Forenklingspakke miljø industriutslippsdirektivet, avfallsdirektivet og direktivet for mellomstore forbrenningsanlegg.

Status

Forslaget ble lagt frem som en del av den 8. forenklingspakken 10. desember 2025. Forslag til rettsakt skal behandles av EU-parlamentet og rådet.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen leverte 10. desember 2025 en melding om forenkling for bærekraftig konkurranseevne (COM(2025) 980 final). Dette er en såkalt omnibus-pakke med målrettede endringer i EUs miljøregelverk. Formålet er å nå miljømål mer effektivt og med mindre byråkrati, uten å svekke miljøstandardene samt å forenkle lovverk og kutte administrativt arbeid slik at det blir lettere for bedrifter å bidra til en ren omstilling og bærekraftig konkurranseevne. Pakken skal tilrettelegge for en grønnere økonomi ved å belønne innovative, bærekraftige bedrifter og hjelpe andre med å oppfylle kravene. Omnibus-pakken inneholder seks forslag til rettsakter.

Dette forslaget til rettsakt, KOM/2025/986, endrer avfallsdirektivet (2008/98), industriutslippsdirektivet (EU/2010/75 og 2024/1785) samt direktivet om begrensning av visse luftforurensende utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg (2015/2193).

Industriutslippsdirektivet (EU2010/75 og EU2024/1785)

Forslagene til endringer i industriutslippsdirektivet skal redusere unødvendig rapportering. Industriutslippsdirektivet (2010/75/EU) dekker 75 000 store industrianlegg i Europa. Revidert IED (2024/1785) omfatter også mineralutvinning og batteriproduksjon som nye aktiviteter. Revidert IED stiller krav til at virksomhetene som er omfattet skal etablere et miljøstyringssystem (artikkel 14a(1)).

Kravet til innhold i miljøstyringssystemet er foreslått forenklet ved at krav til kjemikalieoversikt og omstillingsplan utgår, og det blir mulighet for å etablere miljøstyringssystemet på konsernnivå i stedet for å etablere for hvert anlegg. Kravet til at miljøstyringssystemet skal revideres foreslås også fjernet da dette er dekket av andre miljøstandarder. Fristen for å etablere og implementere  miljøstyringssystemet foreslås flyttet fra 2027 til 2030.

Aktivitet 2.2 i vedlegget til IED omfatter produksjon av råjern og stål. Ny teknologi medfører at råjern ikke produseres som sådan, men er et mellomprodukt i stålproduksjon. "Råjern" foreslås derfor endret til "jern" i aktivitet 2.2. Dette vil også gi en harmonisering med virkeområdet for kvotedirektivet og forenkle tillatelser til ny og renere produksjonsteknikker for jern og stål.

Revidert IED unntar økologisk griseoppdrett, mens økologisk hønseoppdrett er inkludert. Økologisk oppdrett av høns er foreslått å utgå fra virkeområdet for å harmonisere kravene for økologisk oppdrett for gris og høns. Videre er omregningsfaktoren for grisunger under 20 kg satt til 0,027 og ikke-avvente grisunger er foreslått å utgå fra IEDs virkeområde slik at de ikke inngår i beregningen av et anleggs kapasitet da disse forårsaker lite forurensing.
 

Rammedirektivet om avfall (2008/98/EC)
Tre forslag berører rammedirektivet om avfall: Oppheving av SCIP-databasen, harmonisert rapporteringsfrekvens knyttet til utvidet produsentansvar og fjerning av fullmakten som Kommisjonen har til å vedta en gjennomføringsrettsakt for å etablere indikatorer for å måle den samlede framgangen i gjennomføringen av avfallsforebyggende tiltak. 

SCIP-databasen ble etablert av ECHA i tråd med artikkel 9(1) i rammedirektivet om avfall. Artikkelen pålegger leverandører å registrere artikler som inneholder SVHC-stoffer over 0,1 vektprosent. Hensikten var blant annet å gi avfalls- og gjenvinningssektoren tilgang til informasjon om farlige stoffer i produkter. Databasen har, ifølge Kommisjonen, blitt lite brukt, og anses av Kommisjonen å duplisere REACH artikkel 33(1). Kommisjonen vurderer at avviklingen av SCIPdatabasen vil redusere administrative byrder i hele Unionen knyttet til meldeplikter. Bruken av digitale produktpass og i fremtiden mer omfattende produktmerking vil ytterligere legge til rette for tilgjengeligheten av data på en nyttig og harmonisert måte. Forslaget til harmonisert rapporteringsfrekvens (ny artikkel 8a(1)) innebærer rapportering minst en gang årlig, noe som er i tråd med norsk regelverk og praksis. Det foreslås å slette Kommisjonens fullmakt i direktiv 2009/98/EF til å vedta en gjennomføringsrettsakt for å etablere indikatorer, som skal måle den samlede framgangen i gjennomføringen av avfallsforebyggende tiltak ettersom det ikke er krav om obligatorisk anvendelse.

Direktiv om begrensning av visse luftforurensende utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg (EU 2015/2193)

Direktiv 2015/2193 om begrensning av visse luftforurensende utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg er gjennomført i norsk rett i forurensningsforskriften kapittel 27.

Forslaget til endringer skal gjøre en overgang til rene energikilder og lavkarbonteknologier lettere. Hydrogenbasert gassbrensel gir lavere CO₂-utslipp ved forbrenning, men samtidig øker NOx-utslipp. For mellomstore forbrenningsanlegg som bruker gassbrensel med mer enn 20 vol% hydrogen forslås det derfor at NOx-grense ikke gjelder for disse anleggene. Det må likevel sikres at total NOx-belastning i nærområdet der anlegget ligger ikke overstiger det nivået ville vært dersom anlegget brant naturgass og hadde tilhørende utslippsgrenser.

Forbrenningsanlegg kan fungere som nødstrømsforsyning, og vil da ha et begrenset antall driftstimer hvert år. Det foreslås å forenkle og redusere administrasjonen knyttet til måling og rapportering for disse. For mellomstore forbrenningsanlegg som er fra og med 20 MW, men som ligger under 500 driftstimer i året, foreslås det at periodiske målinger av støv, SO₂, NOx og CO kan gjennomføres etter tre ganger det årlige maksimale gjennomsnittlige antall driftstimer, så fremt de oppfyller krav knyttet til motorkategorien NRG som definert i forordning 2016/1628. Denne forordningen er gjennomført i maskinforskriften vedlegg XII. For anlegg over 20 MW som ikke oppfyller dette kravet kan periodiske målinger gjennomføres etter at årlige maksimale gjennomsnittlige antall driftstimer er oppnådd.

Det foreslås å ta inn en standardisert formel for beregning av standardisert O₂-innhold. I tilfeller der forbrenning skjer i en oksygenanriket atmosfære kan målinger bli standardisert med et oksygeninnhold fastsatt av forurensningsmyndighet på saksbasis. Når utslipp av forurensende stoffer reduseres ved avgassbehandling, skal standardiseringen i forhold til oksygeninnholdet kun gjøres dersom oksygeninnholdet målt over samme periode som for det gjeldende forurensende stoffet overstiger det relevante standardoksygeninnholdet. Ved fullstendig utskifting av omgivelsesluft med oksygen, skal utslippsgrenseverdier anses som overholdt dersom utslippene ikke er høyere enn utslippene fra forbrenning av det gitte brenselet ved standardisert O₂-innhold.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forslaget til endringer i rammedirektivet om avfall om maksimal rapporteringsfrekvens for produsentansvar kan kreve endring av avfallsforskriften kapittel 1 der det er krav om at enkelte rapporter skal leveres halvårlig.

Forslaget til endringer av industriutslippsdirektivet vil kreve endring av forurensningsforskriften og forslag til endringer i forurensingsforskriften som implementerer revidert IED. Revidert IED er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men det forventes at dette skjer i løpet av 2026.

Forslaget til endringer i direktivet om begrensning av visse luftforurensende utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg vil kreve endringer i forurensningsforskriften kapittel 27.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om maksimal rapporteringsfrekvens kan kreve mindre endringer av IT-systemer. Vi legger til grunn at kravet ikke påvirker privatrettslige avtaler mellom returselskap og produsenter.

Endringene i krav til innhold i miljøstyringssystem vil redusere administrativ byrde for alle virksomheter omfattet av IED.

Endringene som er foreslått i direktiv om begrensning av visse luftforurensende utslipp fra mellomstore forbrenningsanlegg innebærer en forenkling av dagens regelverk og det forventes ikke at det vil medføre økte kostnader eller administrativ byrde.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø 24. april - 8. mai 2026. 

Vurdering

Klima- og miljødepartementet vurderer forslaget som EØS-relevant og akseptabelt.

Forslaget til redusert omfang for miljøstyringssystemet vil medføre en mindre administrativ byrde enn det som revidert IED tilsier, men denne endringen er enda ikke implementert slik at det ikke vil få noen praktisk konsekvens for myndighetene eller virksomhetene omfattet.

Justering av omfanget for husdyrhold vurderes som en tydeliggjøring av kravene som vil gjøre det enklere å regulere og etterleve. Omfanget av ikke-avvente grisunger vil etter vårt syn ikke endre omfanget av administrativ byrde utover det som implementering av revidert IED innebærer.

En avvikling av SCIP-databasen vurderes å ha liten eller ingen praktisk betydning for avfallsaktørene i Norge. Imidlertid gjelder denne plikten for kandidatlistestoffer (og dermed stoffer på den norske prioritetslista), og vil medføre at slik informasjon ikke er tilgjengelig på samme måte i leveransekjeden og for forbrukere inntil digitale produktpass er på plass, og det er usikkerhet rundt omfang og utforming av disse. Det blir derfor manglende informasjonsflyt om kandidatstoffer i leveransekjeden frem til digitale produktpass er på plass.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2025)986
Basis rettsaktnr.:	2008/98/EC, 2015/2193, 2010/75/EU og 2024/1785

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag