Sikkerhetskrav til identitetskort mv.

Status

Per 15. oktober 2025 foreligger det et utkast til Joint Committe Decision for innlemmelse i EØS-avtalen.

Forordningen vil bli gjennomført i norsk lov ved endring av bestemmelsen som gjennomføringer forordning 2019/1157 i pass- og ID-kortforskriften § 1-4.

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2025/1208 av 12. juni 2025 har som formål å øke sikkerheten i nasjonale ID-kort og oppholdsdokumenter utstedt til unionsborgere og deres familiemedlemmer som gjør bruk av retten til fri bevegelse. Forordningen er i kraft i EU og under innlemmelse i EØS-avtalen.

Direktivet om fri personbevegelighet er implementert i utlendingsloven kapittel 13 og utlendingsforskriften kapittel 19, og regulerer retten til fri bevegelighet for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Direktivets artikkel 8 om utstedelse av registreringsbevis er implementert i utlendingsloven § 117 og artikkel 10 om utstedelse av oppholdskort til familiemedlemmer av EØS-borgere er gjennomført i utlendingsloven § 118. Direktivets artikkel 20 om utstedelse av varig oppholdskort er gjennomført i utlendingsloven § 119.

Europaparlaments- og rådsforordning 2025/1208 erstatter Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1157 av 20. juni 2019 med samme formål. Forordning 2019/1157 trådte i kraft i EU 2. august 2019, og ble innlemmet i EØS-avtalen ved EFTA-komiteens beslutning 23. mars 2023 i punkt 1a i Annex V og punkt 10a i Annex VIII. Forordningen er gjennomført i norsk lov ved pass- og ID-kortforskriften § 1-4.  Forordningen ble imidlertid kjent ugyldig av EU-domstolen i sak C-61/22 av 21 mars 2024, som følge av uriktig hjemmelsgrunnlag i traktaten om Den europeiske unions virkemåte art. 21 (2). Domstolen fastslo samtidig at virkningen av forordning 2019/1157 opprettholdes inntil den erstattes av en ny forordning basert på artikkel 77 (3) i traktaten om Den europeiske unions virkemåte – forutsatt ikraftsetting av ny forordning innen to år regnet fra 1. januar 2025.

Forordning 2025/1208 er i det vesentlige identisk med forordning 2019/1157, med noen oppdateringer særlig knyttet til opptak og bruk av biometriske data. Bl.a. vises det i fortalen punkt 17 til at EU-domstolen (i sak C-61/22) har bekreftet at obligatorisk opptak og lagring av fingeravtrykk i nasjonale ID-kort er forenlig med de grunnleggende rettighetene til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger som er sikret ved charterets artikkel 7 og 8. Som noe nytt omtales også private aktørers tilgang til de lagrede ansiktsbildene i nasjonale ID-kort og oppholdskort i verifiseringsøyemed i fortalen punkt 21 og i artikkel 11 om beskyttelse av personopplysninger og ansvar.

Forordningen(e) innfører ikke tekniske standarder for oppholdsdokumentene til EØS-borgere og deres familiemedlemmer, men oppstiller i kapittel III visse minimumskrav til den informasjon som skal oppgis i dokumentene. Forordningen(e) innfører felles minimumsstandard for følgende tre dokumenttyper:

• EU-borgeres nasjonale ID-kort (kapittel 2);
• Registreringsbevis utstedt til EU-borgere som oppholder seg i en medlemsstat i mer enn tre måneder (kapittel 3);
• Oppholdskort utstedt til EU-borgeres familiemedlemmer som ikke er EU-borgere (kapittel 4).

Forordningen(e) innebærer ikke krav til utstedelse av nasjonale ID-kort når det ikke følger av nasjonal rett. For nasjonale ID-kort som faktisk utstedes i medlemsstatene fastsetter forordningen art. 3 nr. 1 og 2 krav til at kortene skal være utformet i samsvar med minimumsstandardene i ICAs Doc 9303 del 2 og 5, og med de tekniske kravene i bokstavene c, d, f og g i vedlegg til forordning (EF) 1030/2002 om enhetlig utforming av oppholdstillatelser til tredjelandsborgere, som endret ved forordning (EU) 2017/1954. Disse kravene omhandler materialvalg og sikkerhetsmekanismer i kortene.

Art. 3 nr. 5 fastslår at ID-kortene skal ha et lagringsmedium med høy sikkerhet som inneholder innehaverens ansiktsfoto og to fingeravtrykk i interoperabelt digitalt format. I henhold til nr. 6 skal medlemsstatene utveksle den nødvendige informasjon for å kunne autentisere lagringsmediet og verifisere de biometriske dataene. Forordningen legger således til rette både for økt dokumentsikkerhet og for styrket kontroll med ID-kortenes ekthet og med at fremviseren er kortets rette innehaver.

Forordningen innfører ikke tekniske standarder for registreringsbevis til EU-borgere som utstedes i henhold til direktiv2004/38 (Unionsborgerdirektivet), men oppstiller i kapittel III visse minimumskrav til informasjonen som skal oppgis i dokumentet.

Oppholdskortene som utstedes til EU-borgeres familiemedlemmer som ikke er EU-borgere, skal i henhold til reglene i kapittel IV ha samme format som oppholdskortene som utstedes til tredjelandsborgere i henhold til forordning (EF) 2002/1030 mv.

Forordningen kapittel V gir generelle regler om kontaktpunkt for implementering av forordningen, og om biometriopptak og databeskyttelse mv.

Forordningen er i kraft, og fikk anvendelse i EU fra 10. juli 2025. I henhold til art. 5 skal eksisterende ID-kort som ikke oppfyller kravene i forordningen art. 3 utfases når gyldighetstiden utløper eller senest 3. august 2031. ID-kort som ikke oppfyller minimumskravene i del 2 i ICAO Doc 9303 del 2 skal utløpe senest 3. august 2026. Etter art. 8 skal eksisterende oppholdskort til familiemedlemmer som ikke er EU-borgere utfases senest 3. august 2026, eller senest 3. august 2023 hvis de ikke oppfyller minimumskravene i ICAO Doc 9303 del 2.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningens innhold er ikke i motstrid med norsk regelverk. Gjennomføring av forordning 2025/1208 vil kun kreve oppdatering av bestemmelsen som i dag gjennomfører forordning 2019/1157 i pass- og ID-kortforskriften § 1-4.

Nasjonalt ID-kort ble lansert for norske borgere i november 2020, og lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt ID-kort (ID-kortloven) gir hjemmel for å oppta biometri både i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk, og lagre disse opplysningene i kortets elektroniske chip. De norske ID-kortene oppfyller sikkerhetskravene som følger av art. 3. Oppholdskort for tredjelandsborgere som er familiemedlem til EU-borger inneholder også biometri med hjemmelsgrunnlag i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Nasjonalt ID-kort er i produksjon per i dag i henhold til forordningens sikkerhetskrav. Registreringsbevis for EØS-borgere og oppholdskort til familiemedlemmer til EØS-borgere er også i produksjon/utstedes per i dag. Forordning 2019/1157 ga behov for enkelte justeringer av layout/tekst på kortene, og disse har vært i prosess uten økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Forordning 2025/1208 gir ingen nye tilpasningsbehov.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av departementet, i samråd med Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet, som har ansvaret for utformingen av henholdsvis ID-kort og registreringsbevis/oppholdskort.

Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.

Ansvarlig departementet er Justis- og beredskapsdepartementet.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2025/1208
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32025R1208

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	18.10.2024
Frist returnering standardskjema:	29.11.2024
Dato returnert standardskjema:	11.12.2024
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende