Hva er nytt i Perspektivmeldingen 2021?

Perspektivmeldingen 2021 inneholder nye beregninger, oppdaterte analyser og går dypere inn i regjeringens strategier for å løse de langsiktige utfordringene Norge står overfor enn tidligere perspektivmeldinger.

Oppdaterte langsiktige beregninger

Perspektivmeldingen 2021 er oppdatert med nye langsiktige fremskrivinger av en rekke forhold ved norsk økonomi med vekt på utsiktene for offentlige finanser. Inndekkingsbehovet anslås nå litt høyere enn anslått i forrige perspektivmelding. Det skyldes i hovedsak at oppdaterte befolkningsfremskrivinger innebærer en mer markert økning i forholdet mellom antallet eldre og befolkningen i yrkesaktiv alder. Befolkningsveksten er anslått litt lavere enn tidligere, i hovedsak som følge av lavere innvandring og lavere utgangsnivå for fruktbarheten. På den annen side legges det til grunn at eldre vil stå lenger i arbeid, slik at 2/3 av effekten av levealdersjusteringen i pensjonssystemet motvirkes. Dette er dobbelt så sterk effekt som lagt til grunn i forrige perspektivmelding.

Høy utgiftsvekst og store uttak fra fondet under koronapandemien har isolert sett ført til en reduksjon i fondskapitalen og det tilhørende bidraget fra fondsavkastningen til finansieringen av offentlige utgifter fremover. Svekkelsen av statsbudsjettet gjennom 2020 og 2021 bidrar også isolert sett til å øke inndekningsbehovet frem mot 2060.

Fondet (SPU) anslås likevel betydelig høyere nå enn i Perspektivmeldingen 2017. Dette bidrar til en oppjustering av fondsavkastningens bidrag til finansiering av offentlige utgifter frem mot 2060. Det bidrar til å dempe effekten på inndekningsbehovet av utsiktene til en mer markert aldring av befolkningen sammenlignet med fremskrivingene i Perspektivmeldingen 2017.

Anslaget for det langsiktige innstrammingsbehovet er på 5,6 prosent av BNP for Fastlands-Norge, mot 5,3 prosent i forrige perspektivmelding. Innstrammingsbehovet er illustrert i figur 1.

Inndekningsbehov
Figur 1: Inndekningsbehov. Andel av fastlands-BNP. Prosent Kilde: Finansdepartementet

Omtale av klimarisiko

Fremskrivingene i Perspektivmeldingen 2021 tar utgangspunkt olje- og gasspriser som antas å være i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen. Dette bygger på vurderinger fra IEA og IMF. Meldingen viser hvordan offentlige finanser og nasjoanalformue vil utvikle seg i tråd med disse forutsetningene. Parisavtalens mål er å holde gjennomsnittlig temperaturøkning godt unnder 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense økningen til 1,5 grad.

For å illustrere betydningen av usikkehet drøftes også konsekvenser av et alternativt forløp under et lavpris-scenario der oljeprisen er 30 dollar per fat.

Konsekvensene av klimapolitikken og den teknologiske utviklingen ved overgang til et lavutslippssamfunn stiller norsk økonomi overfor en særskilt risiko siden det kan gi lavere forventet verdi av våre petroleumsressurser.

Meldingen oppsummerer regjeringens arbeid med å avdekke og forebygge klimarisiko. Meldingen drøfter også prinsipper for vurdering av klimarisiko i offentlig og privat sektor.

Ifølge fremskrivingene i Perspektivmeldingen 2021 vil norsk olje- og gassproduksjon kunne falle med 65 prosent frem mot 2050. Det er en sterkere nedgang enn det som vurderes å være nødvendig på globalt nivå for at målene i Parisavtalen nås.

Selv om en nedgang i aktivitet i petroleumsnæringen er forventet, vil det få konsekvenser for norsk økonomi og offentlige finanser. Anslagene fremover antyder at om lag 50 000 sysselsatte over noen tiår vil måtte gå over i andre næringer. Til sammenligning forsvant om lag 80 000 jobber i petroleum og petroleumstilknyttede næringer fra 2013 til 2018.

Mulighetsstudie

Perspektivmeldingen 2021 har oppdatert og videreført analysene fra Mulighetsmeldingen som kom i 2019. I tillegg presenteres levkårsstatistikk for nordmenn fra årene rundt 1980, 2000 og 2020, se figur 2. Nordmenn har over denne perioden fått vesentlig bedre levekår, målt langs indikatorer for inntekt, forbruk, tidsbruk, levealder, utdanning og sysselsetting. I perioden fra 1980 til 2020 har andelen barn i barnehage økt fra om lag 19 prosent til om lag 92 prosent. Det har også vært en slående utjevning av menn og kvinners muligheter. I 1980 var om lag 54 prosent av norske kvinner i jobb. I dag er denne andelen på nærmere 65 prosent. Kvinners pensjonsgivende inntekt (median) har økt med 150 pst., mens menns inntekter har økt med 45 pst. Menns inntektsforsprang er dermed redusert fra om lag 52 prosent til om lag 18 prosent.

Perspektivmeldingen presenterer regjeringens strategi for å bevare et samfunn med små forskjeller og med muligheter for alle. Strategien spenner vidt og dekker forhold som abreidsliv og sysselsetting, skole og utdanning, integrering, skatt, trygd og helse.

Muligheter
Figur 2: Muligheter i Norge 1980-2020

Strategiene for bærekraftige statsfinanser er betydelig mer utdypet

Regjeringens strategier for hvordan Norge skal få bærekraftige offentlige finanser i fremtiden er betydelig mer utdypet enn i tidligere perspektivmeldinger. Oppsummert handler strategiene om:

  • Styrket kompetanse og inkludere flere i arbeidslivet
  • En effektiv og innovativ offentlig sektor
  • Bærekraftige velferdsordninger
  • Gode investeringer gir oss mer velferd

Figur 3 gir en oversikt over hvor disse strategiene er omtalt i meldingen.

Strategier
Figur 3 Regjeringens strategier for bærekraftige offentlige finanser. Kilde: Finansdepartementet.