som sier hvilke landskoder Norge skal benytte. Det vil si NO og 578 som er Norges landskoder angitt med henholdsvis bokstaver og tall etter ISO 3166.  

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2017/949
Basis rettsaktnr.:	Forordning (EF) nr. 1760/2000
Celexnr.:	32017R0949

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	21.04.2017
Frist returnering standardskjema:	11.08.2017
Dato returnert standardskjema:	12.12.2017
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	31.05.2018
Nummer for EØS-komitebeslutning:	103/2018
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	23.06.2017
Høringsfrist:	01.10.2017
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• Høringsbrev