Gjennomføringsforordning til cybersikkerhetsforordningen om sertifiseringsordning (EUCC)
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/482 av 31. januar 2024 om utfylling av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/881 med hensyn til vedtagelse av sertifiseringsordning for cybersikkerhet (EUCC)
Commission Implementing Regulation (EU) 2024/482 of 31 January 2024 laying down rules for the application of Regulation (EU) 2019/881 of the European Parliament and of the Council as regards the adoption of the European Common Criteria-based cybersecurity certification scheme (EUCC)
EØS-notat | 09.10.2026 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 10.02.2025
Spesialutvalg: Kommunikasjoner
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Justis- og beredskapsdepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XI. Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnet
Kapittel i EØS-avtalen: I. Telekommunikasjonstjenester
Status
EUCC ble vedtatt 31.01.2024 og trådte i kraft i EU 27.02.2024.
Sammendrag av innhold
Innledning
Forordning (EU) 2024/482 om felles kriterier for cybersikkerhetssertifisering (EUCC) er en gjennomføringsforordning til cybersikkerhetsforordningen (EU) 2019/881. Forordningen gir nærmere regler om felles kriterier for cybersikkerhetssertifisering under rammeverket for cybersikkerhetssertifisering som ble etablert med cybersikkerhetsforordningen. Forordningen gjelder sikkerhetssertifisering av IKT-produkter og beskyttelsesprofiler (Protection Profile). Hovedformålet med forordningen er å sikre en lik standard i EU for å dokumentere oppfyllelse av strenge krav til cybersikkerhet. Dette skal bidra til å forbedre cybersikkerheten, oppnå konsistens på tvers av EU og tilby pålitelig sertifisering. Forordningen er basert på etablerte internasjonale standarder om felleskriterier og evalueringsmetodikk fra ISO (International Organization for Standardization) og IEC (International Electrotechnical Commission).
Det er allerede vedtatt to gjennomføringsforordninger som gjør endringer i EUCC. Dette er (EU) 2024/3144 og (EU) 2025/2462. Vurdering av EUCC må derfor ses i lys av disse. I EFTA vil det jobbes for en koordinert gjennomføring av rettsaktene, og det samme legges til grunn for nasjonal inkorporering.
Nærmere om bestemmelsene i forordningen
Kapittel II regulerer sertifisering av IKT-produkter, og avsnitt I artikkel 7 regulerer hva et IKT-produkt som sendes inn for sertifisering som et minimum skal samsvare med. Videre er det gitt bestemmelser om unntak fra enkelte krav, hvor den nasjonale cybersikkerhetsserifiseringsmyndigheten gis myndighet til å gjøre unntak, og hvor den europeiske cybersikkerhetsserifiseringsgruppen (ECCG) gis anledning til å komme med en uttalelse.
Avsnitt II regulerer utstedelse, fornyelse og tilbaketrekking av EUCC-sertifikater:
- hvilken informasjon som er nødvendig for å søke om sertifisering (artikkel 8)
- vilkår for utstedelse av et EUCC-sertifikat (artikkel 9)
- krav til innhold og format i et EUCC-sertifikat (artikkel 10)
- krav til merke og etikett på sertifikatet (artikkel 11)
- varighet på sertifikatets gyldighet (artikkel 12)
- gjennomgang av et EUCC-sertifikat (artikkel 13)
- tilbaketrekking av et EUCC-sertifikat (artikkel 14)
Kapittel III regulerer sertifisering av beskyttelsesprofiler. Beskyttelsesprofiler er ifølge definisjonen i artikkel 2(5) en IKT-prosess som fastsetter sikkerhetskravene for en spesifikk kategori av IKT-produkter, som tar for seg implementeringsuavhengige sikkerhetsbehov, og som kan brukes til å vurdere IKT-produkter som faller inn i den spesifikke kategorien med henblikk på deres sertifisering.
På samme måte som for IKT-produkter, regulerer avsnitt I evaluteringskriterier og metoder, herunder hva en beskyttelsesprofil som et minimum skal samsvare med (artikkel 15).
Avsnitt II regulerer utstedelse, fornyelse og tilbaketrekking av EU-sertifikater for beskyttelsesprofiler:
- hvilken informasjon som er nødvendig for å søke om sertifisering (artikkel 16)
- vilkår for utstedelse av et EUCC-sertifikat for beskyttelsesprofiler (artikkel 17)
- varighet på sertifikatets gyldighet (artikkel 18)
- gjennomgang av et EUCC-sertifikat for beskyttelsesprofiler (artikkel 19)
- tilbaketrekking av et EUCC-sertifikat for beskyttelsesprofiler (artikkel 20)
Kapittel IV regulerer samsvarsvurderingsorganer
Bestemmelsene i dette kapittelet må ses i sammenheng med bestemmelsene i cybersikkerhetsforordningen 2019/881 artikkel 60 og vedlegget til den forordningen.
Artikkel 21 gir bestemmelser om hva et sertifiseringsorgan som et minimum må oppfylle for å kunne være autorisert til å utstede EUCC-sertifikater på sikkerhetsnivå "høy". Det er den nasjonale cybersikkerhetssertifismyndigheten som gir sertifiseringsorganet en slik autorisasjon.
Artikkel 22 regulerer såkalte "ITSEF (IT Security Evaluation Facilities)". Et ITSEF er ifølge definisjonen i artikkel 2 (7) et samsvarsvurderingsorgan som definert i artikkel 2 punkt 13 i forordning (EF) 765/2008 som utfører evalueringstjenester. I likhet med sertifiseringsorganer kan ITSEF autoriseres av den nasjonale cybersikkerhetssertifismyndigheten til å utføre evalueringen av IKT-produkter som er gjenstand for sertifisering til sikkerhetsnivå "høy".
Artikkel 23 og 24 stiller krav om at den nasjonale cybersikkerhetssertifismyndigheten notifiserer EU-kommisjonen, med kopi til ENISA, om sertifiseringsorganer og ITSEF på deres territorium som er autorisert til å gjennomføre sertifisering på sikkerhetsnivå "høy" og "betydelig". Forordning (EU) 2024/3144 gjør endringer i EUCC ved å blant annet å fjerne artikkel 23 og 24 om notifisering. Grunnen til dette er at forordning (EU) 2024/3143 fastsetter felles notifiseringsbestemmelser.
Kapittel V regulerer tilsyn og håndtering av manglende etterlevelse
I avsnitt I artikkel 25 står det utfyllende bestemmelser om aktiviteter den nasjonale cybersikkerhetssertifiseringsmyndigheten skal gjøre for å undersøke etterlevelse av forordningen, samt håndheving. Bestemmelsen må leses i sammenheng med artikkel 58(7) i forordning 2019/881. Blant annet stilles det krav til hvor stor andel av EUCC-sertifikatene som skal gjennomgås årlig (4 %), og at det skal være basert på en risikobasert tilnærming.
I artikkel 26 og 27 står det bestemmelser om krav til undersøkelser av hhv sertifiseringsorganet og innehaveren av EUCC-sertifikatet for å undersøke etterlevelse av forordningen.
I avsnitt II reguleres blant annet konsekvenser med manglende etterlevelse fra innehaveren av et EUCC-sertfiikat eller et samsvarsvurderingsorgan.
Kapittel VI omhandler prosedyrer for håndtering og offentliggjøring av sårbarheter som må følges av innehavere av EUCC-sertifikater. Kapittelet legger vekt på å sikre at sårbarheter i sertifiserte IKT-produkter blir håndtert på en effektiv måte for å opprettholde sikkerheten og tilliten til disse produktene.
Kapittel VII omhandler regler for hvordan informasjon relatert til EUCC-sertifisering skal bevares, offentliggjøres og beskyttes. Dette inkluderer krav til hvordan sensitive data skal håndteres for å sikre konfidensialitet og integritet, samt prosedyrer for offentliggjøring av informasjon som er relevant for sertifiseringsprosessen.
Kapittel VIII fastsetter retningslinjer for inngåelse av gjensidige anerkjennelsesavtaler med tredjeland. Disse avtalene skal sikre at sertifikater utstedt under EUCC-ordningen blir anerkjent i tredjeland, og at sertifikater fra tredjeland som oppfyller tilsvarende krav, blir anerkjent innenfor EU.
Kapittel IX beskriver prosessen for fagfellevurdering av sertifiseringsorganer. Dette innebærer at sertifiseringsorganer regelmessig blir evaluert av andre sertifiseringsorganer for å sikre at de oppfyller de nødvendige kravene og opprettholder høye standarder for sertifisering.
Kapittel X omhandler vedlikeholdet av EUCC-sertifiseringsordningen. Dette inkluderer prosedyrer for regelmessig gjennomgang og oppdatering av ordningen for å sikre at den forblir relevant og effektiv i møte med nye trusler og teknologiske utviklinger. Kapittelet fastsetter også ansvaret til ulike aktører, som sertifiseringsorganer og nasjonale cybersikkerhetsmyndigheter, for å bidra til vedlikeholdet og forbedringen av ordningen.Kapittel XI inneholder sluttbestemmelser som fastsetter ikrafttredelsesdatoen for forordningen og eventuelle nødvendige justeringer i andre relaterte regelverk. Dette kapittelet sikrer at alle relevante parter er informert om de nye kravene og at forordningen trer i kraft på en koordinert måte.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Digitalsikkerhetsloven trådte i kraft 1.oktober 2025 og gir hjemmel til å inkorporere cybersikkerhetsforordningen som norsk forskrift. Ny forskrift om cybersikkerhetssertifisering trådte i kraft 23.06.2026. Det legges til grunn at EUCC i sin helhet kan inkorporeres i samme forskrift.
Ved å innføre sertifiseringsordningen EUCC nasjonalt vil det ikke være tillatt å innføre andre nasjonale sertifiseringsordninger på samme område (IKT-produkter og beskyttelsesprofiler). Sertifisering som omhandler nasjonal sikkerhet, jf. lov av 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) og forskrifter fastsatt i medhold av denne, berøres imidlertid ikke.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har i dag en sertifiseringsordning for sikkerhet i IT-produkter etter ISO/IEC 15408 (Common Criteria), jf. Norges tilslutning til Common Criteria Recognition Arrangement (CCRA) og SOG-IS Mutual Recognition Arrangement (SOG-IS MRA). NSM har rollen som Sertifiseringsmyndighet for IT sikkerhet (SERTIT) etter disse avtalene. Etter innføringen av EUCC i EU er SOG-IS MRA ikke lenger operativt og utstedelse av SOG-IS-sertifikater opphørte 27. februar 2026. Ved innføringen av EUCC i Norge vil sertifisering etter CCRA etter en overgangsperiode måtte tilpasses EUCC. Det vil da ikke lenger være tillatt å utstede rene CCRA-sertifikater i Norge, men det er mulig å utstede EUCC-sertifikater som også merkes med og er anerkjent av CCRA.
EUCC vil være positivt for norske virksomheter innenfor sertifisering av IKT-produkter og beskyttelsesprofiler, med markedsadgang til EU for sine produkter og tjenester.
Grunnet stor fleksibilitet i hvordan de nasjonale sertifiseringsmyndighetene kan utføre sine oppgaver og manglende erfaringsgrunnlag, er det vanskelig å vurdere ressursbehovet knyttet til EUCC. Ressursbehovet vil også avhenge av markedsinteressen for sertifiserte IKT-produkter og beskyttelsesprofil. Det vil uansett måtte avsettes ressurser til å følge opp myndighetsoppgavene som følger av EUCC. I tillegg til oppgavene under cybersikkerhetsforordningen, pålegges den nasjonale cybersikkerhetssertifiseringsmyndigheten flere oppgaver under EUCC for å sikre etterlevelse og håndheving av forordningen. Den nasjonale cybersikkerhetssertifiseringsmyndigheten skal også autorisere organer som skal evaluere og sertifisere for det høyeste nivået. Videre vil det være behov for ressurser til oppfølging av den Europeiske cybersikkerhetssertifiseringsgruppen, kontakt med Norsk Akkreditering og samarbeid med andre relevante nasjonale og europeiske myndighetsaktører. I forskrift om cybersikkerhetssertifisering, legges det opp til at det vil gjøres en vurdering av hvilke organer som vil være best egnet til å ivareta de konkrete myndighetsoppgavene for hver sertifiseringsordning som etableres under rammeverket til cybersikkerhetsforordningen. Myndighetsoppgavene som ligger til den nasjonale cybersikkerhetssertifiseringsmyndigheten vil derfor kunne fordeles på flere organer for å ivareta de ulike oppgavene.
I henhold til EUCC, må sertifiseringsorganer og evalueringsorganer akkrediteres for å evaluere og sertifisere for nivå «betydelig» og «høyt». Innføringen av EUCC vil derfor også få økonomiske og administrative konsekvenser for Norsk Akkreditering.
Norske virksomheter som har ønsket å få produkter sertifisert etter ISO/EIC 15408, har til nå nytt godt av at selve sertifiseringen har blitt utført vederlagsfritt gjennom SERTIT. Dersom sertifiseringen utføres av kommersielle sertifiseringsorganer kan dette medføre en merkostnad for disse virksomhetene. Samtidig er det viktig å understreke at bruken av sertifiserte produkter, tjenester og prosesser i utgangspunktet er frivillig. Et marked for sertifiserte produkter, tjenester og prosesser vil derfor være styrt av tilbud og etterspørsel.
Sakkyndige instansers merknader
EØS-notatet har vært forelagt spesialutvalget for kommunikasjoner.
Vurdering
Omforent sertifisering for både EU og EØS anses å være et positivt tiltak. Målet med et felleseuropeisk regelverk er å fremme cybersikkerhet som et konkurransefortrinn og bidra til forbrukernes tillit til IKT-produktene. Det er naturlig at Norge følger med i denne utviklingen. Forordningen er en gjennomføringsforordning til cybersikkerhetsforordningen som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og gjeldende i Norge. Departementets foreløpige vurdering er derfor at forordningen om EUCC er EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
| Institusjon: | Kommisjonen |
| Type rettsakt: | Forordning |
| KOM-nr.: | |
| Rettsaktnr.: | (EU) 2024/482 |
| Basis rettsaktnr.: | (EU) 2019/881 |
| Celexnr.: | 32024R0482 |
EFTA-prosessen
| Dato mottatt standardskjema: | 12.02.2024 |
| Frist returnering standardskjema: | 03.06.2024 |
| Dato returnert standardskjema: | |
| EØS-relevant: | Ja |
| Akseptabelt: | Ja |
| Tekniske tilpasningstekster: | Nei |
| Materielle tilpasningstekster: | Nei |
| Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
| Endring av norsk regelverk: | Ja |
| Høringsstart: | |
| Høringsfrist: | |
| Frist for gjennomføring: |