Forslag til forordning om offentlige kontrakter og konsesjoner (Public Procurement Act)
Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council .../... on public contracts and concessions, repealing Directives 2014/23/EU, 2014/24/EU and 2014/25/EU, and amending Regulations (EC) No 1370/2007, (EU) 2023/1542, (EU) 2024/1157, (EU) 2024/1252, (EU) 2024/1735, (EU) 2024/1781, (EU) 2024/2847, (EU) 2024/3110 and (EU) 2025/40, and Directives 2008/98/EC, (EU) 2019/882, (EU) 2022/2381, (EU) 2023/1791 and (EU) 2024/1760 (Public Procurement Act)
EØS-notat | 13.11.2026 | EØS-notatbasen
Sakstrinn
- Faktanotat
- Foreløpig posisjonsnotat
- Posisjonsnotat
- Gjennomføringsnotat
Opprettet 13.11.2026
Spesialutvalg: Offentlige anskaffelser
Dato sist behandlet i spesialutvalg:
Hovedansvarlig(e) departement(er): Nærings- og fiskeridepartementet
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XVI. Offentlige innkjøp
Kapittel i EØS-avtalen:
Status
Europakommisjonen avholdt en offentlig høring fra november 2025 til med 26. januar 2026. Norske myndigheter sendte høringssvar.
På bakgrunn av høringen, la Europakommisjonen frem forslaget til anskaffelsesforordning 9. september 2026.
Europakommisjonen har sendt forslaget på offentlig høring med frist 24. desember 2026. Nærings- og fiskeridepartementet har også sendt forslaget på høring med frist 2. desember 2026.
Norske myndigheter v/Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte 5. november 2026 et åpent innspillsmøte, hvor aktører fra oppdragsgiver- og leverandørsiden, interesseorganisasjoner og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner deltok.
Forslaget er nå til vurdering i Europaparlamentet og Rådet. Etter tidsplanen, skal forslaget vedtas innen utløpet av 2027.
Bakgrunn
I EU brukes omtrent 15 prosent av brutto nasjonalprodukt årlig på offentlige anskaffelser. Europakommisjonen har i en evaluering fra oktober 2025, SWD(2025) 332 final, konkludert med at gjeldende regelverk har vesentlige mangler. Europakommisjonen angir at komplekse regler og manglende fleksibilitet skaper betydelig rettslig usikkerhet for offentlige oppdragsgivere og leverandører. Tildeling på grunnlag av laveste pris er utbredt, og bruk av samfunnshensyn er begrenset. Regler om markedsadgang for tredjeland er uklare. Videre forhindrer de digitale anskaffelsessystemene effektiv forvaltning, strategiske beslutninger og forebygging av korrupsjon.
Europakommisjonens evaluering bygger på Mario Draghis rapport om europeiske konkurranseevne og i Enrico Lettas rapport om det indre markedet. I begge rapporter fremheves offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å styrke europeisk konkurranseevne, blant annet gjennom å bygge opp EUs rene industrielle base, fremme innovasjon, klima og miljø og digitalisering, og styrke økonomisk sikkerhet og strategisk autonomi. Også den europeiske revisjonsretten (ECA) ga ut en evalueringsrapport i 2023. Av rapporten fremgår det at konkurransen om offentlige anskaffelser har gått ned det siste tiåret, og at det er et lavt innslag av grensekryssende anskaffelser, jf. Special report 28/2023.
På bakgrunn av dette, oppfordret Rådet i 2024 Europakommisjonen til å fremlegge en handlingsplan for å forenkle reglene. Europaparlamentet oppfordret til mer strategisk og forenklet bruk av offentlige anskaffelser.
Sammendrag av innholdet i forslaget til anskaffelsesforordning
Forslaget til anskaffelsesforordning vil erstatte dagens tre anskaffelsesdirektiver; direktiv 2014/23/EU om tildeling av konsesjonskontrakter (konsesjonskontraktdirektivet), direktiv 2014/24/EU om offentlige innkjøp (anskaffelsesdirektivet) og direktiv 2014/25/EU om innkjøp foretatt av enheter som opererer innenfor vann-, energi-, transport- og posttjenestesektorene (forsyningsdirektivet). Direktiv 2009/81/EF om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og håndhevingsdirektivene, direktiv 89/665/EØF og direktiv 92/13/EØF, er ikke omfattet av forslaget.
Antallet anskaffelsesprosedyrer reduseres til to hovedprosedyrer; en åpen prosedyre og en dynamisk prosedyre. I tillegg er det foreslått en ny innovasjonsprosedyre og forenklede fremgangsmåter for blant annet nødssituasjoner og kriser. I den åpne prosedyren skal leverandører gi tilbud fra starten av, mens i den dynamiske prosedyren vil leverandøren først slutte seg til en innkjøpsordning, og senere oppfordres til å gi tilbud. Det skal være mulig å forhandle i alle prosedyrene.
Valg av tilbud skal avgjøres på grunnlag av beste kvalitet for pengene. «Kvalitet» omfatter alle kriterier som kan vurdere gunstige, effektive og bærekraftige resultater som følge av kontraktens gjenstand. Det omfatter herunder tekniske kravspesifikasjoner, miljø og klima, innovasjon og sosiale forhold mv. Kvalitet skal som hovedregel vektes minst 30 prosent, og 50 prosent for kontrakter med høyt innslag av arbeidskravintensive forhold. Hovedregelen kan fravikes hvis kvalitet kan sikres ved kravspesifikasjoner, kontraktsvilkår eller ved en kombinasjon av dette. Unntak fra hovedregelen må begrunnes.
Strategiske hensyn vies egne kapitler i forslaget, ved egne kapitler om grønne anskaffelser, sosialt ansvarlige anskaffelser, innovasjon, sikkerhet og beredskap og europeisk preferanse. Forslaget gir eksempler på hvordan offentlige oppdragsgivere kan stille krav til slike strategiske hensyn i anskaffelsen, og gir Europakommisjonen hjemler til å fastsette ytterligere regler, blant annet om obligatoriske miljøkrav for visse produktgrupper. Videre innfører forslaget en plikt for offentlige oppdragsgivere til å ta hensyn til sikkerhet ved utformingen av anskaffelser.
Forslaget samler også enkelte anskaffelsesregler som i dag ligger spredt i sektorregelverk. Enkelte avvisningsgrunner, krav til hva som skal anskaffes og hjemler for Europakommisjonen til å fastsette krav til grønne offentlige anskaffelser, flyttes inn i forslaget til anskaffelsesforordning. Forslaget opphever eller endrer derfor de aktuelle bestemmelsene i sektorregelverket.
Forslaget introduserer et nytt kapittel om europeisk preferanse. Forslaget gir offentlige oppdragsgivere adgang til å begrense offentlige anskaffelser til leverandører fra EU eller fra land som EU har frihandelsavtaler med, er med i GPA-avtalen eller som EU har tollunion med. Det kan også stilles tilsvarende begrensninger til at varer, tjenester og bygge- og anleggsanskaffelser har opprinnelse i EUs territorium eller fra et land som er omfattet av de nevnte avtalene. Oppdragsgivere kan også vekte tilbud fra slike leverandører høyere i evalueringen, eller avvise tilbud der verdien av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider med opprinnelse fra EU eller fra land som har de nevnte avtalene med EU utgjør mindre enn 50 prosent av tilbudets samlede anslåtte verdi. Europakommisjonen gis hjemmel til å kunne fastsette generelle regler om at innkjøp fra enkelte land ikke skal tillates.
Forslaget til anskaffelsesforordning forutsetter en ny digital infrastruktur. Offentlige oppdragsgivere skal som hovedregel kommunisere elektronisk. Videre skal konkurransegjennomføringsverktøy kunne kommunisere med alle konkurransegjennomføringsverktøy som benyttes i EU, gjennom et interoperabilitetsnettverk som Kommisjonen skal etablere. Kommisjonen vil videre opprette eget konkurransegjennomføringsverktøy, som vil være åpent tilgjengelig. Kommisjonen skal også etablere en digital løsning for å kontrollere avvisningsgrunner, kvalifikasjonskrav og opprinnelse.
Videre foreslås det at hver medlemsstat skal opprette et nasjonalt dataområde for offentlige anskaffelser (NPPDS), som skal lagre informasjon om anskaffelser. Informasjon fra det nasjonale dataområdet skal overføres til et felles dataområde, som skal forvaltes av Europakommisjonen.
Del I inneholder alminnelige bestemmelser om blant annet anvendelsesområde, terskelverdier, prinsipper og definisjoner.
Del II definerer relevante aktører som deltar i anskaffelser, herunder offentlige innkjøpere og leverandører. Her inngår også avvisningsregler og kvalifikasjonskrav
Del III fastsetter regler om prosedyrene. Her gis enkelte fellesregler, slik som markedsundersøkelser, vurdering av kontraktens verdi og forhandlinger. Videre gis spesialregler for de enkelte prosedyrene.
Videre omfatter del III kapitlene om strategiske hensyn, om grønne anskaffelser, sosialt ansvarlige anskaffelser, innovasjon, sikkerhet og beredskap og europeiske preferansekriterier.
Del IV gir spesialregler for konsesjonskontrakter.
Del V gir regler for det digitale økosystemet.
Del VI gir regler for gjennomsiktighet og forvaltning.
Del VII gir avsluttende bestemmelser, blant annet om hjemler til Europakommisjonen, endring av andre direktiver og forordninger og regler om ikrafttredelse.
Regjeringens oversikt over norske innspill om forslag til ny anskaffelsesforordning |
Vurdering
Rettslige merknader
Forslaget til anskaffelsesforordning er merket som EØS-relevant fra Europakommisjonen. Forslaget er hjemlet i EU-traktatens artikkel 114. Spørsmålet om EØS-relevans er under vurdering.
Ved en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen, må det tas forbehold om Stortingets samtykke, etter EØS-avtalens artikkel 103. Det vil bli nødvendig med endringer i regelverket om offentlige anskaffelser. De konkrete regelverksendringene vil vurderes nærmere når det foreligger en endelig versjon av forordningen (etter vedtak i EU).
Økonomiske merknader
Europakommisjonens konsekvensanalyse av forslaget anslår store besparelser for både oppdragsgivere og leverandører, hovedsakelig på grunn av digitale forenklinger. Europakommisjonen anslår at for hver anskaffelsesprosedyre, vil oppdragsgiver i gjennomsnitt spare omtrent 4,4 prosent, og leverandører spare rundt 8,9 prosent.
Forslaget til anskaffelsesforordning vilfå budsjettmessige konsekvenser for medlemslandene. Det vil også gjelde Norge hvis forslaget tas inn i EØS-avtalen. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å gi gode kvantitative anslag på utgifter ved gjennomføring av anskaffelsesforordningen i Norge. Dette skyldes usikkerhet rundt utviklingen i de mange variablene som omfattes. Det forventes kostnader knyttet til etablering av de foreslåtte digitale løsningene.
Andre opplysninger
Nøkkelinformasjon
| Type sak | |
| KOM-nr.: | KOM(2026) 590 |
| Basis rettsaktnr.: |
Norsk regelverk
| Høringsstart: | 20.10.2026 |
| Høringsfrist: | 02.12.2026 |
| Frist for gjennomføring: |
Fylker og kommuner
| Berører fylker og kommuner i vesentlig grad. |