Fo. 2025/854 - Flerårig koordinert kontrollprogram for plantevernmiddelrester 2026, 2027 og 2028

Status

Forordningen er fastsatt i EU og er under vurdering i EU og EØS.

Sammendrag av innhold

Forordningen gjelder krav til gjennomføring av et samordnet flerårig EU-koordinert kontrollprogram for rester av plantevernmidler i og på næringsmidler av vegetabilsk og animalsk opprinnelse for årene 2026, 2027 og 2028. EFSA har vurdert hvilke næringsmidler som er viktigst i europeisk kosthold. I kontrollprogrammet rulleres det  mellom å analysere disse produktene i 3-årige sykluser. Det stilles krav til analyse av bestemte produkter og analyser (aktive stoff) som det er obligatorisk å analysere for i de ulike produktene blant annet basert på tidligere resultater. En ny forordning som beskriver disse kravene til kommende års EU-koordinerte kontrollprogram fastsettes årlig av EU på bakgrunn av oppdaterte faglige vurderinger fra EFSA (European Food Safety Authority).

Deltakelse i kontrollprogrammet går ut på å analysere alle produktene i det felles koordinerte kontrollprogrammet for flere obligatoriske stoffer der noen av stoffene også krever bruk av spesialmetoder ved analyse og rapportering av resultatene til EFSA. Norge er ved å delta i kontrollprogrammet med på å bidra til å skaffe viktig dokumentasjon som gir grunnlag for å vurdere innholdet av plantevernmiddelrester i næringsmidlene som det spises mye av. Denne dokumentasjonen gir EFSA et godt grunnlag for å kunne vurdere eksponering for rester av plantevernmidler for forbrukere i EU/EØS.  

I vedlegg II del A i forordningen er det satt opp krav til minimumsantall prøver av hvert produkt for hvert medlemsland må for EU-koordinert kontrollprogram.   Norge vil som tidligere ved foreslått tilpasningstekst forplikte seg til å analysere samme minimumsantall prøver som et flertall av EU-landene. Større og mellomstore EU-medlemsland har krav til å analysere et høyere minimumsantall prøver. Minimumskravet innebærer å årlig kontrollerer minst 12 prøver for totalt 12 vareslag (10 vegetabilske produkter og 2 animalske produkter).   I 2026 skal det analyseres minimum 12 prøver av appelsiner, pærer, kiwi, blomkål, løk, gulerøtter, poteter, bønner (tørkede), rugkorn, brun ris («husked» ris) fjørfefett og storfelever. I tillegg er det krav om analyse av barnemat som har grenseverdier i eget regelverk og i 2026 skal det analyseres minimum 5 prøver av morsmelkerstatning og 5 prøver av tilskuddsblanding.    

Det er også et krav at minst en prøve av hvert vareslag i EU-koordinert kontrollprogram skal være av økologiske produkter forutsatt at det finnes økologisk tilgjengelig på markedet. 

Nye stoffer det skal analyseres for i 2026 er 4-CPA (kun pærer), azadiraktin, benzalkoniumklorid, didecyldimetylammonium klorid, klorat, isofetamid, mefentriflukonazol, metamitron, oksatiapiprolin, pyretriner, trimetyl-sulfonium kation (metabolitt av glyfosat) og trinexapac. EU har gjort en ny vurdering av om alle vareslag er relevante spesielt for stoffer som analyseres ved spesialmetoder og hvilke produkter analysene av de enkelte stoffene er aktuelle for.

For spesialanalyser skal det fortsatt analyseres for alle produkter for kopper og kopperforbindelser alle produkter i EU koordinert kontrollprogram. Kopper beholdes som obligatorisk for alle produkter fordi EU ønsker økt kunnskap om innhold og bakgrunnsnivåer. Klorat, DDAC og BAC er nye stoffer i EU koordinert kontrollprogram fra 2026 som har det felles at rester kan stamme fra bruk som biocid/desinfeksjonsmiddel men er regulert som plantevernmiddelrester og dette er obligatoriske analyser for alle EU koordinerte prøver fra 2026.

For glyfosat og glufosinat-ammonium er det nå kun krav om å analysere utvalgte produkter slik at det blir færre prøver som analyseres med disse analysene i EU koordinert kontrollprogram.

Det skal i 2026 analyseres for etylenoksid i tørkede bønner og brun ris i 2026 og det er i denne forordningen ingen vareslag som skal analyseres for etylenoksid i 2027 og 2028. Det er gjort noen endringer som gjelder hvilke produkter som skal analyseres for enkelte stoffer som nikotin og propamokarb ved at det er lagt til noen flere produkter som obligatorisk.

Artikkel 2 i forordningen stiller krav om at partier som prøvetas skal velges tilfeldig og at prøveuttaket inkludert krav til antall enheter skal være i tråd med direktiv 2002/63/EC. Alle prøver inkludert prøver av barnemat og økologiske prøver skal analyseres for stoffer listet i vedlegg I til forordning 2025/854 ved bruk av gjeldene restdefinisjonene for de aktive stoffer i forordning 396/2005. 

Forordningen vil når den trer i kraft oppheve forordning (EU) nr. 2024/989, men kravene i forordning 2024/989 skal fortsatt gjelde for prøver som kontrolleres i 2025. 2024/989 gjelder til 15. september 2026. Frist for rapportering av forrige års resultater er som tidligere fortsatt 31. august.   

Forordningen vil gjelde fra 1. januar 2026 i EU, og den skal gjelde i Norge fra samme dato. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Fastsettelse av forordning 2025/854 i norsk regelverk vil skje ved at den tas inn i forskrift av 19. mai 2022 nr. 902 om offentlige kontrollprogram for plantevernmiddelrester. Forordning 2025/854 gjelder et felles koordinert kontrollprogram for 2026, 2027 og 2028 for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Forordning EU nr. 2024/989 som er fastsatt i samme forskrift vil samtidig oppheves. Forordning 2024/989 skal fortsatt gjelde for prøver som har blitt analyseres som del av det offisielle kontrollprogrammet for plantevernmiddelrester i 2025. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten innebærer visse endringer i kontrollprogrammet for 2026-2028 når det gjelder hvilke stoffer det skal analyseres for og i hvilke produkter. 

Endringen har ingen vesentlige administrative konsekvenser for hverken Mattilsynet eller analyse og laboratoriet. Når flere stoffer skal analyseres med spesialmetoder, vil analysekostnadene for EUs koordinerte program øke. Dette fører til at det er mindre midler igjen til analyser knyttet til nasjonalt kontrollprogram hvis ikke totalbudsjettet til programmet økes.  Krav til flere spesialmetoder og nye stoffer kan også øke arbeidet for laboratoriet knyttet til analyse av disse prøvene i tillegg til behov for nødvendig metodeutvikling.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering

Norge har felles regelverk med EU for rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer. Forordning 396/2005 (Plantevernmiddelrestforordningen) krever deltakelse i flerårig samordnet kontrollprogram.  Mattilsynet oppfyller EUs krav om felles flerårig kontrollprogram som del av det årlige overvåkings- og kontrollprogram for rester av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Norge er fordi vi ikke er medlem av EU ikke oppført på tabellen som viser minimumskrav til prøver for hvert medlemsland. Norge deltar i EU-koordinert kontrollprogram på lik linje med EU-landene og det foreslås derfor en tilpasningstekst som beskriver krav til minimumsantall prøver som Norge må kontrollere. 

Norge kan sammenliknes med EU-land med omtrent like mange innbyggere og vi har da et minimumskrav på 12 prøver av hvert vareslag. EU landene som har flest innbyggere har et høyere minimumsantall prøver av hvert vareslag 

Denne rettsakten retter seg kun mot myndighetene i form av krav til Mattilsynets gjennomføring av kontrollprogram for plantevernmiddelrester i næringsmidler, og det er derfor vurdert å ikke være nødvendig å gjennomføre høring av denne rettsakten. 

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning. 

Mattilsynet foreslår følgende tilpasningstekst til rettsakten (knyttet til tabell A1 i vedlegg II): 

«The provisions of the Regulation shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaption: In annex II the following shall be added: 

Minimum number of samples for Norway: 

NO                                  

12 

Krav om analyse av stoffer som krever bruk av spesialmetoder der stoffer ikke kan analyseres i de to multimetodene gir høyere kostnader forbundet med gjennomføring av det EU-koordinert kontrollprogram.   Dette er også en måte for EU og EFSA å skaffe kunnskap om nivåene fordi spesialanalyser ikke alltid prioriteres i nasjonale kontrollprogram. Dette gjelder også der det kan være naturlig forekommende bakgrunnsnivåer som for eksempel for kopper.  

Regelverket gir mulighet for bruk av screeninganalysemetoder for opptil 15 % av prøvene i flerårig kontrollprogram. Bruk av slike metoder forutsetter at det brukes vanlige kvantitative analysemetoder for å kvantifisere funn i prøven. Norge har foreløpig ikke brukt kvalitative analysemetoder ved kontroll av plantevernmiddelrester.  

Andre opplysninger

Forslag til teknisk tilpasningstekst som er beskrevet under "Vurdering". Ved fastsettelse av denne forordningen skal forordning 2024/989 oppheves, men den skal fortsatt gjelde for prøver som har blitt analysert i 2025. Forordningen skal gjelde fra 1. januar 2026 og vil gjelde for alle prøver som analyseres som del av EU-koordinert kontrollprogram i 2026.   

Rettsakten retter seg kun mot myndighetene i form av krav til Mattilsynets gjennomføring av kontrollprogram, og det er derfor vurdert å ikke være nødvendig å gjennomføre høring av denne rettsakten.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2025/854
Basis rettsaktnr.:	396/2005
Celexnr.:	32025R0854

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	24.02.2025
Frist returnering standardskjema:	20.06.2025
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• EU-tidende