Sør-Sudan: Norge fortsetter innsatsen for politisk løsning

Sør-Sudan ble erklært som uavhengig stat i 2011 etter løsrivelse fra Sudan. Delingen av Sudan kom etter den «første sudanske borgerkrigen» fra 1955 til 1972 og «den andre sudanske borgerkrigen» fra 1983 til 2005, der frigjøringsbevegelsen sør i landet kjempet mot myndighetene i nord basert i Khartoum.

Frigjøringsbevegelsen SPLMs leder fra 1983 til han døde i en flyulykke i 2005 var John Garang. Hans politiske mål var at hele Sudan, ikke bare Sør, skulle bli et demokratisk og sekulært land. Han fikk mange tilhengere i Nord, særlig i delstatene Sør-Kordofan og Blå-Nilen. Dette er bakgrunnen for kampene som fortsatt pågår i disse områdene mellom militære styrker kontrollert av partiet SPLM-Nord og styrkene til regjeringen i Khartoum. 

I 2005 ble det inngått en fredsavtale mellom myndighetene i Khartoum og frigjøringsbevegelsen i sør, SPLM. Fredsavtalen la opp til avstemning i sør om løsrivelse. Denne folkeavstemningen fant sted i 2011 der 99 prosent stemte for løsrivelse og opprettelse av staten Sør-Sudan.    

Frigjøringsbevegelsen SPLM utgjorde basen i den statlige strukturen i det nye Sør-Sudan. Voksende maktpolitiske motsetninger mellom grupperinger innad i partiet kulminerte i knallhard offentlig kritikk av president Kiir fra en gruppe innflytelsesrike politikere, der visepresident Riek Machar stod sentralt. De politiske motsetningene førte til stadig sterkere militære spenninger, og 15. desember 2013 brøt det ut kamper i Juba som raskt spredte seg til andre deler av landet.

Intensive fredsforhandlinger i regi av den sub-regionale organisasjonen Igad (Intergovernmental Authority on Development), støttet av Norge, USA og Storbritannia (Troikaen) og EU førte fram til en fredsavtale i august 2015. Hovedpunktene i avtalen er våpenhvile og demilitarisering av Juba og de større byene, maktfordeling og etablering av en bredt sammensatt overgangsregjering og parlament, iverksettelse av omfattende økonomiske, politiske og administrative reformer, og nye valg ved utløpet av overgangsperioden på 30 måneder. Overgangsregjeringen ble først etablert i april 2016, da Riek Machar kom tilbake til Juba og ble innsatt som 1. visepresident.

Manglende implementering av avtalen og tilstedeværelse av betydelige styrker i  Juba økte den militære spenningen fra våren 2016. Rett før femårsdagen for Sør-Sudans selvstendighet skulle markeres den 9. juli 2016 brøt det ut kamper mellom president Salva Kiirs og visepresident Riek Machars styrker i Juba. Riek Machar ble jaget ut av landet, og hans nestleder Taban Deng Gai ble innsatt som ny visepresident etter en omstridt prosess.   

Den sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen i Sør-Sudan er høsten 2016 svært vanskelig. Om lag halvparten av landets befolkning på rundt 12 millioner er avhengige av matvarehjelp.

Konflikten i Sør-Sudan er politisk og krever en politisk løsning. Regjeringen vil fortsette Norges innsats gjennom direkte dialog, aktivt engasjement i Troikaen (med USA og Storbritannia), samarbeid med den regionale organisasjonen Igad og med AU (Den afrikanske union), samt deltakelse i FN-operasjonen UNmiss.