Standardfaktorer i CBAM-forordningen

Status

Gjennomføringsforordningen ble publisert i EU-tidende den 31. desember 2025 og trådte i kraft i EU 1. januar 2026. Dette er en gjennomføringsforordning til CBAM-forordningen (EU) 2023/956, som endret ved (EU) 2025/2083, som skal innlemmes i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

CBAM – EUs regelverk for justering av karbonpris ved import av varer - er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjon av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern og stål, aluminium, hydrogen og elektristiet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem som produsenter i EØS må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer. For mer informasjon, se EØS-notat om forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen): CBAM - regjeringen.no, og endringsforordningen (EU) 2025/2083 (endringer om forenklinger): Endringsforordning om forenklinger av CBAM-forordningen - regjeringen.no. 

Gjennomføringsforordningen utdyper forpliktelsene i artikkel 7 i CBAM-forordningen, som fastsetter hvordan utslipp i varer skal beregnes og angir at CBAM-deklaranten kan benytte standardfaktorer der faktiske utslippsdata ikke foreligger eller ikke kan verifiseres.    

Hovedpunktene i gjennomføringsfordning (EU) 2025/2621

Formålet med gjennomføringsforordningen er å fastsette standardfaktorer fra 2026. Standardfaktorene fastsettes per varetype og per land. Standardfaktorene kan brukes i rapporteringen av utslipp fra importerte varer for å beregne hvor mange CBAMsertifikater en CBAMdeklarant må ha på konto hvert kvartal. Standardfaktorene er i hovedsak basert på utslippsdata fra det aktuelle landet, som er samlet inn av EU-kommisjonens Joint Research Centre (JRC). Der slik data mangler, benyttes i stedet gjennomsnittet av de 10 mest utslippsintensive eksportlandene.  

Gjennomføringsforordningen fastsetter standardfaktorer for både direkte og indirekte utslipp. Det fastsettes standardfaktorer for 2026, 2027 og 2028 og videre, inkludert årlige påslag (‘markups’) som fases inn over tid. Påslagene inkluderes for å ta høyde for at utslippene ved et enkelt anlegg kan ligge over landets gjennomsnittlige utslippsintensitet. Fordi utslippsdata fra enkeltanlegg i tredjeland ikke alltid kan verifiseres med tilstrekkelig kvalitet, benyttes påslaget som en tilnærmingsverdi for variasjonen mellom anlegg og landsgjennomsnittet. Påslaget bygger på avvik som er observert mellom anlegg i EU og EUgjennomsnittet. 

Gjennomføringsforordningen fastsetter også standardfaktorer for indirekte utslipp og for utslipp knyttet til importert elektrisitet. Der faktiske data for kraftproduksjon i tredjeland ikke foreligger eller ikke kan verifiseres, skal deklaranten bruke standardfaktorer jf. artikkel 7 nr. 3 og nr. 4 CBAM- forordningen. 

Dersom det ikke finnes egen standardfaktor for en vare i et bestemt land, eller landet ikke er oppført, skal standardfaktorene i tabellen for «andre land og territorier» benyttes.     

Gjennomføringsforordningen omfatter også regler for komplekse varer der operatøren kan dokumentere egne utslipp fra enkelte steg av produksjon, men der utslipp fra én eller flere innsatsvarer må beregnes ved hjelp av standardfaktorer, i tråd med artikkel 15 i gjennomføringsforordning om utslippsberegninger ((EU) 2025/2547). Særregler gjelder for tilfeller der produksjonslandet for innsatsmaterialer ikke kan identifiseres. I slike situasjoner skal standardfaktorene i vedlegg IV benyttes. Rettsakten presiserer dermed hvilke standardfaktorer som skal anvendes når opprinnelsesinformasjon ikke foreligger eller ikke kan dokumenteres. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføringsforordningen er hjemlet i artikkel 7 nr. 7 i CBAM-forordningen ((EU) 2023/956 som endret ved (EU) 2025/2083), som igjen er hjemlet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte  (TEUV) artikkel 192. 

Gjennomføringsforordningen anses for å være EØS-relevant og skal inntas i vedlegg XX til EØS-avtalen, slik som CBAM-forordningen. Departementet vurderer om det er behov for tilpasninger og vil snarlig oppta forhandlinger med de andre EØS/EFTA-statene og EU om utkast til EØS-komitébestlutning.

Rettsakten er av svært teknisk karakter. Departementet foreslår at gjennomføringsforordningen gjennomføres i norsk rett i forskrift med hjemmel i forslag til ny CBAM-lov. Prop. LS 60 med forslag til CBAM-lov og samtykkevedtak er til behandling på Stortinget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Konservative standardfaktorer bidrar til at utslipp ikke settes for lavt og skaper mindre risiko for at importerte varer fremstår som mindre utslippsintensive enn de faktisk er. Dette skal sikre at utslippene i større grad blir betalt for. De høye standardfaktorene gir også et tydelig økonomisk insentiv til å bruke verifiserte utslippsdata, siden dette som regel vil gi lavere kostnader enn å bruke standardfaktorer. Over tid kan dette føre til at importører foretrekker leverandører som kan dokumentere utslippene sine gjennom registrering i CBAM-registeret, noe som igjen bidrar til bedre rapportering og høyere datakvalitet hos produsenter i tredjeland.  

Rettsakten vil ha økonomiske konsekvenser for norske importører av CBAMvarer. Standardfaktorene vurderes som konservative og relativt høye, noe som kan gi økte kostnader for virksomheter som omfattes av ordningen. Ettersom mange importører i alle fall på kort sikt forventes å måtte benytte standardfaktorene– blant annet på grunn av utfordringer med å innhente verifiserbare utslippsdata fra produksjonsanlegg i tredjeland – vil beregnet utslippsnivå ofte bli høyere enn den faktiske utslippsintensiteten.  

Gjennomføringsforordningen gir ingen nye administrative plikter for norske myndigheter, utover å kreve oppdatert veiledningsmateriell og informasjon til berørte CBAMdeklaranter slik at disse kan tilpasse seg de fastsatte standardfaktorene og dokumentasjonskravene i den ordinære CBAMperioden. 

Sakkyndige instansers merknader

Gjennomføringsforordningen ble sist behandlet i SU Miljø på skriftlig prosedyre 28.04.26 til 12.05.26.

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet om gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.

Vurdering

EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen. Nødvendige tilpasninger er en del av vurderingen. Denne gjennomføringsforordningen må følgelig vurderes under den forutsetning av at CBAM-forordningen er EØS-relevant.

Klima- og miljødepartementet vurderer at gjennomføringsforordning om standardfaktorer er nødvendig for horisontal gjennomføring av CBAM-forordningen i EØS. Forordningen skal sikre at det innenfor EØS legges like standardfaktorer til grunn for utslipp fra produksjonen av CBAM-varer i tredjeland, og det er ikke identifisert elementer ved gjennomføringsforordningen som tilsier at den ikke er EØS-relevant. Det må vurderes nærmere hvorvidt det er behov for tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen. 

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	(EU) 2025/2621
Basis rettsaktnr.:	(EU) 2023/956
Celexnr.:	32025R2621

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	26.03.2026
Frist returnering standardskjema:	14.05.2026
Dato returnert standardskjema:	18.05.2026
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• EU-tidende