Historisk arkiv

Fokus på psykisk helse ifbm utenlandsoperasjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

(29.09.04) Forsvaret tar oppfølging av soldater før, under og etter tjenesten svært alvorlig både når deg gjelder fysisk og psykisk helse. Det har de senere årene blitt gjennomført en rekke tiltak for å hindre at personellet skal få fysiske eller psykiske skader etter internasjonale operasjoner.

Fokus på psykisk helse ifbm utenlandsoperasjoner

Forsvaret tar oppfølging av soldater før, under og etter tjenesten svært alvorlig både når deg gjelder fysisk og psykisk helse. Det har de senere årene blitt gjennomført en rekke tiltak for å hindre at personellet skal få fysiske eller psykiske skader etter internasjonale operasjoner. Personell som blir skadet skal få profesjonell medisinsk oppfølging, og økonomisk kompensasjon om skadene blir varige.

Det gjennomføres en rekke tiltak for å bedre forholdene på dette området:

Før avreise til internasjonal tjeneste

  • Personellet testes grundig før den internasjonale tjenesten.
  • I god tid før avreise skal det gis omfattende informasjon om forholdene i tjenesteområdet og hva personellet kan forvente å møte. Det gis blant annet opplæring i samfunnsforhold, deriblant religiøse og etniske, og i politiske forhold.
  • Ledende militært personell gis opplæring av Stressmestringsteamet i hvordan de skal gi støtte til personell umiddelbart etter en traumatisk situasjon.
  • I forkant av og under operasjoner kartlegger Forsvaret miljøfaktorer med sikte på utdanning, utrustning og seleksjon av personell. I større operasjoner er det miljøgrupper som fortløpende vurderer miljøsituasjonen.

Under internasjonal tjeneste

  • Personellet får kontinuerlig tilbud om medisinske tjenester i operasjonsområdet.
  • I forbindelse med spesielt dramatiske hendelser får avdelingene støtte fra Forsvarets Stressmestringsteam som bidrar til bearbeiding av opplevelsene for å hindre at personellet får psykisk belastningsskader.
  • Det fysiske miljøet i operasjonsområdet er under kontinuerlig overvåkning.
  • Omfattende helse-, miljø,- og sikkerhetstiltak bidrar til å øke tryggheten og å minske den psykiske belastningen og faren for psykisk skade på personellet i forbindelse med operasjonen.
  • Det blir lagt til rette for at personellet skal kunne opprettholde kontakten med familien hjemme med telefonsamtaler og e-post. Det bidrar til å minske stressbelastningen på familien hjemme. God kontakt med hjemmet i uteperioden er også svært viktig for den psykiske helsen og velværet for den forsvarsansatte.
  • I samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene har Forsvaret de siste årene hatt fokus på å utvikle en god familiepolitikk. At familien blir ivaretatt og har et sikkerhetsnett ved avdelingen, bidrar til at den forsvarsansatte lettere kan fokusere på operasjonen,
  • Forsvaret gir kontinuerlig oppdatert informasjon om forholdene i operasjonsområdene og gjør denne tilgjengelig for familiene over Internett.

Etter avsluttet internasjonal tjeneste

  • Ved hjemkomst blir det gjennomført en tre-dagers oppfølging av personellet. Denne omfatter blant annet:
    • medisinsk kontroll av lege og eventuell henvisning til det sivile helsevesenet
    • informasjon om Forsvarets krisetelefon
    • informasjon om de støttetilbudene som finnes både i Forsvarets og andres regi.
  • Personell som hjemsendes på grunn av sykdom skal kontinuerlig følges opp. For medisinske fagområder hvor Forsvaret ikke har spesialistkompetanse blir personellet viderehenvist til det sivile helsevesenet.
  • De repatrierte og de som har opplevd spesielt dramatiske situasjoner eller langvarig stress, er spesielt utsatt for psykiske belastningsskader og vil bli fulgt opp .
  • FN-Veteranenes Landsforbund mottar støtte over forsvarsbudsjettet for å drive kameratstøttearbeid og arrangere gjensynstreff for veteraner etter endt tjeneste.

Evaluering av tiltakene

  • Repatriering av personell som har vist seg uskikket til internasjonal tjeneste har vært svært lav de siste årene, noe som tyder på at utvelgelsen av personell og forberedelse til tjenesten har vært god.
  • Som ledd i kvalitetssikringen og oppfølgingen av personellet har Forsvaret etablert Forsvarets helseregister i tillegg til elektronisk legejournal. Dette muliggjør tettere oppfølging og bedre oversikt over forekomsten av sykdom og belastningsskader.

I tillegg til disse tiltakene, er kanskje det aller viktigste å unngå at personellet kommer i en slik situasjon at skader oppstår. Dette oppnår vi først og fremst gjennom godt trente og robuste styrker, som er satt i stand til å løse sine oppdrag og ivareta sin egen sikkerhet på best mulig måte.