Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 07.12.2023

Spesialutvalg: Indre marked

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XXIV. Maskiner

Status

Status

Forordning (EU) 2025/14 ble publisert i Official Journal 19. desember 2024 og trer i kraft 28. januar 2028. Fra denne datoen innføres det blant annet krav om at nasjonale myndigheter kan gi EU-typegodkjenning eller EU-individuell godkjenning for nye ikke-veigående mobile maskiner.

Med unntak av bestemmelsene i artikkel 5 nr. 6 og kapittel X, skal myndighetene ikke nekte registrering, salg eller bruk av slike maskiner dersom de oppfyller kravene i forordningen og tilhørende regelverk. Dersom en produsent søker om godkjenning, skal myndighetene gi slik godkjenning når maskinen er i samsvar med regelverket.

Når en nasjonal myndighet har gitt EU-typegodkjenning eller EU-individuell godkjenning for en ny maskintype, skal samme godkjenning gis for andre maskiner av samme type, forutsatt at kravene er oppfylt.

Forordningen om ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei får full anvendelse fra 29. januar 2028 og anses ikke som kontroversiell.

Forordningen er omfattende, og dette notatet omtaler kun de mest relevante endringene for Norge.

Sammendrag av innhold

Bakgrunn og behov for regelverk

Produsenter av ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei må i dag forholde seg til ulike nasjonale regelverk. Dette vanskeliggjør grensekryssende bruk og omsetning. Forordningen legger derfor opp til harmonisering av regelverket på EU-nivå. Harmoniseringen etablerer felles tekniske krav, motvirker fragmentering i det indre marked, reduserer handelshindringer og bidrar til et høyt sikkerhetsnivå for slike maskiner ved bruk på offentlig vei.

I forordningen klassifiseres ikke-veigående mobile maskiner som får typegodkjenning, som kjøretøy i en ny kategori «U».

Forholdet til annet harmonisert regelverk

Forordningen om ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei viser til maskindirektivet (2006/42/EF) og til regelverk om EF-typegodkjenning av kjøretøy, herunder motorvogner og tilhengere (forordning (EU) 2018/858) samt jordbruks- og skogbrukskjøretøy (forordning (EU) nr. 167/2013). Maskindirektivet er det sentrale regelverket for fri bevegelighet av maskiner i det indre marked. Før maskiner gjøres tilgjengelig på markedet, skal de oppfylle grunnleggende krav til helse og sikkerhet, herunder krav til sikker bruk.

Maskindirektivet regulerer imidlertid ikke sikkerhet ved bruk av ikke-veigående mobile maskiner på offentlig vei. Tilsvarende gjelder for regelverket om EF-typegodkjenning av kjøretøy. For å sikre konsistens med eksisterende regelverk er forordningen utformet etter strukturen i gjeldende typegodkjenningsregelverk. Rettsakten bygger også på prinsippene i den nye metoden (New Legislative Framework).

Nærmere om forordningens innhold

Formål, virkeområde og definisjoner

Forordningen har to hovedformål:

  1. å fastsette tekniske krav til vegsikkerhet og administrative bestemmelser for EU-typegodkjenning av ikke-veigående mobile maskiner, og
  2. å etablere regler og prosedyrer for markedstilsyn.

Forordningen gjelder maskiner som kun unntaksvis brukes på offentlig vei og som gjøres tilgjengelige på EU-markedet. Følgende kjøretøygrupper faller utenfor virkeområdet: jordbruks- og skogbrukskjøretøy omfattet av forordning (EU) nr. 167/2013, to- og trehjuls kjøretøy og firhjuls motorsykler omfattet av forordning (EU) nr. 168/2013, samt motorvogner og tilhengere omfattet av forordning (EU) 2018/858.

Videre gjelder unntak for maskiner med konstruksjonshastighet over 40 km/t eller under 6 km/t, maskiner med mer enn tre sitteplasser, personlige mobilitetsenheter (som elektriske sparkesykler), og maskiner produsert i små serier (under 50 enheter). For disse kategoriene åpner forordningen likevel for frivillig EU-typegodkjenning, slik at produsenter kan benytte seg av fri bevegelighet i det indre marked.

Ny kjøretøykategori "U"

Forordningen innfører en ny kjøretøykategori, «U», som omfatter ikke-veigående mobile maskiner som får EU-typegodkjenning. Klassifiseringen tydeliggjør hvilke tekniske krav, godkjenningsprosedyrer og rettigheter som gjelder for produsenter og myndigheter. Dette bidrar til harmonisering i det indre marked, økt forutsigbarhet for produsentene og enklere myndighetskontroll.

Kategorien omfatter selvgående mobile maskiner som primært ikke er beregnet for bruk på vei, men som kan ha behov for å ferdes på offentlig vei, typisk i forbindelse med transport mellom arbeidssteder. Forordningen oppstiller tekniske krav til blant annet strukturintegritet, maksimal hastighet, bremser, styring, synsfelt samt kjøretøyets masse og dimensjoner. Maskiner med konstruksjonshastighet over 40 km/t eller under 6 km/t, maskiner med mer enn tre sitteplasser, samt maskiner som primært er beregnet for transport av personer, dyr eller varer, faller utenfor kategorien.

Medlemsstatenes forpliktelser

Medlemsstatene skal utpeke kompetente nasjonale myndigheter for godkjenning og markedstilsyn, og notifisere disse til Kommisjonen. De skal sikre at kun maskiner som oppfyller kravene i forordningen, gjøres tilgjengelig på markedet, registreres og tas i bruk.

Som hovedregel kan medlemsstatene ikke nekte eller begrense tilgjengeliggjøring, registrering eller bruk av maskiner som er i samsvar med forordningen. Unntak kan gjøres i særlige tilfeller, for eksempel av hensyn til maskinens manøvreringsevne eller risiko for skade på vei eller infrastruktur. Kommisjonen kan ved delegerte rettsakter fastsette nærmere krav, herunder terskelverdier som maksimal lastekapasitet.

Medlemsstatene skal videre organisere og gjennomføre markedstilsyn i samsvar med markedstilsynsforordningen. Dette omfatter blant annet kontroll av produkter på markedet, tilsyn med testfasiliteter og kontroll av varer fra tredjeland.

Godkjenningsmyndighetens forpliktelser

Godkjenningsmyndighetene skal sikre at EU-typegodkjenning kun gis til maskiner som oppfyller kravene i forordningen. Myndighetene skal utøve sine oppgaver uavhengig og upartisk, samt sørge for nødvendig informasjon om sine roller og ansvar. Det forutsettes også samarbeid med relevante nasjonale og europeiske aktører.

Markedstilsynsmyndighetens forpliktelser

Markedstilsynsmyndighetene skal overvåke markedet og kontrollere at maskiner som brukes på offentlig vei, oppfyller relevante tekniske krav. Dette inkluderer krav til struktur, hastighet, bremser, styring, synsfelt, masse og dimensjoner. Myndighetene skal også kontrollere produsentenes ordninger for produksjon og samsvarsvurdering.

Videre skal myndighetene rapportere til Kommisjonen om gjennomføringen av regelverket og delta i relevante europeiske samarbeidsfora, som eksempelvis EU-forum. 

Krav for tekniske prøveinstanser ("techincal service")

Tekniske prøveinstanser skal teste og inspisere maskiner for å verifisere samsvar med kravene i forordningen. Dette omfatter vurderinger av blant annet strukturintegritet, hastighetsbegrensninger, bremser, styring, synsfelt og kjøretøyets dimensjoner og masse.

Prøveinstansene skal også vurdere produsentenes produksjonsordninger og kontrollsystemer, herunder dokumenterte kontrollplaner, for å sikre at kravene overholdes i serieproduksjonen.

Produsentens forpliktelser

Produsenten skal sikre at kun ikke-veigående mobile maskiner som oppfyller kravene i forordningen, gjøres tilgjengelige på markedet. Før tilgjengeliggjøring skal maskinen være EU-typegodkjent for korrekt kjøretøytype, konstruert og produsert i samsvar med regelverket, og merket med nødvendig identifikasjon, herunder fabrikasjonsplate.

Maskinen skal ledsages av samsvarssertifikat, nødvendig teknisk dokumentasjon og bruksanvisning. Produsenten skal etablere produksjonsprosesser som sikrer at maskinene er i samsvar med den godkjente typen. Kontaktopplysninger skal angis på maskinen eller emballasjen, på et språk som er lett forståelig for sluttbrukere og myndigheter.

Produsenten er ansvarlig overfor godkjenningsmyndigheten for hele godkjenningsprosessen, uavhengig av om deler av konstruksjonen er utført av andre. Produsenter etablert utenfor EU skal ha en representant i EØS-området.

Produsenten skal sikre at lagring og transport ikke påvirker samsvar med regelverket. Ved mistanke om manglende samsvar skal produsenten iverksette korrigerende tiltak, herunder tilbaketrekking eller tilbakekalling. Dersom det foreligger en alvorlig risiko, skal relevante myndigheter varsles.

Samsvarssertifikat og tilhørende dokumentasjon skal oppbevares i 10 år etter at produktet er gjort tilgjengelig på markedet, og fremlegges på anmodning. Produsenten skal samarbeide med myndighetene om tiltak etter markedstilsynsforordningen, og ha rutiner for håndtering av klager. Dette omfatter også å føre oversikt over klager og berørte kjøretøytyper, samt å informere aktører i forsyningskjeden ved begrunnede klager.

Forpliktelser for produsentens representant

Produsentens representant skal utføre oppgaver i samsvar med det mandatet som er gitt av produsenten. Representanten skal ha tilgang til nødvendig dokumentasjon, herunder informasjonsmappen, og på forespørsel fremlegge dokumentasjon som viser samsvar med regelverket.

Representanten skal samarbeide med relevante myndigheter og bidra til å eliminere eller redusere alvorlig risiko knyttet til produktene.

Importørs forpliktelser

mportøren skal sikre at ikke-veigående mobile maskiner som ikke oppfyller kravene i forordningen, ikke gjøres tilgjengelige på markedet. Før tilgjengeliggjøring skal importøren kontrollere at maskinen er EU-typegodkjent, og at produsenten har oppfylt sine forpliktelser, herunder krav til merking og dokumentasjon.

Importøren skal angi sine kontaktopplysninger på maskinen eller emballasjen, på et språk som er lett forståelig for sluttbrukere og myndigheter. Det skal videre sikres at lagring og transport ikke påvirker samsvar med regelverket.

Ved mistanke om manglende samsvar skal importøren iverksette nødvendige korrigerende tiltak, herunder stans i omsetning, tilbaketrekking eller tilbakekalling. Ved alvorlig risiko skal produsent og relevante myndigheter varsles.

Importøren skal oppbevare samsvarssertifikat og nødvendig dokumentasjon i 10 år etter at produktet er gjort tilgjengelig på markedet, og fremlegge denne på anmodning. Importøren skal samarbeide med myndighetene om tiltak etter markedstilsynsforordningen, føre oversikt over klager, ikke-samsvar og tilbaketrekninger, samt informere relevante aktører i distribusjonskjeden.

Distributørens forpliktelser

Distributøren skal opptre med tilbørlig aktsomhet og, før tilgjengeliggjøring på markedet, kontrollere at maskinen er korrekt merket og ledsaget av samsvarssertifikat og nødvendig dokumentasjon. Distributøren skal videre sikre at lagring og transport ikke påvirker samsvar med regelverket.

Ved mistanke om manglende samsvar skal distributøren iverksette nødvendige korrigerende tiltak og varsle produsenten. Distributøren skal også videreformidle klager knyttet til risiko eller manglende samsvar.

Når importører og distributører anses som produsenter og krav til sporbarhet  

En importør eller distributør som gjør en ikke-veigående mobil maskin tilgjengelig på markedet, registrerer den eller er ansvarlig for bruken under eget navn eller varemerke, anses som produsent og skal oppfylle produsentens forpliktelser etter forordningen. Det samme gjelder dersom importøren eller distributøren foretar endringer som kan påvirke maskinens samsvar med regelverket.

Økonomiske aktører skal, etter forespørsel fra godkjenningsmyndigheten eller markedstilsynsmyndigheten, kunne identifisere hvem de har mottatt produkter fra, og hvem de har levert produkter til. Dette skal sikre sporbarhet i hele forsyningskjeden.

Tekniske krav for ikke-veigående mobile maskiner

Ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei skal være konstruert og produsert slik at risikoen for skade på trafikanter, vei og tilhørende infrastruktur minimeres. Forordningen fastsetter nærmere tekniske krav som skal ivareta dette.

Prosedyrer for EF-typegodkjenning

Forordningen fastsetter detaljerte krav til søknadsprosess, gjennomføring, endring og gyldighet av EU-typegodkjenning, samt plikt til å utstede typegodkjenningssertifikat.

Søknad om EU-typegodkjenning kan fremmes av enhver fysisk eller juridisk person etablert i en medlemsstat, og behandles av nasjonal godkjenningsmyndighet. Dersom søkeren er etablert utenfor EU, skal det utpekes en representant i EU som kan opptre på søkerens vegne. Det kan kun fremmes én søknad per maskintype.

Søknaden skal inneholde en informasjonsmappe med nødvendige opplysninger, herunder tekniske beskrivelser, tegninger, data og bilder, samt EF-samsvarserklæring og annen dokumentasjon som kreves av godkjenningsmyndigheten. Dokumentasjonen kan leveres i papirformat eller elektronisk. Kommisjonen kan fastsette nærmere krav til format og innhold gjennom gjennomføringsrettsakter.

EU-typeprøving innebærer at godkjenningsmyndigheten verifiserer at en representativ modell av maskintypen oppfyller kravene i forordningen. EU-typegodkjenning gis kun dersom både maskintypen og produsentens produksjonsordninger er i samsvar med regelverket. Søknaden kan avslås dersom maskinen, til tross for oppfyllelse av tekniske krav, anses å utgjøre en alvorlig risiko. Avslag skal begrunnes og notifiseres til Kommisjonen og øvrige medlemsstater.

Godkjenningsmyndigheten skal oppbevare en fullstendig informasjonsmappe med tilhørende dokumentasjon og testrapporter. Dokumentasjonen skal være systematisert, identifiserbar og tilgjengelig, og Kommisjonen kan fastsette krav til elektronisk lagring og utveksling.

Når vilkårene er oppfylt, skal godkjenningsmyndigheten utstede et EU-typegodkjenningssertifikat til søkeren. Sertifikatet skal inneholde nødvendige opplysninger, herunder referanse til informasjonsmappen, testresultater og identifikasjon av godkjenningsmyndigheten. Sertifikatet nummereres etter et harmonisert system og skal innen én måned gjøres tilgjengelig for øvrige medlemsstater via Kommisjonens elektroniske system. Eventuelle begrensninger i godkjenningen skal fremgå av sertifikatet.

For å dokumentere samsvar skal søkeren fremlegge relevant teknisk dokumentasjon, herunder testresultater. Det skal fremgå om testene er utført av produsenten, en teknisk prøveinstans eller under tilsyn av en slik instans. EU-typegodkjenninger etter forordning (EU) nr. 167/2013 eller (EU) 2018/858 kan legges til grunn, forutsatt at komponentene er korrekt integrert og ikke påvirker samsvaret med denne forordningen.

EU-typegodkjenning blir ugyldig dersom produksjonen av den aktuelle typen opphører, dersom nye obligatoriske krav gjør godkjenningen foreldet og den ikke oppdateres, dersom gyldigheten utløper som følge av restriksjoner etter forordningen, eller dersom godkjenningen trekkes tilbake.

Samsvarssertifikat (CoC) og fabrikasjonsplate med merking

Produsenten skal utstede et samsvarssertifikat (Certificate of Conformity, CoC) for hver ikke-veigående mobil maskin som gjøres tilgjengelig på markedet. Sertifikatet bekrefter at maskinen er produsert i samsvar med kravene i EU-typegodkjenningen. Sertifikatet skal leveres kostnadsfritt til sluttbruker sammen med maskinen, enten i papirformat eller elektronisk. Dersom sluttbruker anmoder om papirformat, skal dette utleveres.

Produsenten skal, på forespørsel fra eieren, utstede duplikat av samsvarssertifikatet i inntil 10 år etter produksjonsdato. Duplikatet skal være tydelig merket «duplikat» og utformes på samme språk som det opprinnelige sertifikatet.

Samsvarssertifikatet skal utformes i tråd med mal fastsatt av Kommisjonen i gjennomføringsrettsakter og foreligge på et av medlemsstatens offisielle språk. Godkjenningsmyndigheten kan kreve oversettelse til eget språk. Sertifikatet skal signeres av en autorisert representant for produsenten, og kan oversendes elektronisk til registreringsmyndigheten.

Produsenten skal videre påføre hver maskin en fabrikasjonsplate med merking i samsvar med krav fastsatt av Kommisjonen.

Unntak for nye teknologier og konsepter 

Forordningen åpner for at søknader om EU-typegodkjenning kan omfatte nye teknologier eller konsepter som ikke fullt ut oppfyller gjeldende tekniske krav. I slike tilfeller kan det gis en foreløpig EU-typegodkjenning, begrenset til den medlemsstaten hvor maskinen introduseres.

Godkjenningsmyndigheten skal gi slik foreløpig godkjenning dersom vilkårene er oppfylt. Endelig godkjenning forutsetter vedtak fra Kommisjonen i form av gjennomføringsrettsakt. Foreløpig godkjenning skal ha en gyldighet på minst 36 måneder, og kan utvides til hele EØS-området dersom Kommisjonen gir særskilt tillatelse.

Markedstilsyn

Forordningen innebærer enkelte tilpasninger i eksisterende regelverk om markedstilsyn, herunder forordning (EU) 2019/1020, direktiv 2006/42/EF, forordning (EU) nr. 765/2008 og forordning (EU) nr. 305/2011. Bestemmelsene bygger på den nye metoden (New Legislative Framework), jf. beslutning nr. 768/2008/EF.

Henvisningen til markedstilsynsforordningen innebærer at regelverket for markedstilsyn får anvendelse også for denne forordningen. Tilsyn skal utføres i samsvar med gjeldende regelverk, med sikte på å sikre effektiv etterlevelse.

Forordningen presiserer ansvarsfordelingen mellom økonomiske aktører i hele forsyningskjeden, fra produsent til siste omsetningsledd, samt markedstilsynsmyndighetenes oppgaver. Den fastsetter også krav til organer som kan utføre vurderingsoppgaver på vegne av myndighetene. Medlemsstatene skal sikre at det avsettes tilstrekkelige ressurser til gjennomføring av markedstilsynet.

Bruk av sikkerhetsklausul

Forordningen inneholder en sikkerhetsklausul som gir medlemsstatene adgang til å iverksette tiltak mot produkter som allerede er godkjent, dersom det foreligger berettiget grunn etter regelverket. Vilkåret er at markedstilsynsmyndigheten har grunn til å anta at en ikke-veigående mobil maskin utgjør en alvorlig risiko og ikke er i samsvar med kravene i forordningen.

Markedstilsynsmyndigheten skal foreta en nærmere vurdering av maskinen opp mot relevante bestemmelser, i samarbeid med den berørte økonomiske aktøren og godkjenningsmyndigheten. Dersom det bekreftes at maskinen utgjør en alvorlig risiko, skal den økonomiske aktøren uten opphold iverksette nødvendige korrigerende tiltak.

Dersom slike tiltak ikke gjennomføres, skal nasjonale myndigheter treffe midlertidige tiltak, herunder forbud mot tilgjengeliggjøring på markedet eller begrensninger i bruk. Tiltakene skal meldes til Kommisjonen via systemet ICSMS, og ved alvorlig risiko også gjennom RAPEX. Kommisjonen og øvrige medlemsstater kan fremme innvendinger innen tre måneder. Dersom det ikke fremmes innvendinger, anses tiltaket som berettiget. Kommisjonen avgjør deretter saken ved gjennomføringsrettsakt.

Tekniske prøveinstanser (technical services)

Tekniske prøveinstanser er uavhengige tredjeparter utpekt av godkjenningsmyndigheten til å utføre prøving og kontroll av samsvar med de tekniske kravene i forordningen. Instansene kan utpekes for én eller flere av de fastsatte aktivitetskategoriene (A–D). En godkjenningsmyndighet kan også selv fungere som teknisk prøveinstans.

Tekniske prøveinstanser kan utpekes utenfor EU dersom dette er hjemlet i bilaterale avtaler med tredjeland. Medlemsstatene skal notifisere Kommisjonen om hvilke instanser som er utpekt, herunder navn, adresse, kontaktopplysninger og aktivitetsområder, samt eventuelle endringer.

Dersom det ikke foreligger nasjonal akkreditering, kan vurderingen gjennomføres av godkjenningsmyndigheten i samarbeid med to andre medlemsstater og en representant for Kommisjonen, for å sikre uavhengighet og kvalitet.

Tekniske prøveinstanser skal være juridiske enheter etablert i henhold til nasjonal rett, med unntak for instanser som inngår i godkjenningsmyndigheten eller som er akkrediterte interne tjenester hos produsenten. Instansene skal utføre sine oppgaver med høy faglig integritet og uavhengighet. De skal være organisatorisk og operasjonelt uavhengige av aktører som er involvert i konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av maskiner som kontrolleres.

Instansene skal videre sikre at aktiviteter utført av datterselskaper eller underleverandører ikke påvirker deres uavhengighet, objektivitet eller konfidensialitet. Det kreves at instansene har tilstrekkelig ansvarsforsikring, med mindre ansvaret dekkes av staten. Taushetsplikt gjelder for informasjon som mottas i forbindelse med oppgaver etter forordningen, med mindre opplysningene skal deles med myndigheter som håndhever regelverket.

Akkrediterte interne tekniske prøveinstanser

Forordningen åpner for at produsenter kan benytte akkrediterte interne tekniske prøveinstanser, begrenset til aktiviteter innen kategori A. Slike instanser skal være organisert som separate enheter innen virksomheten og ikke delta i konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av maskiner, systemer eller komponenter.

Akkreditering skal gjennomføres av nasjonalt akkrediteringsorgan i samsvar med forordning (EU) nr. 765/2008. Instansen og dens ansatte skal være tydelig organisatorisk adskilt og ha rapporteringslinjer som sikrer uavhengighet og upartiskhet. De skal ikke utføre oppgaver som kan medføre interessekonflikter, og kan kun yte tjenester til den virksomheten de er en del av.

Akkrediterte interne tekniske prøveinstanser skal ikke notifiseres til Kommisjonen, men skal på forespørsel kunne dokumentere sin akkreditering overfor godkjenningsmyndigheten.

Gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter

Kommisjonen er gitt myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 290 og 291 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TFEU). Delegerte rettsakter benyttes særlig til å fastsette eller endre ikke-vesentlige deler av regelverket, herunder detaljerte tekniske spesifikasjoner og øvrige materielle krav til produkter.

Ved utarbeidelsen av delegerte rettsakter skal Kommisjonen konsultere relevante interessenter, herunder eksperter fra medlemsstatene. Europaparlamentet og Rådet skal motta dokumentasjon samtidig med medlemsstatene og har anledning til å delta i ekspertgruppemøter som behandler utarbeidelsen av slike rettsakter.

Gjennomføringsrettsakter benyttes for å fastsette ensartede vilkår for gjennomføring av forordningen, herunder administrative prosedyrer og tekniske maler.

Avsluttende bestemmelser

For å bidra til et høyt nivå av helse og sikkerhet opprettes et rådgivende forum bestående av representanter for medlemsstatene og Kommisjonen. Forumet skal fremme beste praksis, legge til rette for informasjonsutveksling og bidra til koordinert håndheving av forordningen.

Forordningen etablerer et rådgivende forum bestående av representanter for medlemsstatene og Kommisjonen. Forumet skal bidra til en enhetlig gjennomføring av regelverket ved å fremme beste praksis, legge til rette for informasjonsutveksling og støtte koordinering av håndhevingsaktiviteter mellom medlemsstatene.

Forumet oppfyller i praksis funksjonene til en administrativ samarbeidsgruppe (AdCo) etter markedstilsynsforordningen, og anses som en slik gruppe i forbindelse med deltakelse i Union Product Compliance Network. Det opprettes derfor ikke en egen AdCo-gruppe for forordningen.

Medlemsstatene skal fastsette regler for håndheving og sanksjoner ved overtredelser av forordningen. Disse skal være effektive, forholdsmessige og ha en avskrekkende virkning.

Det fastsettes en overgangsperiode på åtte år fra anvendelsestidspunktet, der nasjonale ordninger for typegodkjenning av ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei fortsatt kan benyttes. Maskiner som kun oppfyller nasjonale krav, vil i denne perioden ikke ha rett til fri bevegelighet i det indre marked.

Europaparlamentet og Rådet skal, på grunnlag av rapportering fra medlemsstatene, vurdere videre utvikling av harmoniserte regler for individuelle godkjenningsordninger.

Det etableres også en overgangsperiode mellom ikrafttredelse og anvendelse av forordningen, for å gi produsentene tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye kravene.

Overgangsordning for godkjenning

I perioden fra 29. januar 2028 til 29. januar 2036 kan medlemsstatene fortsatt anvende nasjonale regler for godkjenning av ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei.

I denne perioden kan produsenter velge mellom å:

  • søke om EU-typegodkjenning
  • søke om individuell godkjenning i henhold til EU-regelverket, eller
  • følge gjeldende nasjonale godkjenningsordninger

Merknader
Forordningen er fremsatt med hjemmel i EU-traktatens artikkel 114. 

Rettslige konsekvenser

I henhold til EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a skal EØS-relevante forordninger gjennomføres i nasjonal rett «som sådan». Dette innebærer at gjennomføring som hovedregel skal skje ved inkorporasjon. Norske myndigheter legger til grunn at forordningen gjennomføres i samsvar med denne hovedregelen.

Det vil være nødvendig å fastsette en ny forskrift som inkorporerer forordningen i norsk rett. Forskriften må også utpeke ansvarlige godkjennings- og markedstilsynsmyndigheter, samt fastsette bestemmelser om håndheving og sanksjoner.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen er vedtatt i EU, men EØS-innlemmelsen er fortsatt til behandling. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å gi en endelig vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene for Norge.

Kommisjonens konsekvensanalyse (SWD(2023) 66 final) indikerer at forordningen vil ha en positiv effekt på markedet for ikke-veigående mobile maskiner i EU. De samlede fordelene er anslått til en netto besparelse på om lag 846 millioner euro over en tiårsperiode. Av dette forventes om lag 502 millioner euro å tilfalle produsenter og distributører, mens om lag 344 millioner euro vil komme utleiefirmaer og sluttbrukere til gode. De anslåtte kostnadene vurderes i stor grad å oppveies av disse fordelene.

Analysen viser videre at medlemsstatene kan få visse tilpasningskostnader ved gjennomføringen av regelverket. Samtidig er det etablert tilsvarende systemer for typegodkjenning av andre kjøretøygrupper, slik at de administrative strukturene og bruken av tekniske prøveinstanser i stor grad allerede er på plass.

Sakkyndige instansers merknader

Arbeidstilsynet er ikke kjent med innvendinger fra sakkyndige instanser mot forordningen.

Rettsakten behandles i Spesialutvalget for indre marked.

Vurdering

Arbeidstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen krever endringer i norsk regelverk, ved innarbeiding i en ny nasjonal forskrift. Det diskuteres om forordningen bør legges til samfedselsmyndighetene.

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil kunne medføre rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser for både næringslivet og offentlige myndigheter.

Andre opplysninger

Ansvarlig markedstilsynsmyndighet vil delta i Forumet. 

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2023)178
Rettsaktnr.: (EU)2025/14
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32025R0014

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 04.04.2023
Frist returnering standardskjema: 16.05.2023
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker