Arktisk råd består av de åtte arktiske statene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA), samt seks permanente urfolksorganisasjoner. Lederskapet i Arktisk råd rullerer blant de åtte medlemslandene. Annethvert år avholdes utenriksministermøter, der lederskapet overføres fra ett land til et annet.  Senior Arctic Officials (SAO) er nivået som står for den daglige ledelsen av Arktisk råd, og er ansvarlig for den operative oppfølgingen av rådets arbeid mellom ministermøtene. Arbeidsplaner og prosjekter som skal gjennomføres i regi av Arktisk råd, vedtas på ministermøtene. Vedtak i Arktisk råd fattes ved konsensus. Norge hadde lederskapet i Arktisk råd fra 11. mai 2023 til 12. mai 2025. Frem til mai 2027 vil Arktisk råd bli ledet av Kongeriket Danmark.

Siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina i 2022 har det ikke blitt gjennomført ministermøter eller fysiske møter på Senior Arctic Officials (SAO)-nivå.  De to siste Arktisk råd-møtene (2023 i Salekhard og 2025 i Tromsø) har blitt gjennomført digitalt på SAO-nivå. Det norske lederskapet (2023-25) hadde to hovedmålsettinger: å bevare rådet med alle åtte medlemsstatene og gjenoppta rådets viktige faglige arbeid. Norge fikk mye ros for at vi i en svært krevende tid lyktes både med å bevare rådet og få i gang regelmessige digitale møter for de seks arbeidsgruppene, som utgjør kjernen i rådets arbeid. Urfolk har en viktig stemme i Arktisk råd gjennom de seks urfolksorganisasjonene som deltar i rådets arbeid (permanente deltakere). Det er viktig og verdifullt at ulike urfolksperspektiver til enhver tid kommer til syne i diskusjoner og prosjekter Arktisk råd gjennomfører.  Samerådet spiller en tydelig og viktig rolle i rådets arbeid.

Per i dag har 13 land og 25 organisasjoner observatørstatus i Arktisk råd , og flere land har uttrykt ønske om å bli observatør.

Sterkt faglig samarbeid i Arktisk råd

Rådets vurderinger av klimaendringer og miljøgifter i Arktis fått stor anerkjennelse og betydning for arbeidet med internasjonale miljøkonvensjoner. Rådet (arbeidsgruppen AMAP i samarbeid med CAFF) leverte i 2004 den første klimarapporten som analyserer konsekvensene av klimaendringene i Arktis. En  oppdatert rapport for besluttningstakere ble publisert i 2025. Bevaring av arktisk biodiversitet, helhetlig havforvaltning, beredskap, og pilotprosjekter for å redusere forurensning i Arktis, inkludert marin forsøpling, står sentralt i rådets arbeid. De arktiske statene har også benyttet Arktisk råd som en arena for å ta initiativ til bindende internasjonale avtaler, blant annet om oljevern og søk og redning i Arktis.

Det konkrete arbeidet foregår i seks arbeidsgrupper og en ekspertgruppe:

Norge er en aktiv deltaker i alle arbeidsgruppene under Arktisk råd og har en lederrolle i en rekke prioriterte prosjekter.

Arktisk råd fikk i 2013 sitt eget administrative sekretariat i Tromsø. I tillegg er Arktisk råds urfolkssekretariat (IPS) og sekretariatene for AMAP og EPPR lokalisert i Tromsø.

Arktis i et klima i endring

Temperaturen i Arktis stiger tre til fire ganger raskere enn det globale årsgjennomsnittet. Dette har dyptgripende konsekvenser for naturen og de som bor i regionen. Årsakene til temperaturstigningen i Arktisk knyttes først og fremst til aktivitet som foregår utenfor regionen. Dette understreker hvor viktig det er å finne globale klimaløsninger og inkludere arktiske spørsmål i globale rammeverk og konvensjoner.

Endringene i Arktis påvirker befolkningen på ulike måter. Arktiske samfunn, og særlig urfolkssamfunnene, står allerede overfor utfordringer som følge av klimaendringene. Dette viser tydelig at det er behov for tiltak som kan styrke tilpasningsdyktigheten og legge til rette for grønn omstilling. Samtidig er det også muligheter for bærekraftig økonomisk utvikling som både kan skape goder for lokalsamfunnene og gi muligheter for innovasjon med positive ringvirkninger langt utenfor regionens geografiske grenser.