Freds- og forsoningsarbeid i Myanmar

Myanmar lider under en av verdens mest langvarige borgerkriger og er inne i en svært kompleks fredsprosess. Siden Myanmars uavhengighet i 1948 har landet vært preget av borgerkrig mellom sentralmyndighetene og en rekke ulike etniske væpnede grupper med baser i grenseområdene mot nabolandene.

Det er i dag 21 aktive etniske væpnede grupper i Myanmar. De minste gruppene har liten reell styrke på bakken og kontroll over «egne» territorier. Den største gruppen, United Wa State Army (UWSA) har om lag 30.000 soldater og har de facto kontroll over et landområde på størrelse med Belgia.

Ti grupper har signert den nasjonale våpenhvileavtalen «Nationwide Ceasefire Agreement» (NCA) med myndighetene siden 2015. Den første fredskonferansen ble gjennomført i januar 2016 under daværende president Thein Sein. State Counsellor Aung San Suu Kyi og den sivile regjeringen har ønsket å gjennomføre to fredskonferanser i året som er ment å munne ut i en «Union Peace Accord». Målsettingen er at den endelige fredsavtalen skal overleveres parlamentet og være grunnlaget for en revisjon av grunnloven. Imidlertid har fredskonferansene til nå ikke medført enighet blant partene. 

Norge har støttet arbeidet for fred, demokrati og menneskerettigheter i Myanmar over mange år. En helt sentral del av vårt engasjement er knyttet til fredsprosessen. Norge bidrar inn i sentrale finansieringsmekanismer, herunder Joint Peace Fund (JFP), sammen med andre givere. I tillegg støtter Norge arbeidet i fellesmekanismen for overvåking av våpenhvileavtalen (Joint Monitoring Committee).

Videre bistår Norge med å sikre tilstrekkelig deltakelse av de væpnende gruppene inn i fredsprosessens øvrige arkitektur og møteplasser, bl.a. med kapasitetsbygging. Utover dette finansieres humanitære tiltak og utviklingsprosjekter i konfliktområdene, med en målsetting om at dette vil bygge tillit og tiltro til fredsprosessen.