Forslag om et midlertidig avkarboniseringsfond
Forslag til forordning fra Europaparlamentet og Rådet om oppretting av et midlertidig avkarboniseringsfond
Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL establishing the Temporary Decarbonisation Fund
EØS-notat | 29.06.2026 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 20.03.2026
Spesialutvalg: Miljø
Dato sist behandlet i spesialutvalg: 26.06.2026
Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:
Kapittel i EØS-avtalen:
Status
Forslaget ble offentliggjort på Kommisjonens hjemmesider 17. desember 2025 og er under vurdering hos Europaparlamentet og Rådet.
Kommisjonen foreslår en forordning som etablerer et midlertidig avkarboniseringsfond ("Temporary Decarbonisation Fund"). Fondet skal gi økonomisk støtte i perioden 2028-2029 til operatører ved godkjente anlegg som produserer karbonintensive varer for å håndtere den gjenværende risikoen for karbonlekkasje knyttet til disse varene. Forslaget skal dermed supplere CBAM som alternativ til tildeling av vederlagsfrie kvoter som skal fases ut fra 2026. Støtten gjelder varer som er produsert i perioden 2026-2027.
Formålet er å redusere risikoen for karbonlekkasje og sikre videre avkarbonisering i sektorer der vederlagsfrie kvoter under EUs klimakvotesystem (heretter EU ETS) reduseres, samtidig som forpliktelsene i CBAM fases inn. Dette vil skje i perioden 2026-2034. Fondet skal finansieres gjennom bidrag fra medlemsstatene. Bidragene skal utgjøre 25% av inntektene hver medlemsstat får fra salg av CBAM-sertifikater for årene 2026 og 2027. Inntekter som står igjen etter at all støtte er utbetalt til mottakerne, og etter at fondets administrative kostnader er dekket, skal tilbakeføres til medlemsstatene.
Fondet skal forvaltes av Kommisjonen. Innen 31. desember 2030 skal Kommisjonen legge frem en rapport om hvordan midlene fra fondet er brukt. Rapporten skal inneholde en oversikt over hvordan midlene er utbetalt, fordelt på medlemsstat, sektor, varetype og anlegg, samt en vurdering av hvordan fondet har fungert.
Operatører som produserer varer oppført i vedlegget til forordningen kan ha rett til økonomisk støtte. Operatører som produserer varer som ikke er oppført i vedlegget kan også være støtteberettiget i særlige tilfeller. Dette gjelder varer som har lav økonomisk verdi per vektenhet og som derfor har høy risiko for karbonlekkasje, jf. artikkel 6.
Operatører må imøtekomme vilkårene i artikkel 7 og kunne dokumentere dette, jf. artikkel 7 nr. 1, som henviser til krav i energieffektivitetsdirektivet (EU) 2023/1791 og forordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021-2030. Vilkår for støtte innebærer enten at operatørene har fulgt opp anbefalingene fra en energirevisjon eller er i tråd med minimumskriteriene i vedlegg 6 i energieffektivitetsdirektivet, samt at de har imøtekommet ett av følgende vilkår på en tilfredsstillende måte:
- alle anbefalinger etter artikkel 11 i direktiv (EU) 2023/1791 har blitt gjennomført;
- tilbakebetalingstiden for eventuelle gjenværende relevante investeringer overstiger fem år; eller
- kostnadene ved å gjennomføre anbefalingene fra energikartleggingen er uforholdsmessige og operatøren dokumenterer en rettslig investeringsforpliktelse til andre tiltak som gir tilsvarende reduksjoner i klimagassutslipp, jf. arikkel 3d i forordning (EU) 2019/1842.
Alternativt kan operatøren få økonomisk støtte dersom de kan dokumentere en investeringsforpliktelse om tiltak i en klimanøytralitetsplan som minst tilsvarer støttebeløpet det er søkt om, jf. artikkel 7 nr. 3.
Søknadsfristen for økonomisk støtte er 31. mars 2028, jf. artikkel 8. Søknaden sendes til ansvarlige myndigheter i den medlemsstaten der operatøren er etablert. Søknaden skal inneholde dokumentasjon for årene 2026 og 2027, som er perioden fondet gjelder for.
Ansvarlig myndighet beregner støtten basert på mengden vederlagsfrie kvoter som er blitt faset ut for operatøren, justert etter hvor stor andel av produksjonen som gjelder varene som er oppført i vedlegget. Mengden skal deretter multipliseres med det årlige gjennomsnittet av sluttprisene på kvoter i EU ETS fra den felles auksjonsplattformen for 2026 og 2027. Kommisjonen kvalitetssikrer beregningene og kontrollerer vedlagte dokumenter etter at ansvarlig myndighet har delt disse med Kommisjonen, jf. artikkel 9 og 10. Ansvarlig myndighet utbetaler midlene fra Kommisjonen til mottakere senest innen 31. desember 2029, og plikter å følge opp tilfeller av svindel, korrupsjon, interessekonflikter og andre uregelmessigheter, jf. artikkel 11 og 12. Sluttmottakere plikter å være ansvarlige for riktigheten av søknadene og føre verifiserbare registre, jf. artikkel 13.
Kort om EUs klimakvotesystem (EU ETS)
EU ETS er et markedsbasert virkemiddel som setter et samlet tak på utslipp. Taket refererer til den samlede mengden klimagasser som kan slippes ut av aktører som omfattes av systemet. Dette taket reduseres årlig, noe som skal bidra til at de samlede utslippene går ned. Systemet krever at anlegg årlig rapporterer og leverer kvoter tilsvarende sine utslipp. Norge deltar i klimakvotesystemet gjennom EØS-avtalen.
Kort om CBAM
CBAM – EUs regelverk for justering av karbonpris ved import av varer - er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjon av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern og stål, aluminium, hydrogen og elektristiet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. CBAM er bare konkurranseutjevnende for varer som omsettes innenfor EØS, ikke for varer som eksporteres til tredjeland. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem som produsenter i EØS må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer.
Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EFTA-landene om innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen. Klima- og miljødepartementet sendte regjeringens forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) på høring 24. oktober 2025. Frist for å sende høringssvar var 2. januar 2026. Departementet har vurdert innspillene i Prop. 60 LS (2025-2026).
For mer informasjon, se EØS-notat om forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen): CBAM - regjeringen.no, og endringsforordningen (EU) 2025/2083 (endringer om forenklinger): Endringsforordning om forenklinger av CBAM-forordningen - regjeringen.no.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er foreslått hjemlet i Den europeiske unions virkeområde (TEUV) artikkel 192 nr. 1 om miljøvern, og artikkel 332 nr. 1 som gir rettslig grunnlag for å fastsette finansielle regler for EUs budsjett.
Klima- og miljødepartementet vurderer om forslaget skal innlemmes i EØS-avtalen, og i så fall hvordan den kan gjennomføres i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Konsekvenser for myndighetene
Det må pekes ut og etableres en ansvarlig myndighet for å behandle søknader. Det må etableres systemer for å motta, verifisere og sende data og søknader til Kommisjonen, følge opp kontroll- og rapporteringsplikter, håndtere prosesser knyttet til tilbakebetaling, og følge opp mulige tilfeller av svindel, korrupsjon, interessekonflikter eller andre uregelmessigheter.
Siden fondet skal finansieres gjennom bidrag fra medlemslandene tilsvarende 25% av inntektene ved salg av CBAM-sertifikater fra 2026 og 2027, jf. artikkel 3, vil dette ha budsjettmessige konsekvenser for staten ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen fordi CBAM-forordningen ikke inneholder bestemmelser som legger føringer på bruk av inntektene ved salg av CBAM-sertifikater. Norge har som mål at CBAM trer i kraft fra 2027, noe som vil si at staten uansett ikke får inntekter fra salg av CBAM-sertifikater i 2026.
Samlet sett må både de rettslige og administrative konsekvensene vurderes nærmere avhengig av hvordan ordningen eventuelt tilpasses for EFTA-landene.
Konsekvenser for aktørene
Ordningen gir søkere mulighet for å få støtte i en overgangsperiode for å kompensere for reduksjonen i tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Dette skal bidra til å legge til rette for at operatører av anlegg som produserer karbonintensive produkter blant annet skal kunne investere i lavutslippsteknologi, samtidig som de opprettholder konkurranseevnen. I hvilken grad ordningen vil oppnå dette er uklart og må vurderes. Størrelsen på den økonomiske støtten er også uklar. På nåværende tidspunkt er det ikke tilgjengelig informasjon om hvor mange norske virksomheter som vil være kvalifiserte til å søke.
Det vil være administrative kostnader knyttet til dokumentasjonskrav og behov for å etablere interne prosesser for datainnsamling og rapportering. Det forventes at fondet ikke vil kompensere bortfallet av vederlagsfri tildeling av kvoter i sin helhet for virksomhetene fordi støtten er avgrenset til visse varer.
Sakkyndige instansers merknader
EØS-notatet har vært behandlet på skriftlig prosedyre 06.06 – 25.06.2026 i Spesialutvalget for miljø.
Vurdering
Forordningen er foreløpig vurdert av Kommisjonen som EØS-relevant. Forordningen bygger blant annet på en finansieringsmekanisme basert på medlemsstatenes inntekter fra CBAM. Det må vurderes nærmere om forslaget er EØS-relevant og eventuelt hvorvidt det uansett er ønskelig å innlemme den i EØS-avtalen. Dersom den skal innlemmes i EØS-avtalen, vil det trolig være behov for tilpasninger for å ivareta EØS-avtalens to-pilarstruktur og av hensyn til rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
| Institusjon: | Parlament og Råd |
| Type rettsakt: | Forordning |
| KOM-nr.: | KOM(2025)990 |
| Basis rettsaktnr.: |
Norsk regelverk
| Høringsstart: | |
| Høringsfrist: | |
| Frist for gjennomføring: |