Gjennomføringsforordning om dokumentasjon om virkningen av klimaendringer og langtidsvirkninger i organisk jord

Status

Gjennomføringsforordningen ble vedtatt av Kommisjonen 10 oktober 2025. Rettsakten ble publisert i EUs Official Journal 13. oktober 2025, og trådte i kraft i EU 2. november 2025

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene. 

Bakgrunn

Gjennomføringsforordning 2025/2043 til forordning (EU) 2018/841 (LULUCF-forordningen) fastsetter dokumentasjonskrav knyttet til en kompensasjonsordning under EUs regelverk om bokføring av utslipp og opptak i sektoren skog og andre arealer (Land use, land use change and forestry, LULUCF). LULUCF-forordningen fra 2018 er innlemmet i protokoll 31 til EØS-avtalen.

LULUCF-regelverket er en del av EUs klimarammeverk. I EUs klimarammeverk inngår LULUCF som en av tre pilarer, som skal sikre at EU når mål om utslippskutt under Parisavtalen

LULUCFforordningen ble endret ved forordning (EU) 2023/839, som fastsetter et unionsmål om 310mill. tonn COekvivalenter nettoopptak i 2030. Det samlede målet bygger på at EUlandene i gjennomsnitt for perioden 2016–2018 hadde et nettoopptak på –267,7mill. tonn COekvivalenter, jf. Annex IIa. Differansen på –42,3mill. tonn utgjør den nødvendige økningen fram mot 2030, og fordeles mellom medlemsstatene etter deres forvaltede landareal. Gitt at EU som helhet når sitt fastsatte mål, har LULUCF-forordningen fleksibiliteter for enkeltstater som ikke når sine fastsatte nasjonale mål (artikkel 8, 10, 11, 12, 13, 13a og 13b). Artikkel 13b er en av artiklene som følger av det forsterkede LULUCF-regelverket. Bestemmelsen fastsetter en arealbruksmekanisme som kan gi kompensasjon for medlemsstater for spesifikke overskytende utslipp og reduserte opptak, gitt visse forutsetninger. To av forutsetningene fastsettes i artikkel 13b nr.6(b), som angir at for å få tilgang til kompensasjonsmekanismen, må medlemsstater bl.a. dokumentere enten:

1. Langtidseffekter av klimaendringer som fører til overskytende utslipp eller reduserte opptak som er utenfor medlemsstatens kontroll, eller,
2. Effekten av å ha usedvanlig høy andel organisk jord av forvaltet areal sammenliknet med gjennomsnittet i EU, som medfører overskytende utslipp eller redusert opptak, gitt at effektene kan tilskrives forvaltningsmetoder fra førbeslutning nr. 529/2013/EU trådte i kraft.

I artikkel 13(b) nr. 10 viser forordningen til at Kommisjonen gjennom gjennomføringsrettsakter skal fastsette struktur, format, tekniske detaljer og prosess for hvordan de to punktene over skal dokumenteres. Gjennomføringsrettsakten forordning (EU) 2025/2043 som er tema for dette EØS-notatet, fastsetter disse dokumentasjonskravene.

Sammendrag av innhold

Gjennomføringsforordning (EU) 2025/2043 beskriver struktur, tekniske detaljer og prosess for å rapportere dokumentasjon for effekten av klimaforandringer og følgevirkningene i organisk jord i overensstemmelse med LULUCF-forordningen (EU) 2018/841.  

(i) Langtidseffekter av klimaendringer (artikkel 2)

Overskytende utslipp eller redusert opptak som kan tilskrives langtidsvirkninger av klimaendringer kan det, ifølge artikkel 13b nr. 6 i forsterket LULUCF forordning (EU) 2023/839, gis kompensasjon for. De må da ikke kunne anses som naturlige forstyrrelser (naturlige forstyrrelser dekkes av artikkel 13b nr. 5), og de må være utenfor medlemsstatens kontroll. Gjennomføringsforordningen viser til tørke som en miljøegenskap som kan brukes til å identifisere områder som er påvirket av langtidseffekter av klimaendringer. Forordningen krever at land viser hvor og hvordan klimaendringer har gjort jordsmonn tørrere over tid. Dette gjøres ved å analysere lange tidsserier med værdata (minst 20 år) som viser utviklingen i nedbør og uttørking av bakken. Hvis dataene viser at et område er blitt tydelig tørrere og dette leder til økte utslipp eller redusert karbonopptak, kan landet bruke dette som dokumentasjon på at dette skyldes klimaendringer—ikke dagens forvaltning. Områder som endrer tørrhetsklasse i tørrhetsindeksen knyttet til Forørkningskonvensjonen, kan anses som påvirket av klimaendringer. Gjennomføringsforordningen åpner også for at andre indekser som er akseptert vitenskap kan brukes, gitt at indeksen kan dokumentere en sammenheng mellom langtidseffekter av klimaendringer og redusert kapasitet for karbonopptak.

(ii) Usedvanlig høy andel organisk jord (artikkel 3)

For punkt (ii) definerer gjennomføringsforordningen "usedvanlig høy andel" som over 85. persentil i EU. EU har rangert landene etter hvor stor del av arealet som består av myr og annen organisk jord. Landene som ligger helt øverst på listen (topp 15%) regnes som å ha «usedvanlig høy andel organisk jord». For å bruke denne fleksibiliteten må landet både vise at utslippene skyldes gamle inngrep før 2013 (for eksempel grøfting/drenering av myr) og at landet gjennomfører tiltak nå for å redusere utslippene, som å heve vannstanden eller restaurere myr. Poenget er at land ikke skal stilles dårligere i klimaregnskapet på grunn av gamle inngrep, så lenge de arbeider for å rette opp konsekvensene i dag. Andelen organisk jord beregnes som areal med organisk jord delt på totalt forvaltet areal. Medlemsstater rangeres etter hvor stor andel organisk jord de har, og land som plasseres i 85. persentil eller over kan anses som at de har en usedvanlig høy andel organisk jord. Denne beregningen gjøres i annekset til gjennomføringsforordningen.

For å dokumentere at utslipp er overskytende eller opptak er redusert, skal påvirkede områder sammenliknes med tilsvarende, ikke-påvirkede områder i det samme tidsrommet, 2026-2030 (artikkel 5). Hensikten er å vise at endringen skyldes klima, ikke nasjonale tiltak. Sammenligningen gjøres i samme periode (2026–2030) for alle land, slik at effektene vurderes likt. Det er også mulig å bruke historiske data etter 1990 for samme område dersom det viser hvordan tilstanden var før det ble påvirket.

I tillegg til dokumentasjonskravene nevnt over, må medlemsstater også dokumentere at de har forsøkt å endre trenden i utslipp og opptak i de påvirkede områdene (artikkel 2 nr.6 pkt. (b) og artikkel 3 nr.3 pkt. (c)). EU skjerper samtidig kravene til hvordan utslipp og opptak måles. Fra 2028 skal land bruke mer detaljerte metoder, og fra 2030 skal avanserte metoder brukes i viktige og sårbare områder.

Medlemsstater som har som hensikt å benytte kompensasjonsmekanismen skal informere Kommisjonen om dette innen 30. november 2026. Denne begjæringen skal inkludere dokumentasjonen beskrevet over.

Merknader
Rettslige konsekvenser

LULUCF-forordningen faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde fordi den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål. Rettsakten overlater dessuten til medlemsstatene å vedta virkemidler og tiltak nasjonalt for å sikre måloppnåelse. LULUCF-forordningen (forordning (EU) 2018/841) er imidlertid innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter, jf. EØS-komitébeslutning nr. 269/2019.

Gjennomføringsrettsakten (EU) 2025/2043 er hjemlet i den forsterkede LULUCF-forordningen fra 2023, som endrer 2018-versjonen. Denne er ikke innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31. Ved en videreføring av dagens klimasamarbeid med EU, vil Norge måtte delta i den forsterkede versjonen av LULUCF-forordningen, dvs. innlemme rettsakten med eventuelle tilpasninger i EØS-avtalens protokoll 31.

Gjennomføringsrettsakten er ikke aktuell å innlemme i protokoll 31 før den forsterkede LULUCF-forordningen er innlemmet. Rettsakten er bindende på statlig nivå og vil ikke kreve gjennomføring i nasjonal rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsforordningen presiserer dokumentasjonskrav knyttet til kompensasjonsordningen for forpliktelsesperioden 2026 til 2030. Den kan ha økonomiske og administrative konsekvenser for Norge dersom det er grunnlag for Norge å påberope seg retten til kompensasjon for forpliktelsesperioden 2026 til 2030. Kompensasjonen kan bidra til å redusere et eventuelt underskudd mot Norges forpliktelser.

Det stor usikkerhet om kompensasjonen faktisk vil bli tilgjengelig i perioden 2026-2030 etter det nye regelverket, siden det er en betingelse at EU samlet sett når målene for LULUCF-sektoren og disse målene er betydelig skjerpet i det forsterkede LULUCF-regelverket, sammenliknet med 2018-versjonen av forordningen. Kompensasjonsordningen kan bare brukes dersom EU samlet når opptaksmålet på 310 millioner tonn i 2030. Dagens analyser tyder på at EU ligger betydelig bak dette målet i 2021–2025, og at flere land må overføre enheter fra ESR til LULUCF. Det fremstår lite sannsynlig at vilkåret for kompensasjon er oppfylt i 2026–2030.

Hvis Norge får et overskudd i perioden 2026-2030 etter det forsterkede regelverket, vil Norge ikke ha behov for kompensasjon i denne perioden. Dagens kunnskap viser imidlertid at skogen i Norden kan få lavere vekst og opptak fremover, som kan gjøre det mer krevende for Norge å nå målene i sektoren.

Norge har store arealer med myr og organisk jord sammenlignet med mange EUland. Det er derfor sannsynlig at Norge ligger nær eller innenfor gruppen med «usedvanlig høy andel organisk jord». Det innebærer at Norge må være forberedt på å dokumentere historiske inngrep (før 2013) og vise hvilke tiltak som gjennomføres i dag for å redusere utslipp fra slike områder.

Skjerpede krav til hvordan utslipp og opptak måles kan kreve oppgradert datagrunnlag og mer kapasitet i fagmiljøene som håndterer skog- og arealdata.

Vurdering

Gjennomføringsforordningen presiserer dokumentasjonskrav for artikkel 13b i forsterket LULUCF-forordning (EU) 2023/839, som endrer forordning (EU) 2018/841.

Den opprinnelige LULUCF-forordningen (forordning (EU) 2018/841) er ikke regnet som EØS-relevant, og er dermed ikke innlemmet i EØS-avtalens vedlegg, men i protokoll 31. Forsterket LULUCF-regelverk er ikke innlemmet i protokoll 31. Gjennomføringsrettsakten er ikke aktuell å innlemme i protokoll 31 før den forsterkede LULUCF-forordningen er innlemmet. 

Gjennomføringsforordning 2025/2043 ble behandlet på skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø 10. til 24. mars 2026, som vurderte rettsakten som ikke EØS-relevant.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2025)6771
Rettsaktnr.:	2025/2043
Basis rettsaktnr.:	2018/841
Celexnr.:	32025R2043

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	17.10.2025
Frist returnering standardskjema:	06.02.2026
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Nei
Akseptabelt:	Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende