Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 16.01.2026

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 12.05.2026

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: III. Luft

Status

Rettsakten ble publisert i EU-tidende 22. desember 2025, og trådte i kraft i EU 25. desember 2025.

Rettsakten er en gjennomføringsforordning til CBAM-forordningen (forordning (EU) 2023/956 som endret ved forordning (EU) 2025/2083), som er innlemmet i EØS-avtalen.

Bakgrunn

CBAM – EUs regelverk for karbonprisjustering av importerte varer – er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS-området. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern og stål, aluminium, hydrogen og elektrisitet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttestil land, eller erstattes av produkter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å innføre tilstrekkelig karbonprising.

CBAM innebærer at det settes en pris på utslipp fra visse varer produsert i tredjeland når de importeres til EØS. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem (EU ETS) som produsenter i EØS-området må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer.

Gjennomføringsforordning (EU) 2025/2547 konkretiserer hvordan utslipp skal overvåkes, beregnes og verifiseres, basert på erfaringene fra overgangsperioden 2023–2025. Formålet er å sikre nøyaktige og sammenlignbare beregninger, redusere risikoen for omgåelse og legge til rette for et system som samtidig begrenser den administrative byrden for operatører og myndigheter. 

Sammendrag av innnhold

Gjennomføringsforordningen gir utfyllende regler for hvordan utslippene som er knyttet til produksjon av den importerte varen skal beregnes. Dette kan enten skje på grunnlag av faktiske utslippsdata eller ved bruk av standardfaktorer.

Ved bruk av faktiske utslippsdata bygger metodegrunnlaget på prinsippene fra EU ETS, med tilsvarende avgrensning av produksjonsprosesser og fastsettelse av utslipp basert på målt eller beregnet utslippsnivå ved anlegg. Disse reglene retter seg i utgangspunktet mot operatører i tredjeland som registrerer sine anlegg i CBAM-registeret. Reglene vil imidlertid også kunne få betydning for CBAM-deklaranter som benytter seg av de registrerte utslippsdataene, dersom Kommisjonen avdekker feil i disse dataene og CBAM-forpliktelsen blir endret som følge av dette etter CBAM-forordningen artikkel 19.

Ved beregning av faktiske utslipp, kommer de utfyllende reglene om systemgrenser, produksjonsgrenser, overvåking og utslippsrapportering, samt særlige krav for elektrisitet og indirekte utslipp, til anvendelse. Utslippene skal beregnes per enhet, vanligvis tonn av varer under samme CN-koder (CN-koder er EUs system for klassifisering av varer). Enkelte sektorer bruker enheter som bedre reflekterer varens produksjonsrelevante egenskaper, slik som mengde klinker for sement eller nitrogeninnhold for gjødsel. Hvis det finnes flere produksjonslinjer ved samme anlegg, skal utslippene ses under ett og beregnes som en samlet prosess. 

Beregning av faktiske utslipp: System- og produksjonsgrenser (artikkel 3 og 4)

Systemgrensene avgrenser hvilke prosesser som inngår i beregningen av faktiske utslipp. I henhold til artikkel 3 skal all aktivitet som er nødvendig for å fremstille varen, inkludert utslipp fra innsatsmaterialer, omfattes. For gjødsel og sement skal indirekte utslipp også inkluderes, det vil si utslipp fra produksjonen av elektrisitet benyttet til produksjonen av varen (se definisjonen av indirekte utslipp i artikkel 3 nr. 34 i CBAM-forordningen). Utslipp knyttet til investeringer, vedlikehold og infrastruktur holdes utenfor. Denne avgrensningen skal sikre at utslippsberegningen fanger de faktiske utslippene fra produksjonen. 

Når systemgrensene er definert, skal operatøren beskrive produksjonsprosessene og knytte utslipp til prosessen. Der innsatsvare og sluttprodukt produseres ved samme anlegg, kan de inngå i én samlet prosess dersom dette gir et riktigere utslippsgrunnlag. 

Beregning av faktiske utslipp: Overvåking, datagrunnlag og utslippsrapportering (artikkel 5 og 10) 
Når utslipp beregnes basert på faktiske utslippstall, skal operatøren overvåke utslipp ved anlegget etter metodene som følger av gjennomføringsforordningen og beskrive overvåkingen i en overvåkingsplan. Planen skal angi hvilke data som innhentes, hvordan utslipp beregnes og hvilke rutiner som sikrer datakvalitet og sporbarhet. Den skal utformes etter fastsatte minstekrav og leveres på engelsk. Se artikkel 5 og punkt A.5 i vedlegg II. 

Operatøren skal også lage en utslippsrapport. Utslippsrapporten skal inneholde nødvendige opplysninger om data og beregninger. Sensitive opplysninger kan legges i et separat tillegg som kun gjøres tilgjengelig for den relevante CBAM‑deklaranten. Utslippsrapport sendes enten i CBAM-registeret eller direkte til en verifikatør. Se artikkel 10 og vedlegg IV.

Artikkel 5 definerer dermed metodikken for overvåking og beregning av utslipp ved installasjonen, mens artikkel 10 anvender denne metodikken til å rapportere de faktiske utslippene for et gitt år.

Beregning av faktiske utslipp: Elektrisitet og indirekte utslipp (artikkel 8–9) 

For å beregne faktiske utslipp fra elektrisitet og for indirekte utslipp må visse kriterier oppfylles, og operatøren må kunne dokumentere strømleveransen og utslippsintensiteten til kraftkilden på en måte som kan verifiseres. Se artikkel 8.

For gjødsel og sement skal indirekte utslipp inkluderes. Når et anlegg mottar elektrisitet fra flere kilder til produksjon av varer, skal utslipp fra elektrisitet beregnes som et gjennomsnitt av utslippsfaktorene for hver kilde, vektet etter andelen av totalt forbruk. Dersom operatøren kan dokumenterer at det kun er brukt elektrisitet fra én kilde, kan utslippsfaktoren for denne legges til grunn.  

Beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer (artikkel 11 og 12) 

Standardfaktorer kan også benyttes for å beregne utslipp fra CBAM-varer. Standardfaktorer skal som hovedregel brukes for utslipp fra elektrisitet. Standardfaktorer skal som hovedregel gjenspeile utslippsnivået for varen i det relevante tredjelandet.

Kommisjonen skal foreta en revisjon av standardfaktorene innen desember 2027.

Komplekse varer (artikkel 13-15)

Produksjon av varer med innsatsfaktorer som har utslipp, kalles komplekse varer (se definisjon av ‘complex goods’ i Vedlegg IV artikkel 1 punkt b i CBAM-forordningen). For komplekse varer skal utslippene fastsettes som et vektet gjennomsnitt når innsatsmaterialet kommer fra flere anlegg eller over flere perioder. Det er også adgang til å kombinere faktiske utslipp og standardfaktorer ved beregning av utslipp fra produksjonen av komplekse varer. Slik kan utslipp fastsettes selv når ikke alle innsatsfaktorer har fulle datasett. Kombinasjonen ble etterspurt etter erfaringer fra hvordan utslipp av komplekse varer skulle beregnes etter gjennomføringsforordning (EU) 2023/1773, som gjaldt i overgangsperioden for CBAM (1. oktober 2023 til 31. desember 2025). Mange operatører hadde kun tilstrekkelig data for enkelte produksjonsledd. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføringsforordningen er hjemlet i artikkel 7 nr. 7 i CBAM-forordningen, som igjen er hjemlet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192.  

Rettsakten anses for å være EØS-relevant og skal inntas i vedlegg XX til EØS-avtalen, slik som CBAM-forordningen.

Departementet foreslår at forordningen gjennomføres i norsk rett i CBAM-forskriften som er foreslått med hjemmel i CBAM-loven. Forslag til CBAM-forskrift er på høring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsforordningen vil bidra til enkelte positive effekter ved at tydelige og harmoniserte metodekrav legger til rette for mer sammenlignbar utslippsinformasjon og mer forutsigbare rammer for operatørene i tredjeland. I tillegg vil det redusere risikoen for avvik i dokumentasjonsføring. 

De nye metodekravene forventes å gi begrensede konsekvenser for norske myndigheter, fordi beregningsrammeverket først og fremst retter seg mot anlegg i tredjeland og Kommisjonen har ansvaret for registrering av disse anleggene i CBAM-registeret. Reglene vil imidlertid kunne få betydning ved kontroll av CBAM-deklarantenes årlige CBAM-erklæringer dersom Kommisjonen mener metodekravene ikke er overholdt og at dette har ført til uriktig utslippsdata fra anlegg i tredjeland. Metodekravene bygger på tilsvarende krav for anlegg i EU ETS, slik at kompetanse hos myndighetene i hovedsak kan videreføres. Regelverket gir ikke nye arbeidsoppgaver utover dette. 

Kravene er ventet å gi enkelte konsekvenser for næringslivet. De detaljerte kravene i denne gjennomføringsforordningen innebærer en høy terskel for å kunne benytte faktiske utslippsdata, ettersom beregningene forutsetter omfattende måling, dokumentasjon og verifiserbarhet på anleggsnivå i tredjeland. Mange utenlandske anlegg vil ikke ha etablert rutiner for slike data, noe som kan gjøre det utfordrende for norske virksomheter å fremskaffe det nødvendige grunnlaget. Det er derfor sannsynlig at importører i praksis må legge standardfaktorer til grunn, særlig i en overgangsperiode. Standardfaktorene er generelt ansett som konservative og vil kunne ligge høyere enn reelle utslipp, noe som vil øke kostnadene til CBAM-sertifikater for disse importørene. Aktører som kan dokumentere faktiske utslipp kan unngå høye standardfaktorer, og dermed få lavere CBAM-kostnader.  

Sakkyndige instansers merknader

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet om gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.

Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre 30. april – 17. mai 2026 i Spesialutvalget for miljø.

Vurdering

EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). CBAM-forordningen må under denne forutsetningen anses som EØS-relevant.

Klima- og miljødepartementet vurderer at gjennomføringsforordning om utslippsberegninger er nødvendig for gjennomføringen av CBAM-forordningen. Det er ikke identifisert elementer ved gjennomføringsforordningen som tilsier at den ikke er EØS-relevant.

Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen. Nødvendige tilpasninger er en del av vurderingen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: (EU) 2025/2547
Basis rettsaktnr.: (EU) 2023/956
Celexnr.: 32025R2547

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 22.01.2026
Frist returnering standardskjema: 14.05.2026
Dato returnert standardskjema: 19.05.2026
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Til diskusjon
Materielle tilpasningstekster: Til diskusjon
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 04.09.2026
Høringsfrist: 06.11.2026
Frist for gjennomføring:

Lenker