Historisk arkiv

Regjeringen går inn for deltakelse i nordisk innsatsstyrke for EU fra 2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

(18.11.04). Regjeringen ønsker å tilby deltakelse med inntil 150 soldater i en svenskledet innsatsstyrke som skal gjøres tilgjengelig for EU fra 2008. En klar forutsetning for en eventuell norsk deltakelse er at beslutning om deltakelse i en operasjon fattes nasjonalt, at styrkene er under nasjonal kontroll og at det foreligger et klart folkerettslig mandat.

Pressemelding

Nr.: 24/2004
Dato: 18.11.04

Regjeringen går inn for deltakelse i nordisk innsatsstyrke for EU fra 2008

Regjeringen ønsker å tilby deltakelse med inntil 150 soldater i en svenskledet innsatsstyrke som skal gjøres tilgjengelig for EU fra 2008. Sverige og Finland har uttrykt ønske om norsk deltakelse i en nordisk innsatsstyrke, og Storbritannia har gitt støtte til at Norge er med i en slik gruppe. En klar forutsetning for en eventuell norsk deltakelse er at beslutning om deltakelse i en operasjon fattes nasjonalt, at styrkene er under nasjonal kontroll og at det foreligger et klart folkerettslig mandat. Spørsmålet skal behandles på EUs forsvarsministermøte i Brussel 22. november.

Basert på et britisk-fransk-tysk initiativ som ble lansert i februar i år, er EU i ferd med å etablere 7-9 innsatsstyrker (”Battle Groups”). Dette vil være enheter på ca 1500 personell som skal kunne rykke ut på svært kort tid for å håndtere oppstående kriser. Styrkene skal knyttes tett til FN, og dermed understøtte FNs evne til konfliktforebygging.

Sverige og Finland ønsker å danne en nordisk innsatsgruppe med norsk deltakelse, og Storbritannias forsvarsminister har gitt uttrykk for sterk støtte til norsk deltakelse. Storbritannia har også tilbudt militær hovedkvarterstøtte til en slik gruppe.

- Norsk deltakelse i disse styrkene vil innebære en naturlig videreføring av vår støtte til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vi har allerede deltatt i EUs militære operasjon i Makedonia, vi planlegger å delta i EUs operasjon ”Althea” i Bosnia og vi har siden november 2000 innmeldt et større antall norske soldater til EUs styrkekatalog. EUs medlemsland er blitt enige om et rammeverk som regulerer tredjelands deltakelse i EU-operasjoner, noe som gjør det mulig for Norge å delta i konseptet. Rammeverket gir Norge rettigheter med hensyn til planleggingen og utførelsen av EU-operasjoner der vi deltar, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold.

- Det er også andre grunner til at regjeringen ønsker å delta, sier Krohn Devold. EU har med dette funnet en effektiv måte å støttet oppunder FNs krisehåndteringsevne, noe som også er en norsk målsetting. At styrkene vil drive utstrakt trenings- og øvingsvirksomhet, vil forbedre europeiske lands evne til å operere sammen.

Norsk deltakelse i en nordisk innsatsstyrke vil innebære en videreføring av det nordiske samarbeidet i fredsoperasjoner, blant annet NATOs operasjoner i Kosovo og Afghanistan. Dette vil styrke det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet.

Det er en klar forutsetning for norsk deltakelse at beslutning om deltakelse fattes nasjonalt. En annen forutsetning er deltakelse i planleggingen av operasjonene, og at styrken er under nasjonal kontroll. Deltakelse forutsetter et klart folkerettslig mandat. Fra norsk side legger man til grunn at EUs arbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området skjer i full forståelse med NATO, og at innsatsstyrkene ikke undergraver eller dupliserer NRF (”Nato Response Force”), men tvert imot styrker de europeiske landenes evne til krisehåndtering både under NATO- og EU-ledelse.

- Norge kan ikke isolere seg fra det som skjer i Europa, selv om vi ikke er medlemmer av EU. Det som skjer i EU angår oss i aller høyeste grad. Regjeringen har som mål å føre en aktiv europapolitikk. Deltakelse i et samarbeid om innsatsstyrker vil være en måte å videreutvikle det operative samarbeidet med andre europeiske land på. Det at vi gjennom deltakelse vil støtte FN forsterker vår interesse for å delta. Alternativet vil være å forbli på sidelinjen som passiv tilskuer til at Europas forsvarspolitiske samarbeid utvikler seg uten norsk deltakelse, sier forsvarsminister Krohn Devold.