Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 20.04.2026

Spesialutvalg: Indre marked

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 02.07.2026

Hovedansvarlig(e) departement(er): Forsvarsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforslag KOM (2025)821 gjelder forslag til forordning om effektivisering av tillatelsesprosesser for forsvarsberedskapsprosjekter. Det rettslige grunnlaget for forslaget er artikkel 114 i Traktaten om Den europeiske unions virkeområde (TEUV), som gjelder tiltak for det indre markeds funksjon.

Forslaget har som formål å bidra til et mer motstandsdyktig og robust EU-forsvarsmarked, i lys av nåværende sikkerhetspolitiske situasjon og fremtidige trusler. Forslaget retter seg mot alle virksomheter og investeringer som bidrar til å styrke Europas forsvarsberedskap og industrielle kapasitet på forsvarsfeltet. Imidlertid er inntrykket at forslaget omfatter først og fremst prosjekter knyttet til forsvarsmateriell.

Se «vurdering» under for en nærmere beskrivelse av innholdet i forordningens artikler. 

Vurdering

Artikkel 1, definisjoner:

Det er et tydelig sektorielt behov for en mer effektiv prosess for å tillate forsvarsberedskapsprosjekter. Likevel er det identifisert ulike bekymringer i forvaltningen knyttet til implementeringen av et slikt lovverk i Norge. Forslaget vil blant annet treffe flere sektorer og det er stor grunn til å forvente en stor interesse fra markedet om å søke om gitte tillatelser grunnet en potensiell raskere saksbehandling. En utfordring med forslaget er at virkeområdet synes å være svært vidt, og at det ikke er klart definert hvilke prosjekter som vil omfattes.

Artikkel 2, enkelt kontaktpunkt:

Artikkel 2 nr. 1 angir tidsfrist for etablering av «single point of contact», altså identifisering av én enkelt myndighet som skal fungere som kontaktpunkt for søker i søknadsprosessen for alle nødvendige tillatelser. Å opprette et slikt kontaktpunkt vil kreve økt koordinering og kommunikasjon på tvers av berørte myndigheter (blant annet kommuner, vernemyndigheter og statlige sektormyndigheter), og i lys av de foreslåtte saksbehandlingsfristene vil dette måtte gjøres svært effektivt. Den foreslåtte endringen antas å føre til økt ressursbruk i forvaltningen, og dette må det tas høyde for ved en eventuell implementering.

Artikkel 3, tilgang til opplysninger på nett:

Artikkelen er ikke vurdert, artikkelen gjelder å tilgjengeliggjøre tillatelsesprosedyrer for potensielle prosjekter. Vurderes når endelig forslag foreligger.

Artikkel 4, fremskyndelse av gjennomførelse:

Artikkelen er ikke vurdert, de gjelder bistand til administrativ støtte til forsvarsberedskapsprosjekter for potensielle prosjekter. Vurderes når endelig forslag foreligger.

Artikkel 5, varighet på tillatelsesprosessene (tidsfrister):

Krav til vurderingen av om søknaden er komplett

I forslaget er det foreslått en tidsfrist på 15 dager for at kontaktpunktet skal evaluere om søknaden er komplett, og eventuelt angi hvilken nødvendig informasjon som mangler. Denne fristen kan bli vanskelig å overholde, avhengig av prosjektets størrelse, kompleksitet og/eller miljøkonsekvenser.

Krav til behandlingen av komplette søknader

Fristene for saksbehandling, som fremgår av forslagets artikkel 5 nr. 1, fremstår gjennomgående som svært korte. Det kan stilles spørsmål ved om det er praktisk mulig å gjennomføre forsvarlig saksbehandling innenfor fristene, særlig i omfattende og kompliserte saker som involverer flere myndigheter.

Det er behov for avklaring av om reguleringsplaner vil kunne omfattes av artikkel 5. De foreslåtte fristene er ikke forenlige med reguleringsplanprosessen.

Automatisk innvilgelse av tillatelser

I artikkel 5 nr. 8 foreslås det en mekanisme for stilltiende godkjenning av søknader om tillatelse ved overskridelse av tidsfristene for anerkjennelse av komplett søknad og saksbehandling. Dette kan blant annet være i strid med forvaltningsloven § 17, naturmangfoldloven, forurensningsloven med tilhørende forskrifter, vannforskriften og forskrift om konsekvensutredninger. Dersom en slik løsning blir vedtatt vil det antagelig være behov for lovfesting av unntak fra disse og andre regelverk. Innvilgelse av tillatelse uten at prosessregler er fulgt synes også vanskelig å forene med kravene i Espoo- og Århuskonvensjonene. Dette er ikke forpliktelser vi kan fravike gjennom nasjonal lovgivning.

Artikkel 6, planlegging:

Artikkel 6 regulerer planer og omfatter nasjonale, regionale og lokale myndigheters arealplaner, herunder reguleringsplaner (zoning plans).

I artikkel 6 nr. 2 stilles det krav om at utredninger etter direktiv 2001/42/EF (SEA-direktivet/Plandirektivet), direktiv 2000/60/EF (Vanndirektivet) direktiv 92/43/EØF (Habitatdirektivet) og direktiv 2014/89/EU (Maritim arealplanlegging) gjennomføres samlet. De to sistnevnte er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Vår foreløpige vurdering er at henvisningen til rettsaktene som ikke er innlemmet ikke vil få noen selvstendig betydning. Det fremkommer av artikkel 6 nr. 2 at den samlede vurderingen skal gjøres innen tidsfristene angitt i forordningen. Det er uklart hvilke frister dette refererer til. Det er ikke angitt egne frister for planprosessen, og tidsfristene for tillatelsesprosessen i artikkel 5 er ikke realistiske for arealplaner.

Artikkel 7, prioritering av forsvarsberedskapsprosjekt:

Det vurderes slik at tvister i forbindelse med forsvarsberedskapsprosjekter skal haste behandles, såfremt og i det omfang slike regler om hastebehandling finnes. Tvisteloven har ikke egne hasteregler for behandling av tvister, utover de alminnelige reglene om midlertidig sikring i kapittel 32–34 og småkravsprosess. Basert på forslaget, oppstiller den ikke et krav om at slike regler innføres, men et krav om at hasteprosedyrer anvendes dersom de finnes. Vurderingen er derfor at det ikke er behov for endringer i tvisteloven.

Artikkel 8, implementering av UNECE sine konvensjoner:

Artikkel 8 gjelder forholdet til UNECE-konvensjonene. Det følger av artikkelen at forpliktelsene etter Århuskonvensjonen og Espoo-konvensjonen vil gjelde uendret.

De stramme tidsfristene i forslaget til forordning artikkel 5 og 6 kan gjøre det mer krevende å sikre allmenhetens deltakelse i tråd med Århuskonvensjonen, men slik vi forstår artikkel 8 i forslaget vil dette uansett måtte sikres.

Samlet vurdering

Implementering av forordningen kan gi økt behov for ressurser til administrasjon og koordinering i startfasen av gjennomføringen, samt et mulig økt ressursbehov i forvaltningen for å utføre nødvendig arbeid innenfor de gitte tidsfristene. En effektivisering av saksbehandlingen for nødvendige planvedtak og tillatelser til etablering av forsvarsberedskapsprosjekter kan bidra til å styrke beredskapen raskere. Det kan tenkes at det en risiko for økte kostnader i forvaltningen over tid. Det å effektivisere prosessene samt opprette et enkelt kontaktpunkt for søker kan styrke beredskapen som nevnt, men vil også innebære større arbeidsbelastning for kontaktpunktene, både når det gjelder koordinering og vurdering/informasjonsinnhenting i henhold til fristene i forslaget.

Det er behov for avklaring av hvilke prosjekter som vil omfattes av forordningen. Slik forslaget er formulert kan det forstås slik at det omfatter et svært bredt spekter av prosjekter.  Det kan i noen tilfeller være overlapp mellom virkeområdene til ulike rettsakter som regulerer tidsfrister for saksbehandling av søknader til ulike prosjekttyper. Vanskelige grensedragningsspørsmål kan medføre betydelig økt ressursbruk for forvaltningen ved behandling av søknader i slike tilfeller.

En eventuell gjennomføring av forslaget i norsk rett forventes å medføre behov for endringer i norsk regelverk. Behovet vurderes foreløpig å kunne dekkes gjennom forskriftsendringer, men dette vil vurderes nærmere når endelig vedtatt forordning foreligger.

Forordningen viser til Direktiv 2009/81/EC, som er ansett å være EØS-relevant. Den foreløpige vurderingen er at denne forordningen vil være EØS-relevant.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt:
KOM-nr.: KOM(2025) 821
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker