Innhold av materialgjenvunnet plast i engangs drikkeflasker

Status

Utkastet til gjennomføringsbeslutningen ble lagt frem for den relevante komiteen (the Committee for the adaptation to scientific and technical progress and implementation of Directive 2008/98/EC on waste, en komité under rammedirektivet om avfall) den 16. januar 2026 og fikk støtte fra medlemslandenes representanter den 6. februar 2026.

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

EUs direktiv om plastprodukter (direktiv (EU) 2019/904) artikkel 6 (5) inneholder krav om et minimum innhold av materialgjenvunnet plast i engangs drikkeflasker av plast. Dette bidrar til å fremme en sirkulær økonomi. Kravet om innblanding som er fastsatt i direktivet gjelder engangs drikkeflasker av plast opp til 3 liter. Fra 2025 er minimumskravet 25 prosent for flasker av plasttypen PET (polyetylentereftalat). Fra 2030 skal alle slags plastflasker til engangsbruk inneholde minimum 30 prosent materialgjenvunnet plast. Disse kravene er gjennomført i produktforskriften § 2b-7.

Kommisjonen har tidligere, ved gjennomføringsbeslutningen (EU) 2023/2683, fastsatt regler for hvordan innholdet av materialgjenvunnet plast i engangs drikkeflasker av plast skal beregnes, verifiseres og rapporteres. Ifølge disse reglene er det kun mekanisk materialgjenvunnet PET fra avfall fra forbruksfasen som er mulig å ta med i beregningene. Denne foreslås nå erstattet av dette utkastet til gjennomføringsbeslutning.

For å tillate at andre materialgjenvinningsmetoder kan bidra til oppnåelse av målet om materialgjenvunnet innhold, er det nødvendig å etablere nye regler for beregning, verifisering og rapportering av data om innhold av plast som er materialgjenvunnet etter nye metoder, herunder kjemisk materialgjenvinning.

Ifølge utkastet til den nye gjennomføringsbeslutningen kan man ved kjemisk materialgjenvinning behandle plastavfall som er vanskelig eller umulig å materialgjenvinne mekanisk. EU sier i fortalen at kjemisk materialgjenvinning kan også gi materialgjenvunnede produkter med høyere kvalitet og teknisk ytelse. For å realisere det fulle potensialet i den sirkulære økonomien mener EU at kjemisk materialgjenvinning bør supplere mekanisk materialgjenvinning. Gjennomføringsrettsakten anerkjenner likevel at mekanisk materialgjenvinning generelt er å foretrekke fra et miljøperspektiv der den gir tilstrekkelig kvalitet og teknisk ytelse for de materialgjenvunnede produktene.

Virkeområde og definisjoner

Utkastet til gjennomføringsbeslutning gjelder kun for PET-flasker.

Utkastet til gjennomføringsbeslutning innfører en ny definisjon av "recycled plastic" (materialgjenvunnet plast), som stiller krav til hvor plasten er materialgjenvunnet, i tillegg til å stille krav om at plasten må være avfall etter forbrukerleddet («post consumer waste»). Plastavfall fra forbruksfasen defineres i gjennomføringsbeslutningen som avfall som har vært generert fra plastprodukter som har blitt brakt i omsetning på markedet i EU, eller brakt i omsetning eller levert for distribusjon, forbruk eller bruk i et tredjeland, som del av kommersiell aktivitet

Fra ikrafttredelse av gjennomføringsbelutningen og frem til 21. november 2027 skal «recycled plastic» forstås som plast som er materialgjenvunnet (inkludert sortering) i EU. Fra 21. november 2027 inkluderer materialgjenvunnet plast også plast som er materialgjenvunnet i (i) OECD-land med mindre de er blitt ekskludert på basis av artikkel 45-5 og 45-6 i forordning (EU) 2024/1157 (grensekryssforordningen), og (ii) andre land som EU har inngått avtaler med, som sikrer at materialgjenvunnet plast kommer fra plastavfall fra forbruksfasen som er blitt behandlet etter miljømessig forsvarlig avfallshåndtering.

Andel materialgjenvunnet plast i PET-flasker

Andel materialgjenvunnet plast i PET-flasker skal beregnes ved å dividere vekten av materialgjenvunnet plast i PET-flasker som er brakt i omsetning på det norske markedet med vekten av plast i PET-flaskene som er brakt i omsetning det samme året. Andelen skal angis i prosent. Formler for beregning følger av vedlegg I til gjennomføringsbeslutningen. Vekten av plast og vekten av materialgjenvunnet plast i flaskene som bringes i omsetning, kan justeres for eksport av PET-flasker til andre medlemsland.

Metoder for å beregne vekt av materialgjenvunnet plast

Vekten av plast i flaskene skal inkludere vekten av korker/lokk og etiketter. Vekten av materialgjenvunnet plast for de ulike delene av flasken skal beregnes og summeres.

Utkastet til gjennomføringsbeslutning fastsetter ulike metoder for å beregne vekten av materialgjenvunnet plast for de forskjellige delene av PET flasker, avhengig av hvilken materialgjenvinningsteknologi som er brukt, om det brukes én eller flere metoder i løpet av prosessen, og om plastavfallet kommer kun fra forbruksfasen eller ikke.

Utkastet til gjennomføringsbeslutning fastsetter blant annet beregningsregler for massebalanse. Når plastavfall gjennomgår en kjemisk materialgjenvinningsprosess der polymerene brytes ned, og de resulterende stoffene – ofte kombinert med primære råmaterialer – brukes til å produsere nye polymerere og eventuelt andre produkter, er det nødvendig å benytte beregningsregler for massebalanse. Dette fordi andelene av plastavfall fra forbruksfasen i utgangsproduktene normalt ikke er kjent. Beregningsregler for massebalanse sikrer at vekten av innsatsmaterialet fra plastavfall fra forbruksfasen er lik vekten av materialet fra plastavfall fra forbruksfasen som tilordnes alle utgående produkter (slik som kjemiske stoffer som vil brukes til nye polymerere og brensel) og eventuelle tap. Plastavfall som brukes til å produsere brensler eller til energigjenvinning, kan ikke regnes som materialgjenvunnet innhold.

Verifikasjon

Utkastet til gjennomføringsbeslutning inneholder en bestemmelse om verifikasjon (artikkel 8) som pålegger økonomiske aktører, medlemsland og verifikatører plikter.

Økonomiske aktører pålegges å gi en erklæring om materialgjenvunnet innhold, som følger hvert parti materiale som leveres til kundene deres, og som er utstedt i samsvar med malen fastsatt i vedlegg V, del A, B og C, alt etter hva som er relevant. Økonomiske aktører som ikke endrer materialets kjemiske eller fysiske sammensetning og ikke blander det med noe annet materiale, er ikke pålagt å utarbeide en erklæring, men kun videreformidle erklæringene de mottar fra sine leverandører til sine kunder.

Økonomiske aktører som prosesserer materialer som ikke er polymerere under både input-fasen og output-fasen og som beregner massebalanse, pålegges flere plikter, herunder årlig kontroll fra en verifikatør.

Verifikatører skal verifisere at de økonomiske operatørene oppfyller de relevante kravene knyttet til beregningsregler av massebalanse i rettsakten, og skal utstede sertifikater til de økonomiske operatørene i sammenheng med verifikasjonen.

Medlemslandene skal innhente erklæring om materialgjenvunnet innhold og sertifikat fra de økonomiske operatørene.

Medlemslandenes rapportering

Medlemslandene skal årlig rapportere til EU om andel materialgjenvunnet plast i PET-flasker som bringes i omsetning. Dataene skal rapporteres på formatet i vedlegg II til gjennomføringsbeslutningen. Rapporteringen gjøres på grunnlag av dataene medlemslandene innhenter fra de økonomiske aktørene som bringer PET-flasker i omsetning.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, direktiv om plastprodukter (direktiv (EU) 2019/904), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. juni 2004 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) og forskrift av 1. juni 2004 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

Det vil være behov for å gjøre noen endringer i produktforskriften kapittel 2b om regulering av enkelte produkter av plast ved gjennomføring av denne gjennomføringsrettsakten.

Økonomiske og administrative konsekvenser

PET-flasker i Norge som samles gjennom det norske pantesystemet i dag er mekanisk materialgjenvunnet i Norge. De nye reglene for kjemisk materialgjenvinning vurderes derfor å ha små konsekvenser for aktørene som materialgjenvinner PET-flaskene i Norge på kort og mellomlang sikt. Norske økonomiske aktører som bringer PET-flasker i omsetning i Norge vil måtte forholde seg til de nye reglene for kjemisk materialgjenvinning, dersom disse PET-flaskene inneholder plast som er kjemisk materialgjenvunnet. Vi vurderer at det vil være noen begrensede kostnader for bedriftene knyttet til innføring av nye regler, og noen merkostnader ved kjemisk materialgjenvinning knyttet til beregningsmetoden og verifikasjonskrav.

Frem til 21. november 2027 innebærer definisjonen av “recycled plastic” i art. 1 nr. 1 at plasten må være produsert gjennom materialgjenvinning “in the Union”. I tråd med EØS-avtalens protokoll I nr. 8 inkluderer dette EØS-landene, men dette gjelder først når rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen. Så lenge rettsakten ikke er innlemmet, anses derfor ikke norsk materialgjenvunnet plast som “recycled plastic” i denne gjennomføringsrettsakten. Dette vil kunne ha betydning for norske aktører som eksporterer gjenvunnet materiale til EU.

Når denne rettsakten innlemmes i EØS-avtalen vil plast som er materialgjenvunnet i Norge betraktes som "produced [...] in the Union" etter artikkel 1 nr. 1, og dermed være omfattet av definisjonen av materialgjenvunnet plast. Før innlemmelse vil imidlertid ikke gjenvunnet materiale fra Norge kunne telle som gjenvunnet andel i PET-flasker i EU. Krav til myndighetene knyttet til verifikasjon vurderes å kunne gjennomføres innenfor rammen av eksisterende ressurser.

Sakkyndige instansers merknader

EØS-notatet var på skriftlig prosedyre i SU-Miljø med frist 15. juni 2026. KLD mottok ingen merknader.  

Vurdering

Rettsakten vurderes å være EØS-relevant.

Noen EØS-tilpasninger vil være nødvendig, herunder bruk av varenummer i erklæringen (vedlegg V del B og C).

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger

Den nye emballasjeforordningen ((EU) 2025/40) inneholder også bestemmelser om minstekrav til materialgjenvunnet innhold i plastemballasje, herunder krav om 30 prosent materialgjenvunnet plast i plastflasker til engangsbruk. Når de nødvendige underliggende rettsakter under emballasjeforordningen er på plass, og tidligst 1. januar 2030, vil dette kravet i emballasjeforordningen erstatte kravet i direktiv om plastprodukter.

Gjennomføringsbeslutning (EU) 2023/2683, som dette utkastet foreslår å oppheve, er ikke innlemmet i EØS-avtalen på grunn av manglende svar fra Liechtenstein.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:	Direktiv (EU) 2019/904

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag