Fakta om Europaparlamentet

Fakta om Europaparlamentet

Tilholdssted i tre byer:

• Brussel (parti- og komitéarbeid), Strasbourg (månedlige plenumssamlinger), Luxembourg (adm.)

Rolle i beslutningsprosessen:

• Lovgiver sammen med Rådet for den europeiske union i mer enn 95 prosent av rettsaktene som behandles
• Vedtar EUs årlige budsjett sammen med Rådet
• Velger Europakommisjonens president og godkjenner kommisjonskollegiet. Kan avskjedige Kommisjonen som helhet
• Kommisjonen har formell enerett til å fremme forslag til lovgiving, men forslag/innspill fra parlamentet blir i økende grad tatt til etterretning av Kommisjonen
• Lisboa-traktaten gir Europaparlamentet betydelig mer makt og innflytelse (lovgiver med Rådet på flere områder, vedtar hele EUs budsjett, godkjenner avtaler EU har inngått med tredjeland.

Sammensetning etter valget i 2019:

• Direkte valg i medlemslandene hvert femte år, sist i mai 2019
  
  
• 751 representanter – Flest 96 (Tyskland), færrest 6 (Estland, Kypros, Luxembourg, Malta), Danmark 13, Sverige 20. De største medlemslandene er betydelig underrepresentert i forhold til størrelsen på sin befolkning. De små landene er tilsvarende overrepresentert. Dette kalles degressiv proporsjonalitet. Skjæringspunktet går rundt Nederland.
  
  
• Etter Storbritannias uttreden av Den europeiske union vil antallet representanter i Europaparlamentet være 705. Av Storbritannias 72 seter fordeles 27 på 14 medlemsstater, mens de resterende 46 setene holdes av for nye medlemsstater eller en tverrnasjonal valgkrets.
  
  
• Valgdeltakelsen i 2019 var på 50,66 prosent.
  
  
• Representantene sitter i politiske grupper, ikke etter nasjonalitet. Hver representant har et eget lite sekretariat med politiske rådgivere/assistenter. I tillegg kommer sekretariatene til de politiske gruppene, samt til komiteene og delegasjonene.
  
  Etter 2019-valget ble det etablert sju politiske grupper, mot åtte ved utgangen av forrige periode. Sentrum-høyre og sentrum-venstre mistet flertallet, mens de liberale, de grønne og de høyreorienterte grupperingene gikk frem. Styrkeforholdet mellom de politiske gruppene i Europaparlamentet er delvis fragmentert, og det har vært bevegelser internt. 

Det europeiske folkepartiets gruppe (EPP)	182 repr.
Sosialdemokratene (S&D)	152 repr.
De liberale og sosialliberale (Renew Europe)	108 repr.
De grønne (The Greens/EFA)	74 repr.
Gruppen av europeiske konservative og reformister (ECR)	62 repr.
Identitet og demokrati (ID)	73 repr.
Den forenede europeiske venstrefløy (GUE/NGL)	41 repr.
Selvstendige/nye partier	57 repr.

Organisering:

• President: David Sassoli (S&D, Italia) valgt til president i 2,5 år etter valget i mai 2019. Sassoli overtok etter Antonio Tajani og har vært visepresident siden valget i 2014. Sassoli er tidligere journalist og trådte inn i europeisk politikk i 2009.
  
  
• Presidentkonferansen: I realiteten parlamentets øverste politiske organ, hvor presidenten og lederne for alle partigrupperingene deltar. Treffer beslutninger om møtekalender og dagsorden for plenumssamlingene, komiteene og delegasjonene sammensetning og kompetansefordeling, planlegging av lovgivningsarbeidet.
  
  
• Byrået: Her deltar presidenten og alle 14 visepresidentene i parlamentet (men ikke lederne for partigrupperingene). Er EPs øverste organ i administrative/formelle saker.
  
  
• 22 fagkomiteer forbereder sakene som skal opp i plenum. 30-71 medlemmer.
  
  
• 44 delegasjoner (interparlamentariske delegasjoner, felles parlamentarikerdelegasjoner, delegasjoner til multilaterale forsamlinger), inkludert delegasjonen til Sveits, Island, Norge og EØS (Sineea).