Regler for å fastsette høy-ILUC råstoff og sertifisering av biodrivstoff med lav risiko for indirekte arealbruksendringer
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/807 av 13. mars 2019 som supplerer direktiv (EU) 2018/ 2001 med hensyn til fastsetting av hva som anses som råstoff med høy risiko for indirekte arealbruksendringer hvor det er observert en signifikant ekspansjon av produksjonsarealet i landarealer med stort karbonlager og sertifiseringen av biodrivstoff, flytende biobrensler og biomassebrensler med lav risiko for indirekte arealbruksendringer.
COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2019/807 of 13 March 2019 supplementing Directive (EU) 2018/ 2001 of the European Parliament and of the Council as regards the determination of high indirect land-use change-risk feedstock for which a significant expansion of the production area into land with high carbon stock is observed and the certification of low indirect land-use change-risk biofuels, bioliquids and biomass fuels
EØS-notat | 03.09.2026 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 02.06.2026
Spesialutvalg: Energi
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi
Kapittel i EØS-avtalen:
Status
Forordningen ble vedtatt av EU-kommisjonen 13. mars 2019, og publisert i EU-tidende 21. mai 2019. Forordningen trådte i kraft 10. juni 2019.
Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.
Bakgrunn
Direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektiv II) har blant annet som mål å minimere problemene knyttet til indirekte arealbruksendringer (ILUC) som kan oppstå når areal som tidligere ble brukt til mat- eller fôrproduksjon, omdisponeres til produksjon av biodrivstoff. Dette kan føre til at mat- og fôretterspørselen må dekkes ved å utvide jordbruksarealet til områder med høyt karbonlager, som skoger og våtmarker, noe som kan forårsake ytterligere klimagassutslipp.
For beregning av oppfyllelsen av fornybarmål kan andelen biodrivstoff eller biobrensler laget av råstoff som er definert til å ha høy ILUC-risiko, ikke utgjøre mer enn bruken av disse utgjorde i medlemslandet i 2019. Dette følger av artikkel 26 nr. 2 i det reviderte fornybardirektivet, og gjelder for beregningen av oppfyllelsen av medlemsstatenes forpliktelser om total andel fornybar energi, jf. direktivets artikkel 7 og forpliktelsen om andel fornybar energi i transportsektoren, jf. artikkel 25 nr. 1. Andelen biodrivstoff laget av råstoff som anses å ha høy ILUC-risiko skal gradvis reduseres til 0 prosent innen 31. desember 2030. Bruk av biodrivstoff eller biobrensel laget av råstoff med høy ILUC-risiko kan imidlertid medregnes dersom det er sertifisert til å ha lav risiko for ILUC-effekter (lav-ILUC).
Innhold i rettsakten
Forordning (EU) 2019/807 om råstoff med høy ILUC-risiko inneholder bestemmelser om at biodrivstoff og biobrensler på visse vilkår kan sertifiseres som et drivstoff med lav ILUC-risiko, og kriterier for å fastsette hvilke råstoff som regnes som å ha høy ILUC-risiko.
Forordningens artikkel 3 oppstiller to kriterier, inkludert en metodikk, for å fastsette om råstoff regnes som å ha høy ILUC-risiko:
- den gjennomsnittlige utvidelsen av produksjonsarealet for råstoffet på verdensbasis siden 2008 overstiger 1 prosent og påvirker mer enn 100 000 hektar, og
- utvidelsen av produksjonsarealet som skjer på arealer med høyt karbonlager er høyere enn 10 prosent.
Anvendelsen av kriteriene skal baseres på informasjon som er gitt i vedlegget til forordningen. Med disse kriteriene, og basert på informasjonen i vedlegget, er det kun palmeolje som regnes som et råstoff med høy ILUC-risiko i dag.
Forordningens artikkel 4-6 omhandler krav til bærekraft, addisjonalitet og revisjon ved sertifisering av biodrivstoff og biobrensler med lav ILUC-risiko. For at et biodrivstoff eller biobrensel skal kunne sertifiseres som å ha lav ILUC-risiko må det oppfylle bærekraftskriteriene i artikkel 29 i det reviderte fornybardirektivet. Biodrivstoffet eller biobrenselet må også oppfylle kriterier om addisjonalitet. Det vil si at det må kunne dokumenteres at det produseres biodrivstoff eller biobrensel utover det som hadde blitt produsert innenfor et angitt landområde ved "business-as-usual" – altså at det er gjennomført tiltak for å øke produksjonen innenfor dette landområdet. I tillegg må det dokumenteres at addisjonalitetstiltakene oppfyller minst ett av følgende vilkår:
- tiltakene blir lønnsomme, eller tiltakene møter ingen barrierer for gjennomføring, kun fordi det ekstra råstoffet som produseres kan brukes til biodrivstoff eller biobrensler som skal regnes med i oppfyllelse av mål i fornybardirektivet,
- tiltakene sørger for at råstoff kan dyrkes på tidligere forlatt jord eller sterkt forringet mark, eller
- tiltakene er gjennomført av småskalabønder.
Artikkel 6 krever at økonomiske aktører skal fremlegge troverdige opplysninger som sikrer at kravene i artikkel 4 og 5 om bærekraft og addisjonalitet er oppfylt. Artikkel 6 stiller også krav til at aktørene sørger for at det gjennomføres uavhengig revisjon av tilstrekkelig kvalitet, og at økonomiske aktører fremlegger dokumentasjon på at revisjon er gjennomført. Revisjonen skal verifisere at informasjonen fremlagt av de økonomiske aktørene er troverdig og beskyttet mot svindel. For at et biodrivstoff eller brensel skal kunne sertifiseres som å ha lav ILUC-risiko, stiller forordningen også krav om at økonomiske aktører skal bruke et massebalansesystem i henhold til artikkel 30 nr. 1 i det reviderte fornybardirektivet. Etterlevelse av kravene i artikkel 4-6 kan kontrolleres og revideres av frivillige ordninger som er godkjent av EU-kommisjonen, eller ved bruk av egen dokumentasjon dersom intern rett åpner for dette. Dette tilsvarer kontrollen av øvrige bærekraftskriterier i fornybardirektivet.
I henhold til forordningen skal EU-kommisjonen gjennomgå kriteriene for råstoff som regnes å ha høy ILUC-risiko og metodikken for å sertifisere biodrivstoff som kan ansees som å ha lav ILUC-risiko, og om nødvendig oppdatere forordningen. Første oppdatering skulle skje høsten 2023, men har fortsatt ikke kommet per mai 2025.
En annen underliggende rettsakt til fornybardirektiv II, gjennomføringsforordning (EU) 2022/996, beskriver i detalj hvordan produsenter og andre økonomiske aktører kan søke om lav-ILUC-sertifisering og hvordan en frivillig ordning skal gjennomgå en slik sertifiseringsprosess. Forordning (EU) 2022/996 spesifiserer også hvordan råstoffprodusenter skal bevise addisjonalitet eller at råstoff dyrkes på tidligere forlatt jord eller sterkt forringet mark, samt regler for hvordan man skal fastsette andelen biomasse som er addisjonell.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten må gjennomføres ved henvisning, og plasseringen i norsk rett vil ses i sammenheng med gjennomføring av reglene i direktiv (EU) 2018/2001. Hvorvidt reglene i forordningen får praktisk anvendelse i Norge, avhenger av om og i hvilken grad det åpnes for økt bruk av konvensjonelt biodrivstoff i omsetningskravene for biodrivstoff, og om man eventuelt begrenser bruk av høy-ILUC biodrivstoff eller fremmer lav-ILUC biodrivstoff i omsetningskravene. Her gir fornybardirektivet et visst handlingsrom.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen av rettsakten anses ikke å få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter eller næringslivet.
Dersom norsk regelverk endres slik at rammeverket for høy- og lav-ILUC får praktisk anvendelse i Norge, vil det kunne gi økte administrative kostnader. Dette kan eksempelvis skje dersom muligheten til å bruke biodrivstoff produsert av råstoff med høy ILUC-risiko begrenses i omsetningskravene, eller dersom det kreves at biodrivstoff produsert av råstoff med høy-ILUC bare kan brukes dersom biodrivstoffet er lav-ILUC sertifisert. Dersom bruken av lav-ILUC sertifisert biodrivstoff blir stort, kan det medføre økte administrative kostnader med oppfølging og kontroll av dokumentasjonen for norske myndigheter. Dette skyldes at det er flere og mer detaljerte kriterier som må oppfylles og dokumenteres, i tillegg til de øvrige bærekraftskriteriene i fornybardirektiv II. Av samme årsak, kan det gi økte administrative kostnader for økonomiske aktører dersom de benytter lav-ILUC-sertifisert biodrivstoff eller biobrensel i oppfyllelse av omsetningskrav.
Ettersom lav-ILUC-sertifisert biodrivstoff vil være fysisk likt biodrivstoff laget på råstoff definert som å ha høy ILUC-risiko, kan økt etterspørsel etter biodrivstoff sertifisert som lav-ILUC potensielt innebære risiko for bedrageri og feilmerking. Dette gjelder særlig dersom sertifisering som lav-ILUC gir drivstoffet høy økonomisk verdi.
Vurdering
Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
| Institusjon: | Kommisjonen |
| Type rettsakt: | Forordning |
| KOM-nr.: | |
| Rettsaktnr.: | 2019/807/EU |
| Basis rettsaktnr.: | |
| Celexnr.: | 32019R0807 |
EFTA-prosessen
| Dato mottatt standardskjema: | 14.03.2019 |
| Frist returnering standardskjema: | 04.07.2019 |
| Dato returnert standardskjema: | 04.06.2025 |
| EØS-relevant: | Ja |
| Akseptabelt: | Til diskusjon |
| Tekniske tilpasningstekster: | Nei |
| Materielle tilpasningstekster: | Nei |
| Art. 103-forbehold: | Nei |
Norsk regelverk
| Endring av norsk regelverk: | Ja |
| Høringsstart: | |
| Høringsfrist: | |
| Frist for gjennomføring: |