Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 08.10.2026

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: VII. Annet

Status

Forslaget ble lagt frem av kommisjonen 13. mai 2026 og er nå til behandling i Rådet og Parlamentet.

I Norge har Samferdselsdepartementet ansvar for oppfølging av forordningen, herunder behandlingen i SU transport og i EFTAs transportarbeidsgruppe.

Forslag til forordning om multimodal booking er en del av passasjermobilitetspakken, som i tillegg består av forslag til forordning om jernbanebillettering og forslag til endringer i forordning om jernbanepassasjerers rettigheter. Forslagene bygger på utredninger som viser at det er utfordrende for passasjerer å reise på tvers av transportformer, transportoperatører og over landegrenser. Det er særlig vist til at det er vanskelig å kombinere ulike transporttjenester, hovedsakelig på grunn av fragmenterte bestillingssystemer og sterk markedstilstedeværelse for visse selskaper. Forslagene som Kommisjonen har lagt frem søker å fjerne disse hindringene for å skape en smidigere reiseopplevelse for passasjerene.


Forslaget om multimodal booking er begrunnet i manglende åpenhet, urimelige kommersielle vilkår og ulike konkurransevilkår i markedet for digitalt billettsalg innen persontransport. I tillegg er det identifisert behov for å gjøre det enklere for reisende å finne og sammenlikne tilgjengelige og multimodale reisealternativer. Formålet med forordningen er slik å bidra til lettere grenseoverskridende reiser, øke gjennomsiktighet og sørge for bedre tilgang til transportdata og billettsystemer. Dette skal oppnås med felles regler for multimodale digitale mobilitetstjenester (MDMS) som skal gjøre det enklere å søke, sammenlikne, kombinere og booke reiser på tvers av flere transportformer og operatører.

Forslaget retter seg primært mot tilbydere av multimodale digitale mobilitetstjenester, som vil si digitale tjenester som formidler reiseinformasjon og transportprodukter fra to eller flere transportaktører innen minst en sektor. Det skilles i forordningen mellom MDMS-tjenester som retter seg mot forbruker (Business-to-Consumer, også kalt B2C) og mot virksomheter (Business-to-Business, også kalt B2B). Omfanget av pliktene varierer mellom ulike MDMS-aktører. Det stilles strengest krav til B2B-MDMS-aktører og B2C-MDMS-aktører med betydelig markedsandel.

Forordningen stiller blant annet krav til at reisealternativer presenteres på en nøytral og rettferdig måte, slik at ingen transportoperatører gis en urimelig fordel gjennom hvordan tilbudene vises eller rangeres. Alle alternative operatører og ruter må vises, og det stilles krav til hvordan reisealternativene rangeres. Videre skal CO2-data vises når dette er tilgjengelig.

For B2B-MDMS-aktører og B2C-MDMS-aktører med betydelig markedsandel stilles det særlige krav til vilkår og innhold i kommersielle avtaler. Vilkårene skal for eksempel ikke være urettferdige eller inneholde eksklusivitetsavtaler.

Vurdering

Nærmere om rettsakten

Departementet vurderer at forslaget vil gi positive virkninger for tansporttilbydere gjennom økt digital synlighet. I tillegg vil det være positivt for forbrukerne med bedre og nøytral tilgang til ulike transportalternativer før kjøp. Forslaget vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.


EFTA-sekreteriatet har gjort foreløpige vurderinger av forslaget, og har løftet frem potensielle tekniske tilpasninger knyttet til topilarstrukturen.

I likhet med etter forslag til forordning om jernbanebillettering, er det behov for nærmere informasjon om hva som ligger i kravet til at avtalevilkår til B2B-aktører og B2C-aktører med betydelig markedsposisjon skal være "fair, reasonable og non-discriminatory" - FRAND. Kommisjonen viser i sin konsekvensutredning til at det kan være aktuelt å fastsette nærmere regler om distribusjonsavgifter, herunder krav til salgsprovisjon, ekslusivitetsavtaler, markedsføringsbegrensninger m.m. Hvilke krav som stilles her vil ha betydning for virkningene av å gjennomføre forordningen. De nærmere kravene til FRAND bør derfor avklares før det tas endelig stilling til forslaget.


Det foreligger krav om at passasjertall og informasjon om klimagassutslipp for de transportformene som MDMS-en inkluderer skal forelegges myndighetene. Dette vil gi myndighetene fragmenterte og ufullstendige data, fordi man kun vil få informasjon om reiser solgt gjennom MDMS-er. Det er derfor spilt inn at krav om informasjon til myndighetsorganer bør stilles direkte til transportoperatørene, i stedet for til MDMS-tilbyderne. Det vil sikre at myndighetene får informasjon om alle reiser, ikke bare de solgt gjennom tredjeparter.


En annen problemstilling som nærmere bør avklares er definisjonen av "transport service". I forslaget defineres "transport service" som "carriage of passengers". Det er her uklart hvordan forslaget kommer til anvendelse på ferjesamband hvor betalingen er knyttet til kjøretøyet og ikke passasjeren. Det må derfor her avklares hvordan slike ferjeordninger omfattes av forordningen.


Rettslige konsekvenser

Forslaget er fremsatt som en forordning, og må derfor vedtas "som den er", dvs. at teksten som endelig vedtas i EU må gjennomføres i norsk rett.

Forordningen innebærer også opphevelse av forordning (EF.) nr. 80/2009 (CRS-forordningen), som er gjennomført i norsk rett i lov om reservasjonssystemer for flyreiser. Kommisjonen legger opp til at relevante bestemmelser fra CRS-forordningen videreføres og moderniseres i den nye forordningen. Det er derfor behov for å oppheve loven eller sørge for endringer i tråd med ny forordning.

Det er ikke startet nærmere arbeid med å kartlegge hvordan forordningen skal gjennomføres i norsk rett. Dagens regelverk for de ulike transportformene er i hovedsak sektorspesifikt, og hvordan forordningen skal gjennomføres må vurderes i hver enkelt sektor. Eventuelt kan det vurderes om det er behov for en sektorovergripende lov som kan gjennomføre forodningen.


Økonomiske og administrative konsekvenser

Av økonomiske konsekvenser er det ikke identifisert direkte utgifter knyttet til gjennomføring av forordningen. Det vil imidlertid kunne oppstå indirekte utgifter for å oppfylle kravene i forordningen. Transportoperatører og billettilbydere som regnes som MDMS-aktører vil i ulik grad bli møtt med investeringskostnader knyttet til tilpasning av de digitale systemene for å oppfylle kravene til rapportering, rangering og visning av de ulike transportproduktene. Omfanget av investeringskostnadene vil imidlertid avhenge av hvor godt de eksisterende systemløsningene samsvarer med kravene.


Forbudet mot å særskilt promotere egne produkter eller reisealternativer som MDMS-operatør kan føre til tapte inntekter, og kan danne grunnlag for krav på vederlag fra staten dersom dette utgjør en endring i forutsetningene til selskapet.

Det vil i tillegg påløpe ekstra administrativt arbeid knyttet til pålagt dokumentasjon av hvordan kravene er ivaretatt. Dette gjelder særlig transparens knyttet til rangering av reisesøk.

Det følger i tillegg en forpliktelse for nasjonale myndigheter å utpeke en nasjonal klageinstans som skal sikre at forordningen overholdes, behandle klager og føre tilsyn med markedet. Dette vil kunne medføre meroppgaver i form av tilsyn og klagebehandling.

Administrative og økonomiske konsekvenser er ikke ferdig utredet.

Sakkyndige instansers merknader

Departementet har mottatt innspill fra Jernbanedirektoratet og fra NFD som har mottatt innspill fra Sjøfartsdirektoratet.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlamentet og Rådet
Type rettsakt:
KOM-nr.: KOM(2026) 231
Basis rettsaktnr.: 0113/2026

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker