Erasmus+-forordningen (2028-2034)

Status

Europakommisjonens forslag til neste programperiode for Erasmus+ diskuteres i Europaparlamentet og Rådet. Når EU har fattet sitt vedtak om utforming av programmet og budsjettet, vil det endelige programforslaget bli forelagt EØS-/EFTA-landene for en vurdering av innlemmelse i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

16. juli la Europakommisjonen frem forslag til neste EU-program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2028-2034. Det nye programmet beholder det sterke merkevarenavnet fra inneværende programperiode: Erasmus+. Det europeiske solidaritetskorpset foreslås også innlemmet i Erasmus+.

Det foreslåtte budsjettet er på 40,8 milliarder euro (i løpende priser). I tillegg kommer bidrag fra Global Europe-programmet til den internasjonale dimensjonen av Erasmus+, samt bidragene fra assosierte land. Det er ikke oppgitt noen fordeling av Erasmus+-budsjettet mellom de enkelte sektorene, slik det er i dagens program.

En vesentlig endring i forslaget er at en programkomité ikke er inkludert. Det er dermed uklart hvordan beslutninger skal fattes i perioden og hvordan programlandene skal involveres i disse, eksempelvis hvordan arbeidsprogrammene (inkludert budsjetter) skal vedtas. Norge er i dag invitert med i Erasmus+-komiteen.

Forslaget åpner for at tredjeland kan assosiere seg helt eller delvis til programmet i tråd med internasjonale avtaler. EØS/EFTA-landene utgjør sammen med mikrostatene en egen kategori av assosierte tredjeland. Forordningen inneholder ingen eksplisitt referanse til EØS-avtalen og betingelsene for deltakelse som er nedfelt i denne.

Forslaget fra Kommisjonen har et tydeligere politisk rasjonale enn tidligere, særlig opp mot Kompetanseunionen, men Europakommisjonen fremhever også at programforslaget er i tråd med Det europeiske utdanningsområdet, EUs ungdomsstrategi og EUs arbeidsplan for idrett. Inkludering og mangfold videreføres som en særlig viktig prioritering i det nye programforslaget.

Forslaget innebærer noen omstruktureringer av programmet, men viderefører det aller meste av dagens program, i tillegg til at noen nye elementer introduseres. I inneværende programperiode er Erasmus+ delt inn i tre hovedtiltak («key actions»): mobilitet, samarbeidsprosjekter og politikkutvikling. I tillegg kommer Jean Monnet-tiltak. I det nye forslaget struktureres programmet i stedet rundt to pilarer: læringsmuligheter for alle og støtte til kapasitetsbygging. Begge pilarene er todelte.

Pilar 1: Læringsmulighet for alle

Del 1: Læringsmobilitet og frivillighet

• Læringsmobilitet videreføres fra inneværende program. Dette innebærer læringsopphold i utlandet i hele utdannings- og opplæringsløpet, samt innen ungdoms- og idrettssektoren.
• Nytt: Et nytt element er at aktivitetene under dagens Solidaritetskorps innlemmes i Erasmus+. Dette er i dag et selvstendig EU-program for frivillighet blant unge, som Norge ikke deltar i. Ved å innlemme Det europeiske solidaritetskorpset i Erasmus+ samles alle EUs ungdomsinitiativer i ett program.
• Nytt: Læringsmobilitet er utvidet til også å inkludere utøvere i breddeidretten. I tillegg er ansatte i barnehager tydeligere fremhevet, selv om dette er en gruppe som allerede kan delta i læringsmobiltiet i dagens program.
• Nytt: Forslaget inkluderer også en ny formulering om at læringsmobilitet skal kunne suppleres med undervisning og læring om EU. Dette elementet ser ut til å dekke alle sektorene i programmet.

Del 2: Utvikling av talent og eksellense

• Jean Monnet-tiltak rettet mot høyere utdanning og konkrete institusjoner, videreføres. Dette er tiltak for å fremme kunnskap/læring om EU og europeisk integrasjon/historie. Jean Monnet-tiltak rettet mot skoler og fag- og yrkesopplæringen videreføres ikke som i inneværende program.
• Erasmus Mundus-«scholarships» videreføres, men har ikke en tydelig kobling til etablering av konkrete studieprogram slik det er i inneværende programperiode.
• Nytt: Erasmus+ «scholarships» innen strategiske fagområder er et helt nytt element introdusert i det nye programforslaget. Forslaget spesifiserer ikke hvilke fagområder dette vil omfatte.

Pilar 2: Støtte til kapasitetsbygging

Del 1: Samarbeidsprosjekter

• Partnerskap for samarbeid, inkludert småskalapartnerskap, ser ut til å videreføres som i inneværende programperiode. Slike samarbeidsprosjekter kan blant annet bidra til utvikling/testing av nyskapende praksis eller ulike læringsaktiviteter.
• Partnerskap for eksellense og innovasjon i inneværende program slås sammen i det nye forslaget. Det spesifiseres at disse partnerskapene blant annet skal bygge på en rekke eksisterende initiativer som Universitetsallianser, Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE), Lærerakademier, Skoleallianser, European Youth Together og Sport Collaborative Alliances. Det er uklart hvordan dette er tenkt gjennomført.

Del 2: Politikkutvikling

• Politikkutvikling videreføres fra inneværende program, men er beskrevet mer overordnet i det nye programforslaget. Politikkutvikling inkluderer blant annet aktiviteter for å støtte oppunder EU-politikk og EU-verktøy.
• Nytt: Tiltak skal ikke lenger kun forberede og implementere EU-politikk innen utdanning, opplæring, ungdom og idrett, men også legge til rette for eksperimentering, som også skal omfatte  kompetansefeltet.
• Nytt: Synergier med andre EU-program er eksplisitt fremhevet i det nye forslaget.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Ingen

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen vil medføre økonomiske forpliktelser dersom den tas inn i EØS-avtalen. Kommisjonens foreslåtte budsjett for neste programperiode (2028-2034) er på 40,8 milliarder euro. Summen fastsettes endelig etter behandling i Rådet og Europaparlamentet. Norges kontingent beregnes i henhold til EØS-avtalen art. 82 og er avhengig av proporsjonalitetsfaktoren og valutakursen for hvert enkelt år fra 2028 til 2034. En økning i budsjettrammen vil medføre et økt kontingentbehov for Norge.

Det europeiske solidaritetskorpset er i dag et eget EU-program som Norge ikke deltar i, men som nå innlemmes i Erasmus+. Solidaritetskorpset vil administrativt og økonomisk inngå i ungdomsdelen av programmet, som faller innunder Barne- og familiedepartementets ansvarsområde.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

I juni 2024 overleverte Norge et posisjonsnotat vedrørende den neste programperioden til Kommisjonen. Det norske innspillet la til grunn fem overordnede prinsipper som neste program burde bygge på: 1) Kontinuitet og stabilitet, 2) Klare overordnede prioriteringer, 3) Økt fokus på effekt (impact), 4) Proporsjonalitet, og 5) Synergier med andre EU-programmer. Kommisjonens forslag til nytt program er i stor grad i tråd med det norske innspillet. Det er derimot enkelte elementer som ikke er like tydelige, samt noen nye elementer, som KD nå er i prosess med å vurdere nærmere.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2025)549
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag