Historisk arkiv

Det folkerettslige grunnlaget for krigen i Afghanistan

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

(14.10.02) Det har ved flere anledninger vært hevdet at krigen i Afghanistan mangler folkerettslig legitimitet og at krigføringen ikke har støtte verken i FN eller i det internasjonale rettssystemet for øvrig. Dette er ikke riktig, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

Det folkerettslige grunnlaget for krigen i Afghanistan

(14.10.02) Det har ved flere anledninger vært hevdet at krigen i Afghanistan mangler folkerettslig legitimitet og at krigføringen ikke har støtte verken i FN eller i det internasjonale rettssystemet for øvrig. Dette er ikke riktig, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

- Terroranslagene mot USA savner sidestykke i historien, og gikk langt ut over flykapring og terrorbombing. Anslagene utgjorde et væpnet angrep som utløser folkerettens selvforsvarsregler. Retten til individuelt og kollektivt selvforsvar er hjemlet i folkerettslig sedvane og nedfelt i FN-paktens artikkel 51. Dette ble utvetydig bekreftet i resolusjon 1368 som ble vedtatt av Sikkerhetsrådet dagen etter angrepet. Resolusjonen slo også fast at det foreligger en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet i FN-paktens forstand. Militæraksjonen i Afghanistan som ble startet 7. oktober 2001 ble av USA straks innrapportert til Sikkerhetsrådet, som drøftet aksjonen i et møte 8. oktober 2001. I en uttalelse fra Sikkerhetsrådets president ble det understreket at bruken av militærmakt ble innrapportert som et tiltak under henvisning til selvforsvarsretten, jf. FN-paktens artikkel 51. Ingen av Sikkerhetsrådets medlemmer hadde innvendinger mot denne forståelsen. Det kan derfor slås fast at det internasjonale samfunnet fullt ut står bak handlemåten.

NATO-rådets vedtak av 12. september og 2. oktober 2001 utløste Atlanterhavspaktens artikkel 5, som er kjernen i alliansesolidariteten og som medfører at Norge både er moralsk, politisk og rettslig forpliktet til å bidra til forsvaret av vår viktigste allierte. Artikkel 5 er i samsvar med og bygger på FN-paktens artikkel 51 om retten til individuelt og kollektivt selvforsvar. Når et NATO-medlem blir angrepet utenfra, ligger det i kortene at nødvendige og forholdsmessige selvforsvarsaksjoner vil kunne gjennomføres mot angriperne hvor som helst i verden for å gjenopprette og opprettholde det nordatlantiske områdets sikkerhet. Det er dette som er grunnlaget for krigføringen i Afghanistan.