Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 10.04.2025

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 15.01.2026

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: III. Luft

Status

Gjennomføringsforordningen ble publisert i EU-tidende 30. desember 2024, og trådte i kraft og fikk anvendelse i EU 31. desember 2024.

Rettsakten er en gjennomføringsrettsakt til CBAM-forordningen (forordning (EU) 2023/956), og ble innlemmet i EØS-avtalen 25. september 2026 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 284/2026.

Bakgrunn og sammendrag av innhold

CBAM – EUs regelverk for karbonprisjustering av importerte varer – er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS-området. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern og stål, aluminium, hydrogen og elektrisitet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttestil land, eller erstattes av produkter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å innføre tilstrekkelig karbonprising.

CBAM innebærer at det settes en pris på utslipp fra visse varer produsert i tredjeland når de importeres til EØS. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem (EU ETS) som produsenter i EØS-området må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer.

CBAM-forordningen gir Kommisjonen kompetanse til å gi underliggende rettsakter om CBAM-registeret, se artikkel 14 nr. 6. Dette har Kommisjonen gjort gjennom forordning (EU) 2024/3210 om CBAM-registeret (CBAM-registerforordningen).

For å kunne importere CBAM-varer, kreves det at aktøren er autorisert som CBAM-deklarant, jf. artikkel 4 i CBAM-forordningen. Dette innebærer at aktører må søke om autorisasjon før importen finner sted. Aktøren kan selv bli autorisert eller benytte en indirekte tollrepresentant. Den indirekte tollrepresentanten må være autorisert. Søknadsprosessen skjer gjennom Kommisjonens CBAM-register – en elektronisk plattform som brukes for å administrere søknader, CBAM-erklæringer, CBAM-sertifikater og annen dokumentasjon nødvendig i forvaltningen av CBAM. Kun aktører som er godkjent som CBAM-deklaranter, har lov til å importere CBAM-varer, og de er forpliktet til å levere årlige erklæringer og kjøpe sertifikater som tilsvarer utslippene knyttet til de importerte varene. Levering av slike erklæringer skjer årlig gjennom CBAM-registeret.

CBAM-registerforordningen fastsetter nærmere regler om CBAM-registeret, som etableres som et felles digitalt system for alle aktører som berøres av CBAM. Dette inkluderer CBAM-deklaranter, søkere om autorisasjon som CBAM-deklaranter, produsenter i tredjeland, akkrediterte verifikatører, nasjonale ansvarlige myndigheter og Kommisjonen. Systemet legger til rette for innlevering og behandling av søknader om autorisasjon, årlige erklæringer, verifikasjonsrapporter fra uavhengige verifikatører, samt administrasjon av CBAM-sertifikater. I tillegg muliggjør det registrering av data om operatører og installasjoner i tredjeland. Registeret er strukturert med separate inngangsportaler for de ulike aktørene, og fungerer som et verktøy for koordinering og etterlevelse av CBAM-regelverket.

CBAM-registerforordningen fastsetter at registeret skal være kompatibelt med angitte tollsystemer brukt i EU. Dette inkluderer systemet for brukertilgang (Uniform User Management and Digital Signature (UUM&DS)), systemet for identifisering av økonomiske operatører og tollklarering ved import (Economic Operator Registration and Identification (EORI)), overvåkingssystemet SURV3, oppslagsverk for tolltariff (TARIC), styringssystemet for tollrisiko (Customs Risk Management System), og et digitalt system for informasjonsdeling og digitalt samarbeid mellom tollmyndigheter og tilsynsmyndigheter (EU Single Window Environment for Customs).

Tilgang til CBAM-registeret skjer gjennom autentisering og verifisering i UUM&DS-systemet. Nasjonale ansvarlige myndigheter skal bruke dette systemet for å autorisere og gi tilgang til registeret for egne ansatte, autoriserte deklaranter, søkere om autorisasjon som deklaranter, og virksomheter som har fått autorisasjonen tilbakekalt, men fortsatt trenger tilgang for å oppfylle regelverkets forpliktelser. Forordningen åpner også for at nasjonale kompetente myndigheter kan bruke nasjonalt identifikasjonssystem (eIDAS) for å skaffe de nødvendige identifikasjons- og tilgangsopplysningene som kreves for tilgang til CBAM-registeret.

Merknader
Rettslige konsekvenser

CBAM-registerforordningen er hjemlet i artikkel 14 nr. 6 i CBAM-forordningen, som igjen er hjemlet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192.

Rettsakten er inntatt i vedlegg XX til EØS-avtalen.

Registerforordningen vil gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift med hjemmel i CBAM-loven. Miljødirektoratet sendte CBAM-forskriften på høring fra 2. februar - 27. mars 2026. CBAM-loven ble vedtatt av Stortinget 12. juni, men har enda ikke trådt i kraft. Før loven kan tre i kraft må Alltinget på Island godkjenne at CBAM blir en del av islandsk lov.        

Økonomiske og administrative konsekvenser

Bruk av CBAM-registeret vil medføre økt administrativ ressursbruk for nasjonale myndigheter, spesielt for håndtering av oppgaver knyttet direkte til registeret. Samarbeid mellom ulike forvaltningsorganer i Norge er nødvendig for å sikre implementering og oppfølging av de nasjonale oppgavene i systemet.

Konsekvensene for norsk næringsliv er hovedsakelig knyttet til at aktører må sette seg inn i registerets funksjonaliteter – både for å sende søknad om autorisering som CBAM-deklarant og for å levere CBAM-sertifikater og årlige CBAM-erklæringer. Det forventes at denne oppgaven blir lite omfattende og at de økonomiske konsekvenser er små.

Sakkyndige instansers merknader

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet i gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.

Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre 11. desember 2025 til 15. januar 2026 i Spesialutvalget for mljø.

Vurdering

Norge har akseptert at CBAM-forordningen innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). CBAM-forordningen må under denne forutsetningen anses som EØS-relevant.

Klima- og miljødepartementet har vurdert at CBAM-registerforordningen er nødvendig for gjennomføringen av CBAM-forordningen. Det er ikke identifisert elementer ved gjennomføringsforordningen som tilsier at den ikke er EØS-relevant.

Andre opplysninger

Den 10. desember 2025 ble en endringsrettsakt til CBAM-registerforordningen publisert, forordning (EU) 2025/2550. Endringsrettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og er foreslått gjennomført i norsk rett gjennom CBAM-forskriften. Se Endringer av CBAM-registerforordningen - regjeringen.no.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU) 2024/3210
Basis rettsaktnr.: (EU) 2023/956
Celexnr.: 32024R3210

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 21.01.2025
Frist returnering standardskjema: 13.05.2025
Dato returnert standardskjema: 14.05.2025
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 02.02.2026
Høringsfrist: 27.03.2026
Frist for gjennomføring:

Lenker