30 prosent lavere energibehov i nye boliger og bygg

Energibruken i bygningsmassen utgjør ca. 40 prosent av landets totale energibruk og bidrar betydelig til de samlede klimagassutslippene. Det høye energiforbruket skaper bekymring over knapphet på egenprodusert elektrisitet og økende import av kraft som er produsert fra forurensende og CO2- belastende fossile brensler. I Soria Moria-erklæringen har regjeringen satt som mål å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming, stimulere til økt bruk av nye, fornybare energikilder og gjøre lavenergiboliger til standard.

Disse målene tar regjeringen nå et langt skritt for å nå ved å foreslå at byggeforskriftens energikrav skjerpes med ca. 30 prosent. Det foreslås også en egen bestemmelse i byggeforskriften om bruk av ny, fornybar energi der dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv. På samme måte som i dagens regelverk skal energikravene gjelde ved omfattende rehabiliteringer i eksisterende bebyggelse.

Kommunal- og regionaldepartementet skal sende forslaget til ny byggeforskrift ut på høring om kort tid. Nye regler vil tre i kraft 1. januar 2007 med en overgangsordning til 1. januar 2009 der nye og gamle regler gjelder side om side.

Småhus med energibehov på 125 KWh/m2

I de nye energikravene foreslås regulering av energibehovet i nybygg, uavhengig av hvilke energiforsyning man velger. Med dette forslaget retter vi opp en svakhet ved dagens energikrav der man kan velge dårligere isolasjonsløsninger hvis man for eksempel installerer varmepumpe som reduserer behovet for tilført elektrisitet. En varmepumpe kan gå i stykker eller brukes feil, og da sitter huseieren igjen med et dårlig isolert bygg som har et unødig høyt energibehov.

De nye reglene sikrer at ny bygningsmasse bygges med gode og langlivede energikvaliteter. Det innføres krav til bedre ventilasjonsløsninger og minstekrav til isolasjonsstandard for alle boliger og bygg, med unntak av laftede hus. God isolasjon er viktig for å redusere varmetap og sikrer god termisk komfort.

De nye energikravene vil redusere energibehovet i alle typer bygg med et gjennomsnitt på 30 prosent. Småhus bygd etter nye krav vil bruke ca. 125 KWh per m2 år BRA (bruksareal) mens de nå krever ca. 173 KWh per m2 år. Satser huseieren på energibesparende utstyr vil energibehovet kunne reduseres med ytterligere 8 KWh per m2 år. I blokkboliger vil energibehovet etter nye krav ligge på 108 KWh/ m2 BRA.

Energitiltakene lønner seg

Nybygg skal bli så bra som mulig innenfor akseptable økonomiske rammer, og investeringene til de foreslåtte energitiltakene er moderate. For et småhus på 160 m2 vil nødvendige tilleggsinvesteringer til energitiltak utgjøre ca. 70 000 kroner. Det er ikke en høy pris å betale for kvaliteter som boligeieren kan ha nytte av i mange tiår framover. Kommunal- og regionaldepartementet har fått utført økonomiske analyser som viser at tilleggsutgiftene til de foreslåtte energitiltakene går mer enn opp i opp med innsparingen de gir på strømregningen. Å bygge med bedre energikvalitet lønner seg med andre ord fra første år. For andre typer bygg er regnestykkene enda gunstigere. Inntjeningstiden er nede i seks år for sykehjem, sykehus, restaurantbygg og forretningsbygg.

Klimagassutslippene reduseres med 0,15 millioner tonn hvert år

Energibruken i bygningsmassen står for opptil 15 prosent av CO2- utslippene i landet. Norge har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser og har gjennom tilslutning til Kyoto- avtalen forpliktet seg til å gjøre en innsats på dette området. Hvor mye utslippene reduseres som følge av nye energikrav er avhengig av hvilken energikilde som blir benyttet. Anslag viser at CO2- utslippene fra nybyggingsvirksomheten reduseres med ca. 0,15 millioner tonn hvert år. Etter ti år vil den årlige utslippsreduksjonen utgjøre 1,5 millioner tonn. Til sammenligning er Norges samlede utslipp fra alle kilder beregnet til 55 millioner tonn CO2- ekvivalenter.

Statens forurensningstilsyn har utført analyser av lønnsomheten ved ulike typer tiltak som kan redusere klimagassutslippene. Disse analysene fremhever energiøkonomisering i bygg som ett av de mest lønnsomme tiltakene for å oppfylle våre Kyoto-forpliktelser.

EU- direktiv om bygningers energibruk

Endringene av energikravene er også et ledd i oppfølgingen av direktivet om bygningers energibruk som ble vedtatt i EØS-komiteen, 23. april 2004. EU stiller ikke krav til ambisjonsnivået i energikravene, men kun at det fastsettes nasjonale minstekrav og at alle energiposter som er nødvendig for drift av bygninger, inngår i beregningen. I tillegg til nye energikrav omfatter direktivet blant annet også krav om å innføre en ordning med energisertifisering av bygg som Olje- og energidepartementet har ansvar for. Fristen for å innføre direktivet i EU/EØS-området var 4. januar 2006, men foreløpig har bare et fåtall land overholdt denne fristen.

Energikrav til fritidsboliger over 80 m2

Vi foreslår også å innføre energikrav til nye fritidsboliger over 80 m2. Fritidsboliger med kun én bruksenhet er i dag unntatt fra energikravene i byggeforskriften. De fleste nye fritidsboligene bygges i dag med svært høy standard og står for en stadig høyere andel av energibruken i landet. Folk har vaskemaskin og oppvaskmaskin på hytta og legger inn bad med varmekabler. Gjennomsnittsstørrelsen var i 2005 oppe i ca. 87 m2.

I perioden 1994 til 2001 økte elforbruket til fritidsboliger med hele 58 prosent. Gjennomsnittlig forbruk per kunde økte 20 prosent. En trendfremskrivning basert på utviklingen fra 1994 til 2001 viser at el-forbruket til hytter nesten vil firedobles fra 2001 til 2020. Fra å utgjøre 2 og 3 prosent av forbruket i husholdningssektoren i hhv. 1994 og 2001, vil forbruket i fritidsboliger med denne trendframskrivingen utgjøre mer enn 10 prosent i 2020.

Denne utviklingen gjør at det er fornuftig å stille energikrav også til nye fritidsboliger. De nye kravene skal kun gjelde for fritidsboliger over 80 m2 BRA (bruksareal). Det betyr at det fortsatt skal være mulig å bygge mindre fritidsboliger med enkel teknisk standard. Det er en klar sammenheng mellom størrelse på fritidsboligen, teknisk infrastruktur (veg, vann, kloakk, strøm) og brukshyppighet. Jo høyere standard og størrelse, jo mer brukes fritidsboligen. Ved å innføre energikrav for større fritidsboliger, blir derfor også effekten størst. Vi ser at fritidsboligene i økende grad benyttes som bolig nr. to. Det er også økende interesse for å ta i bruk fritidsboligen som permanent bolig. I dag krever dette kostbare etterisoleringstiltak, noe som ikke vil være nødvendig med de nye reglene.

Sparer nesten et Alta kraftverk per år

Den foreslåtte skjerpingen av byggeforskriften vil resultere i at det årlige energiforbruket på landsbasis reduseres med 500 millioner KWh. Dette tallet omfatter bare den reduserte energibruken knyttet til nybyggingsvirksomheten. I tillegg kommer energisparingen som skjer gjennom omfattende rehabilitering i eksisterende bygningsmasse. 500 millioner KWh tilsvarer det årlige energiforbruket for ca. 25 000 boliger. Til sammenligning produserer Alta kraftverk årlig 625 millioner KWh.

Fortsatt mulig å bygge laftede boliger

Laftede fritidsboliger er en del av den norske byggetradisjonen og har lange røtter i landet. I de nye energikravene er det tatt høyde for at både fritidsboliger og helårsboliger med laftet utførelse fortsatt skal kunne være tillatt. Dette oppnås ved å unnta slike bygg fra minstekravene til isolasjon i vegg. Derved kan det bygges med åpen tømmervegg både innvendig og utvendig, men da må dårlig isolering i vegg kompenseres med bedre gulv, tak og vinduer.

Markedet er modent for endring

Markedets interesse for boliger med redusert energibehov er klart økende. I avisene har vi den siste tiden kunnet lese at folk er mer engstelige for økte strømpriser enn for en økning av renten på boliglån. Husbanken og Enova (forvaltningsforetak under Olje- og energidepartementet) har en satsing på lavenergiboliger som har bidratt til at det de siste årene er bygd minst 3000 boliger med et energibehov på ca. 100 KWh/m2 år. I lavenergiprosjektet Huseby Amfi i Stjørdal skal total energibruk ikke overskride 75 kWh/m² år. Ett av de store ferdighusfirmaene kan vise til en sterk økning i salget av sitt tilbud om boliger med lavt energibehov. I 2005 utgjorde slike boliger 3,5 prosent av solgte enheter mens andelen for 1. kvartal 2006 har økt til 25 prosent. De siste årene har eiendomsutviklere satset mye på energivennlige næringsbygg ut fra ambisjoner om redusert energibruk og lavere driftsutgifter.

Markedet er godt kjent med at nye energikrav er på trappene. Allerede i 2004 ble dette varslet i forbindelse med at EUs direktiv om bygningers energibruk ble innlemmet i EØS- lovgivningen.

Tre måneders høringsfrist- eget høringsmøte i juni

Vi legger stor vekt på en åpen prosess og god kommunikasjon med høringsinstansene før ny byggeforskrift blir vedtatt. Forslaget til nye bestemmelser vil bli sendt på høring om noen få dager. Høringsnotatet legges ut på hjemmesidene til Kommunal- og regionaldepartementet og Statens bygningstekniske etat. Kommunal- og regionaldepartementet vil også invitere til et høringsseminar i juni for å legge fram forslaget og bidra til en bred meningsutveksling om saken.

Pilestredet Park

Vi har valgt Pilestredet Park som ramme for offentliggjøringen av nye energikrav, og det er ikke tilfeldig. Pilestredet Park er et av de største, pågående, byøkologiske prosjekter i Norden. Statsbygg og Oslo kommune har hatt høye miljøambisjoner for utbyggingen av området, og utbyggerne med samarbeidspartnere har fulgt opp. Erfaringstall innhentet etter ett til to år viser at energibruken ligger på ca. 100 KWh/m2 år. Pilestredet Park fikk Oslo bys arkitekturpris for 2005 og er også ett av åtte innstilte prosjekter til Statens Byggeskikkpris for 2006.