Beslutning om felleseuropeisk korreksjonsfaktor

Status

Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 23. juli 2026 og ble publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 24. juli 2026. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene. 

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart, maritim transport, veitransport, bygg og andre sektorer. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt.

I kvotesystemet fase 4 er det to tildelingsperioder, 2021-2025 og 2026-2030. Forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021-2030, heretter kalt tildelingsforordningen, gir detaljerte regler for hvordan tildeling av vederlagsfrie kvoter skal beregnes for ulike anlegg. Det er det historiske aktivitetsnivået til et anlegg som skal ligge til grunn for beregning av vederlagsfrie kvoter. Tildelingsforordningen gir regler for hvordan det historiske aktivitetsnivået og andre relevante data for tildelingen skal fastsettes for de ulike anleggene.

Beslutning om felleseuropeisk korreksjonsfaktor er en del av en større pakke med regelverk under klimakvotedirektivet for fase 4 av EUs klimakvotesystem (2021-2030). Rettsakten - sammen med tildelingsforordningen, forordning (EU) 2026/1412 om reviderte utslippsstandarder, kommisjonsbeslutning (EU) 2019/708 om sektorer utsatt for karbonlekkasje og forordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling - avgjør hvor mange klimakvoter et kvotepliktig anlegg kan få tildelt vederlagsfritt i andre periode for fase 4 (2026-2030). Forordning om utslippsstandarder skal også endres for perioden 2026-2030.

Det er de enkelte medlemsstatene som beregner den vederlagsfrie tildelingen til hvert enkelt anlegg i henhold til de felleseuropeiske kriteriene. EU-kommisjonen godkjenner grunnlag for tildeling for de enkelte anleggene. Dersom summen av tildelingen medlemsstatene har vedtatt overstiger det maksimale antallet vederlagsfrie kvoter som er satt av til tildeling til eksisterende anlegg i perioden, skal det i henhold til klimakvotedirektivet artikkel 10a nr. 5 etableres en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som benyttes til å redusere tildelingen til de fleste eksisterende anlegg som får tildelt kvoter vederlagsfritt. Eksisterende anlegg er anlegg som har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp før 30. juni 2024. Hvis det er nødvendig å redusere den samlede vederlagsfrie tildelingen med en gitt prosent for å komme under det tillatte nivået, så skal klimakvotemyndighetene i den enkelte medlemsstaten redusere kvotetildelingen til anleggene dette gjelder med samme prosentandel. Felleseuropeisk korreksjonsfaktor kommer ikke til anvendelse for anlegg som er blant de 10 prosent mest utslippseffektive innen sin sektor.

I henhold til artikkel 14 nr. 6 i tildelingsforordningen skal det beregnes en egen felleseuropeisk korreksjonsfaktor som skal benyttes ved tildeling av vederlagsfrie kvoter for hvert år i den relevante tildelingsperioden. Beslutningen setter den felleseuropeiske korreksjonsfaktoren for 2026 til 2030 og konkluderer med at faktoren skal være 100 % for hele perioden, hvilket innebærer at det ikke er behov for å redusere den vederlagsfrie tildelingen i perioden 2026 til 2030 for å komme under det maksimale tillatte nivået. Det fremgår også av rettsakten at korreksjonsfaktoren skal benyttes ved tildeling av vederlagsfrie kvoter for hvert år i perioden 2026 til 2030. 

Ved EU-kommisjonens beregning av korreksjonsfaktoren for 2026 til 2030 er det allerede tatt hensyn til tildelingen av vederlagsfrie kvoter til anleggene beliggende i EFTA-statene. Beslutningen vil med andre ord ikke bli endret som følge av at den innlemmes i EØS-avtalen og gjøres gjeldende for EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett ved henvisning i klimakvoteforskriften § 4-1. Det fremgår allerede av klimakvoteforskriften § 4-7 annet ledd at det ved tildelingen av vederlagsfrie kvoter skal tas hensyn til "en felleseuropeisk korreksjonsfaktor [...], som innlemmes i EØS-avtalen".

Økonomiske og administrative konsekvenser

Korreksjonsfaktoren for årene 2026 til 2030 til 100 %. Rettsakten påvirker dermed ikke den vederlagsfrie tildelingen til kvotepliktige virksomheter og har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles på hurtigprosedyre, noe som normalt innebærer at Spesialutvalget ikke involveres i vurderingen av rettsakten. Spesialutvalget er imidlertid (skriftlig prosedyre fra 25. mars til 15. april 2026) blitt orientert om denne rettsakten, og den tilstøtende rettsakten om fastsettelse av utslippsstandarder for tildeling av klimakvoter, og at disse rettsaktene må formelt innlemmes i EØS-avtalen før det kan deles ut kvoter for perioden 2026-2030 til kvotepliktige anlegg i EØS/EFTA-statene. Spesialutvalget har på denne bakgrunn forhåndsklarert innlemmelsen av rettsaktene slik at Norge raskt kan åpne for EØS-innlemmelse etter at disse to rettsaktene er formelt vedtatt i EU. 

Vurdering

Rettsakten er vedtatt med hjemmel i EUs klimakvotedirektiv som er innlemmet i EØS-avtalen. Tidligere beslutninger om korreksjonsfaktoren, dvs. kommisjonsbeslutning (EU) 2021/927, beslutning (EU) 2017/126 og beslutning 2013/448/EU, er alle innlemmet i EØS-avtalen.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.  

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2026/1862
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32026D1862

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	24.07.2026
Frist returnering standardskjema:	24.07.2026
Dato returnert standardskjema:	24.07.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende