Forenkling av tekniske krav og prøvingsprosedyrer for motorvogner

Status

Forslaget er til behandling i EU etter ordinær lovgivningsprosedyre (COD) og er ikke endelig vedtatt. Det behandles for tiden i Rådet og Europaparlamentet.

Det er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Innlemmelse vil først være aktuelt etter at rettsakten er endelig vedtatt.

Sammendrag av innhold

Forslaget KOM(2025)993 gjelder en forenkling og modernisering av EUs bestemmelser for motorkjøretøy. Det innebærer endringer i flere sentrale rettsakter, herunder forordning (EF) nr. 561/2006, forordning (EU) 2018/858 (typegodkjenning), forordning (EU) 2019/2144 (generell kjøretøysikkerhet) og forordning (EU) 2024/1257 (Euro 7).

Formålet er å redusere kompleksitet og administrative rutiner gjennom forenkling av tekniske krav, prøvingsprosedyrer og dokumentasjonskrav, samt å sikre bedre sammenheng mellom regelverkene.

Forslaget innebærer i hovedsak:

• forenkling av test- og godkjenningsprosedyrer
• reduksjon av overlappende og parallelle krav
• økt bruk av eksisterende testdata og digitale løsninger
• tilpasning til ny kjøretøyteknologi, herunder elektriske drivlinjer
• økt bruk av teknologinøytrale krav

Kjøretøystøy er særskilt omtalt i forslaget ved at direktiv 70/157/EØF og forordning (EU) nr. 540/2014 oppheves, og kravene integreres i de generelle bestemmelsene om typegodkjenning. For øvrige kravområder, som sikkerhet og avgass skjer endringene i hovedsak som forenklinger og tilpasninger innenfor eksisterende bestemmelser.

Samlet sett innebærer forslaget primært en omstrukturering og effektivisering av gjeldende bestemmelser, uten at det innføres vesentlige nye materielle krav.

Forslaget til forordning består av syv artikler:

• Artikkel 1 – Endringer i forordning (EF) nr. 561/2006 utvider unntakene fra reglene om kjøre- og hviletid. Det foreslås nasjonale unntak for elektriske godskjøretøy med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 4,25 tonn, samt bobiler over 7,5 t brukt utelukkende til ikke-kommersiell transport.
• Artikkel 2 – Endringer i forordning (EU) 2018/858 (typegodkjenning)gir Kommisjonen myndighet til å fastsette delegerte rettsakter om tekniske krav til samspill mellom kjøretøy og ladeinfrastruktur, herunder grensesnitt mot strømnett og energisystemer samt støtte for smart og toveis lading. Vedleggene til forordningen oppdateres.
• Artikkel 3 – Endringer i forordning (EU) 2019/2144 (kjøretøysikkerhet) unntar visse elektriske kjøretøy i klasse N2 (3,5–4,25 tonn) fra krav om fartssperre etter UNECE-regulativ nr. 89.
• Artikkel 4 – Endringer i forordning (EU) 2024/1257 (Euro 7) presiserer og oppdaterer krav til OBFCM-, OBD- og OBM-systemer, herunder krav til sensorer og datakommunikasjon. Dette omfatter metoder, krav og tester for å sikre ytelse og datarapportering, blant annet for bruk i etterlevelseskontroll. Vedleggene oppdateres tilsvarende.
• Artikkel 5 – Opphever forordning (EU) nr. 540/2014 og direktiv 70/157/EØF om kjøretøystøy, sistnevnte med virkning fra 1. juli 2027.
• Artikkel 6 – Overgangsbestemmelser: Samsvarssertifikater (CoC) for visse kjøretøy godkjent etter tidligere støyregelverk skal fortsatt være gyldige i en overgangsperiode, for kjøretøy produsert før 1. juli 2028.
• Artikkel 7 – Ikrafttredelse og anvendelse:Forordningen trer i kraft 20 dager etter kunngjøring i Den europeiske unions tidende.

Vedlegg: Forslaget har tre vedlegg med foreslåtte endringer i sentrale rettsakter som gjelder kjøretøy.

Merknader
EU-hjemmel

Forordningen vil bli vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap, jf den alminnelige lovgivningsprosedyre som fremkommer av Traktaten om den Europeiske Unions Virkemåte (TEUV) artikkel 294.

Rettslige konsekvenser

Forslaget vil, dersom det vedtas, medføre behov for gjennomføring i norsk rett gjennom endringer i bilforskriften og tilhørende bestemmelser for typegodkjenning.

Endringene i forordning (EU) 2018/858, (EU) 2019/2144 og (EU) 2024/1257 innebærer i hovedsak justeringer og forenklinger innenfor eksisterende bestemmelser, og vil i stor grad kunne gjennomføres gjennom oppdatering av henvisninger og mindre tilpasninger i forskriftene.

Oppheving av direktiv 70/157/EØF og forordning (EU) nr. 540/2014 innebærer at krav til kjøretøystøy ikke lenger reguleres i egne rettsakter, men integreres i det generelle bestemmelsene for typegodkjenning, dette innebærer at henvisninger til de opphevede rettsaktene må oppdateres.

Endringene i forordning (EF) nr. 561/2006 kan medføre behov for tilpasninger i nasjonale bestemmelser knyttet til kjøre- og hviletid jf. artikkel 1. Det vil bli  vurdert om de nasjonale unntakene skal innføres. 

Endringene vurderes samlet sett som en videreføring og forenkling av gjeldende bestemmelser, og antas ikke å medføre behov for større strukturelle endringer i de norske bestemmelsene.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget forventes ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter utover at endringene må innarbeides i norske forskrifter.

For produsenter og importører kan forenklede krav og prosedyrer redusere kostnader knyttet til prøving, dokumentasjon og typegodkjenning. Det kan imidlertid påløpe enkelte begrensede tilpasningskostnader i en overgangsfase, blant annet knyttet til oppdatering av interne rutiner og dokumentasjon.

For myndighetene kan endringene gi noe redusert ressursbruk som følge av et enklere og mer konsistent regelverk.

Samlet sett vurderes forslaget å gi en begrenset administrativ lettelse, uten vesentlige økonomiske konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vil bli forelagt Spesialutvalget for Transport til vurdering. 

Vurdering

Forslaget innebærer en målrettet forenkling av kjøretøybestemmelsene, med sikte på å gjøre bestemmelsene mer sammenhengende og oversiktlige, særlig innenfor typegodkjenning. Det legges samtidig til rette for bedre tilpasning til teknologisk utvikling, herunder økt elektrifisering.

Videre vurderes det at forslaget ikke medfører en reduksjon i nivået for sikkerhet eller miljø, men bidrar til å redusere unødvendig kompleksitet og administrative krav.

Forenkling og bedre samordning av bestemmelsene vurderes som positivt, også med hensyn til effektiv gjennomføring og oppfølging fra myndighetenes side.

Forslaget vurderes som EØS-relevant og i utgangspunktet akseptabelt.

Andre opplysninger

Norge har ikke vært representert i internasjonale arbeidsgrupper i forbindelse med utarbeidelse av dette forslaget.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2025)993
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: