CountEmissions EU

Status

EU-kommisjonen la frem et forslag til forordning om Count Emissions EU 1. juli 2023. Forordningen ble vedtatt 29. april 2026 og publisert i Official Journal 12.mai 2026, med ikrafttredelse 1. juni 2030. Forordningen gjelder for medlemslandene fra 2. des. 2030. Bestemmelsene som regulerer Kommisjonens oppgavet og myndighet til å fastsette delegerte rettsakter gjelder fra ikrafttredelsesdato, 1. juni 2026. 

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen la frem et forslag til forordning om Count Emissions EU 1. juli 2023. Forslaget er en del av Greening Freight Transport-pakken, som omhandler tiltak på veg og bane for grønnere godstransport. Forordningen ble først varslet av EU-kommisjonen i Mobilitetsstrategien som et nytt rammeverk for å kalkulere og rapportere på transportutslipp'. Bakgrunnen for initiativet er å harmonisere hvordan utslippene fra person og varetransport kalkuleres og at det nå er begrenset omfang av utslippsberegnisng i virksomheters dag-to dag opersjoner. Kommisjonen vil at kjøpere av transporttjenester skal kunne basere valg av transportløsninger basert på objektive kriterier for utslipp og bærekraft. De mener dette hindres av at det foreligger informasjonssvikt som hindrer virksomheter, kunder og passasjerer fra å observere og vurdere sine transportvalg basert på klimagassutslipp. Denne situasjonen kan føre til suboptimale valg for både virksomheter og enkeltpersoner. I dag kalkuleres klimagassutslipp oftest for internt bruk,er det oftest små og mellomstore bedrifter som gjøres det som regel for SMB som et image-tiltak.

Initiativet er en oppfølging av Europas grønne giv for å møte forpliktelsene og målene under 1the European Climate Law'. Kommisjonen viser også til 'Action 33' i Mobilitetsstrategien, lagt frem 9. desember 2020, og videre gjennomførie 'Action 28 and Action 34' in the same Action Plan. Initiative må samordnes med andre EU-regelverk om utslippsstandarder, krav og monitorering av klimagasser fra kjøretøy, fartøy og fly, bærekraftig godstransport, merkeordninger, miljøavtrykket til produkt og virksomheter, selskapers rapportering på bærekraft og utvikling av relevante EU standarder.

Initiativet dekker både gods- og persontransport. Forordningen søker å sikre at klimagassutslippsdata som presenteres for transporttjenester for tredepart, er pålitelige og nøyaktige, for å gjøre det mulig å sammenligne utslipp mellom transport tjenester. Det er frivillig om virksomheten vil publisere informasjonen om klimagassutslipp. Hvis man velger å gjøre det, skal metoden som er beskrevet i forodningen benyttes. For å unngå ekstra byråkrati for små og mellomstore virksomheter fritar forslaget disse virksomhetene fra obligatorisk verifisering av overholdelse av reglene. 

Artikkel 1. Forordningen fastsetter regler for bestemmelse av klimagassutslipp for transporttjenester innen EU/EØS hvor informasjon om disse utslippene beregnes og offentliggjøres, på et kontraktsfestet eller frivillig grunnlag for kommersielle formål, eller der hvor beregninger og offentliggjøring er et lovkrav. Forordningen gjelder for: (a) transportoperatører, transporttjenestearrangører og terminaloperatører; (b) dataformidlere; (c) utviklere av beregningsverktøy; (d) utviklere av tredjeparts databaser; og e) samsvarsvurderingsorganer

Artikkel 2 har en liste på 30 definisjoner som benyttes i forordningen. Nr (1-3) definer klimagass, klimagassutslipp og klimagassberegning, Nr (4) definerer «transporttjeneste» som betyr transport av gods eller passasjerer fra et opprinnelsessted til et bestemmelsessted; en transporttjeneste kan innebære ett eller flere elementer i transportkjeden  som krever både transportoperasjon(er) og/eller knutepunktoperasjon(er), nr (5) «transportoperasjon» betyr drift av et kjøretøy for å transportere passasjerer og/eller gods; nr (6) «knutepunktoperasjon» betyr drift for å overføre gods eller passasjerer gjennom et knutepunkt/terminal, nr (16) definisjonen av små og mellomstore virksomheter (SME) iht. kommisjonens retningslinje 2003/361/EC, hvor SME er definert som virksomheter med omsetning under 50 mill € og færre enn 250 ansatte , (21) «kjøretøy» betyr et transportmiddel for å transportere passasjerer og/eller varer i alle transportformer (merk at "kjøretøy" her har en bredere definisjon enn den som vanligvis benyttes for kjøretøy, og omfatter både bil, buss, tog, fartøy og fly). (23) «data om klimagassaktivitet»: et kvantitativt mål på en klimagassaktivitet, (24) «utslippsintensitet for klimagasser» en koeffisient som knytter transportaktivitet eller knutepunktaktivitet til klimagassutslipp.nr (26) «utslipp av drivhusgasser fra brønn til hjul» betyr utslipp som representerer klimagasspåvirkningen fra bruk av kjøretøy og drift av transportknutepunkter, og fra levering av energi til disse tjenestene.

Artikkel 3 beskriver metode for beregning av klimagassutslipp fra transporttjenester. Klimagassutslippene fra transporttjenester skal beregnes på grunnlag av metoden definert i standarden EN ISO 14083:2023, Klimagasser – Kvantifisering og rapportering av klimagasser utslipp fra transportkjedeoperasjoner («EN ISO-standarden»), i oppdaterte versjon,  og reglene fastsatt i kapittel II i forordningen. Videre gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter.

Artikkel 4  Bruk av primær- og sekundærdata.  Virksomheter som er nevnt i artikkel 1 skal prioritere bruken av primærdata for å beregne klimagassutslipp fra en transporttjeneste, mens bruk av sekundærdata for å beregne klimagassutslipp fra en transporttjeneste er tillatt under gitte vilkår. Hvert land kan bestemme at bruk av primærdata er obligatorisk for transportoperasjoner på dens territorium som befordres ut av transport- og knutepunktenheter, hvis antall ansatte overstiger en bestemt terskel fastsatt i nasjonal lovgivning, der transporttjenesten starter og slutter innenlands. Landene skal ikke anvende et slikt krav ved grenseoverskridende transportoperasjoner, inkludert transportoperasjoner i transitt gjennom sitt territorium, eller til små og mellomstore virksomheter..

Landene kan også stimulere til bruk av primære data ved finansielle, administrative eller operasjonelle insentiver.

Atrikkel 5. Definerer flere oppgaver for Kommisjonen. Kommisjonen skal etablere en felles database med standardverdier for klimagassutslippsintensiteter.for kjøretøykategorier som vanligvis brukes. Databasen skal inneholde en egen tabell for hver transportform. For standardverdiene som skal benyttes for sjøfart skal dataene hentes fra THETIS-MRV database som suppleres med andre informasjonskilder, der det er aktuelt, for eksempel FuelEU-databasen etablert i henhold til artikkel 19 nr. 1 i forordning (EU) 2023/1805. Det gis også regler om oppdatering og utvikling av standaverdiene. 

Artikkel 6. Utvikler av tredje-parts databaser eller datasett skal sende en søknad til Kommisjonen om en teknisk kvalitet sjekk av standardverdier for klimagassutslippsintensiteter inkludert i den databasen eller datasettet. Kommisjonen skal foreta en teknisk kvalitetskontroll i samsvar med metodikken nevnt i artikkel 3 nr. 1. Bare godkjente datasett skal benyttes for utledning av sekundære data i samsvar med artikkel 4 (3), punkt (a) ii. Dette kravet gjelder fra 3 des. 2031. 

Artikke 7 Kommisjonen skal etablere en sentral database med stardard utslippsfaktorer for klimagasser for energibærere som benyttes i transportsektoren. Det skal tas hensyn til utslippfaktorer som har blitt bestemt i samsvar med fornybardirektivet  (EU)2018/2001. Kommisjoe skal sørge for at utslippsfatorene oppdateres og utvikles. 

Artikkel 8 definerer oppgaver for Kommisjonen som innen 2 juni 2030 skal sørge for utvikling av et gratis verktøy for beregning av klimagassutslipp basert på primær data, som små og mellomstore virksomheter kan benytte

 KAPITTEL IV offentliggjlring av data og åpenhet

Artikkel 9 Etablering av utdata om klimagassutslipp fra en transporttjeneste 

1. Utdata skal fastsettes ved hjelp av referansemetoden og inndata i samsvar med artikkel 3 til 7 i forordningen.

2. Utdata kan fastsettes ved hjelp av beregningsverktøy. Eksterne beregningsverktøy skal oppfylle kravene fastsatt i artikkel 11.

3. Ut-data skal som minimum bestå av den totale massen av karbondioksidekvivalent (CO2e) per transporttjeneste og, for den aktuelle transporttypen, minst én av følgende data::

1. Massen CO2e per tonn-kilometer, eller tilsvarende enheter, for godstransport
2. Massen CO2e per tonn, eller ilsvarende enheter, for transport av gods som passerer gjennom en terminal.
3. Massen CO2e per passasjerkilometer, eller tilsvarende enheter, for passasjertransport.
4. Massen CO2e per passasjer, eller enheter tilsvarende, for passasjertransport som passerer gjennom en terminal

4. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 17 for å supplere denne listen over ut-data som skal publiseres/offentliggjøres.

Artikkel 10 Kommunikasjon og åpenhet

1. Transport og terminal operatører samt dataformidlere skal offentliggjøre ut-data på en klar og utvetydig måte før  før levering av en transporttjeneste eller inngåelse av en transportkontrakt. Når berørte virksomheter offentliggjør ut-data, skal de i meldingen som følger med denne offentliggjøringen ta med følgende erklæring: "Utslipp av klimagasser fra brønn til hjul beregnet i samsvar forordning (EU) 2026/1030". 

2.Transport- og knutepunktenheter og dataformidlere kan velge å vise følgende informasjon synlig:

a) om opplysningene deres er gjenstand for verifiseringen nevnt i artikkel 12 nr. 1;

(b) om de utelukkende har brukt primærdata for sine beregninger av utdata;

(c) om de har brukt EU-beregningsverktøyet nevnt i artikkel 8

3. Der ut-data innhentes og presenteres av en dataformidler som ikke beregner utslipp på grunnlag av av separate ordninger, gjelder nr. 1 i denne artikkel og artikkel 9 nr. 3. Ved presentassjon av ut-data av dataformidler skal datakilden oppgis 

4. Dersom primærdata benyttes, skal transport- og teminal operatører og dataformildlere ha rett til å meddele til tredjeparter at primærdata er benyttet, forutsatt at bruken av primærdata er etablert i samsvar med verifiseringen fastsatt i artikkel 12 og 13.

5. Når transport- og teminal operatører og dataformildlere beregner klimagassutslipp skal de kunne bevise hvordan ut-data ble etablert.

Kapittel V Utfyllende tiltak. 

Artikkel 11 Sertifisering av av eksterne beregnings verktøy

1. Eksterne beregningsverktøy nevnt i artikkel 9 nr. 2 skal være sertifisert av et samsvar vurderingsorgan nevnt i artikkel 14.

2. Utviklere av beregningsverktøy skal sende inn søknad til samsvarsvurderingsorgan som skal vurdere om beregningsverktøyet er i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 3 til 9.  

3. Det aktuelle samsvarsvurderingsorganet skal føre en oppdatert liste over beregningsverktøy som det har sertifisert og hvor sertifiseringen er trukket tilbake eller suspendert. Organet skal gjøre denne listen offentlig tilgjengelig på sin nettside.

Kapittel VI Verifikasjon av data om utsllpp av drivhusgasser og beregningsprosesser

Artikkel 12 Hensikten med verifikasjonen 

Ut-data som er nevnt i atikkel 9 skal verifiseres etter kravene i artikkel 3-9 i denne forordningen av et organ for samsvarsvurdering nevnt i artikkel 14. Små og melleomstore vikrsomheter er unntatt far dette kravet.

Artikkel 13 Verifikasjonen

1. Samsvarsvurderingsorganet nevnt i artikkel 14 skal verifisere påliteligheten, troverdigheten, overholdelse og nøyaktighet av beregningene av ut-dataene som formidles  av den berørte virksomheten.

2. Verifikasjonen skal utføres i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 3 til 9, og basert på bevis nevnt i artikkel 10 nr. 5. Denne verifiseringen skal ta for seg: a) beregningsmetoden som er brukt; (b) kilden(e) til inndataene som ble brukt for beregningen; (c) riktigheten av den utførte beregningen; (d) beregningene som er brukt. 

Artikkel 14

1. Organer for samsvarsvurdering skal være akkreditert til å utføre verifikasjon eller sertifisert virksomhet nevnt i artikkel 11, 12 og 13.

2. Samsvarsvurderingsorganet skal være uavhengig av en enhet som søker om verifikasjons- eller sertifiseringsaktiviteter nevnt i artikkel 11, 12 og 13.

3. Samsvarsvurderingsorganet, dets øverste ledelse og personell som er ansvarlig for å utføre verifikasjonsoppgavene, skal ikke delta i aktiviteter som kan være i strid med deres uavhengighet eller integritet i forbindelse med verifikasjons- eller sertifiseringsaktiviteter.

4. Samsvarsvurderingsorganet og dets personell skal utføre verifikasjonen eller sertifiseringsaktiviteter med høyeste grad av faglig integritet og nødvendig teknisk kompetanse og skal være fri for alle påkjenninger og tilskyndelser, særlig økonomisk, noe som kan påvirke deres skjønn eller resultatene av deres verifikasjonsaktiviteter, særlig når det gjelder personer eller grupper av personer som er interessert i resultatene av disse aktivitetene.

5. Samsvarsvurderingsorganet skal ha den kompetanse, det utstyr og den infrastruktur som kreves for å utføre verifiserings- eller sertifiseringsaktivitetene som det er akkreditert for.

6. Personellet i et organ for samsvarsvurdering skal iaktta taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger som innhentes i forbindelse med utførelsen av verifikasjons- og sertifiseringsoppgavene.

7. Dersom et organ for samsvarsvurdering setter ut bestemte oppgaver i forbindelse med verifikasjon eller sertifisering på underleverandører eller benytter seg av et datterselskap, skal det ta fullt ansvar for de oppgaver som utføres av underleverandører eller datterselskaper, uansett hvor disse er etablert, herunder ved å vurdere og overvåke underleverandørens eller datterselskapets kvalifikasjoner og arbeidet som utføres av disse.

Prosedyrer for akkreditering Art 15.

1. Organer for samsvarsvurdering nevnt i artikkel 14 nr. 1 skal være akkreditert av et nasjonalt akkrediteringsorgan i henhold til kapittel II i Europaparlamentets og rådets forordning (EF) nr. 765/2008.

2. Hver medlemsstat skal utpeke en myndighet som skal føre en oppdatert liste over akkrediterte samsvarsvurderingsorganer. Den nasjonale myndigheten skal gjøre denne listen offentlig tilgjengelig på et offisielt nettsted for myndighetene.

3. Senest 31. mars hvert år skal det nasjonale akkrediteringsorganet sende Kommisjonen en liste over akkrediterte organer for samsvarsvurdering sammen med all relevant kontaktinformasjon.

4. Kommisjonen tillegges myndighet til å vedta delegerte tiltak i samsvar med artikkel 16 for å supplere denne forskriften ved å fastsette ytterligere metoder og kriterier for akkreditering av organer for samsvarsvurdering.

Forordningen bør være et referanserammeverk som også er tilgjengelig for andre tiltak for utslippsreduksjoner som offentlige myndigheter og næringsliv kan iverkstte, herunder ved etablering av klausuler om åpenhet om utslipp av klimagasser i transportkontrakter, informasjon om klimagassutslipp fra et reise- eller leveringsalternativ til passasjerer eller kunder, eller fastsettelse av klimarelaterte kriterier for grønne anskaffelser.

Et forskriftsmessig utformet verifikasjonssystem for at utslippsdata om klimagassutslipp, som offentliggjøres i markedet og underliggende beregningsprosesser, er i samsvar med kravene fastsatt i denne forordning, bør i betydelig grad øke tilliten til disse dataenes pålitelighet og nøyaktighet. Enheter som har gjennomgått samsvarsvurderingen, bør ha rett til å innhente et samsvarsbevis som skal være allment anerkjent i hele Unionen. Når primærdata ble inkludert, bør sertifikatet på samsvar anerkjenne det, spesielt for å stimulere til innsamling og bruk av primærdata av enhver enhet som er berørt av reglene fastsatt i denne forordning.

Artikkel 16  Verifikasjon i henhold til andre EU-rettsakter, inkludert maritime og luftfartssektorer,  1. Verifikatørene som er akkreditert i henhold til artikkel 16 i forordning (EU) 2015/757 og delegerte rettsakter vedtatt om og på grunnlag av denne, eller i henhold til artikkel 14 i forordning (EU) 2023/1805 og de delegerte rettsaktene, vedtatt på grunnlag av denne, kan utføre verifikasjonsvirksomheten til samsvarsvurderingsorganer i henhold til artikkel 13 i denne forordning. Disse verifikatørene skal anses å være akkreditert i henhold til artikkel 14 og 15 i denne forordning for å utføre verifikasjonsaktiviteter for maritim sektor. 2. Verifikatørene som er akkreditert i henhold til artikkel 15 i direktiv 2003/87/EF og gjennomføringsrettsaktene vedtatt om og på grunnlag av dette, kan utføre verifikasjonsvirksomheten til samsvarsvurderingsorganer i henhold til artikkel 13 i denne forordning. Disse verifikatørene skal anses å være akkreditert i henhold til artikkel 14 og 15 i denne forordning for å utføre verifikasjon aktiviteter for luftfartssektoren. 3. Verifikatørene nevnt i nr. 1 og 2 i denne artikkel skal informere myndigheten nevnt i artikkel 15 nr. 2 om deres intensjon om å utføre verifikasjonsvirksomheten til samsvarsvurderingsorganer i henhold til denne forordning før de utføres ut sin første verifisering i henhold til denne forordningen.

Merknader

Rettslige konsekvenser 

Lov om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen kan benyttes som hjemmesgrunnlag for å gjenomføre forordningen som forskrift. Loven § 1 har følgende forskriftsbestemmelse "Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen, herunder regler om generelle retningslinjer, infrastruktur, konkurranseregler, statsstøtte, grenselettelser og kombinert transport." Denne loven er tidligere benyttet for å fastsette "forskrift om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen" som omfatter en rekke forordninger. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av forordningen vil kunne føre til økte kostnader for virksomheter som velger å publisere sine CO2-utslipp for en transporttjeneste, person- eller godstransport. Kostnadene knytter seg kravet om at utslippsdata som publiseres av transportvirksomheten må verifiseres av en akkreditert institusjon. Videre vil det påløpe kostnader for å oppdatere et register over verifiserte institusjoner. Norsk akkreditering vil kunne utføre denne oppgaven. 

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har ikke vært på høring 

Vurdering

Forordningen vurderes som EØS- relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2023)441
Rettsaktnr.:	(EU) 2026/1030
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32026R1030

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	19.05.2026
Frist returnering standardskjema:	08.09.2026
Dato returnert standardskjema:	11.08.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende
• Annen dokumentasjon