Presentasjon av Klimameldingen 22.06.01

Presentasjon av Klimameldingen 22.06.01

Regjeringen legger i dag fram stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk.
Det gjør vi fordi Norge er en pådriver i det internasjonale samarbeidet om klimagassreduksjoner. Vi står fast på klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. Da er det viktig å vise vår nasjonale oppfølging.

Dette er hva vi gjør i denne meldinga:
Vi legger fram konkrete tiltak for Norges oppfølging av våre forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen.
Vi legger fram konkrete tiltak for at de norske utslippene i 2008 – 2012 ikke skal være mer enn én prosent av de samlede utslipp i 1990. I 2005 skal vi kunne vise til "demonstrerbar framgang.".

Noen kommentarer om det internasjonale arbeidet som er usikkert etter USAs motstand mot Kyotoprotokollen:
Regjeringen støtter Kyotoprotokollen, som vi vil kjempe for.. Derfor vil regjeringen at Norge skal ratifisere Kyotoprotokollen, og arbeide for at den trer i kraft. Et mål er at møtene i sommer i Bonn skal gi oss den avtalen vi ikke fikk i Haag før jul i fjor. Vi vil starte ratifikasjons-prosessen etter disse møtene, slik også EU har signalisert. Det gjør vi i nær kontakt med EU og andre som vil at Kyotoprotokollen skal tre i kraft. Etter forhandlingsmøtene i sommer vil vi arbeide videre sammen med andre land om nye konkrete skritt i klimaarbeidet. For øvrig synes jeg Alstadheims artikkel i Dagens Næringsliv i dag gir en utmerket vurdering av forhandlingsbildet.

I denne meldinga legger vi fram tiltak fra nå av og fram til Kyoto-perioden 2008 – 2012 slik at utslippene kan reduseres.
– Dette er en nokså lang periode på 10 år. Derfor legger vi opp til å vurdere og justere tiltakene hvert år for å sikre at vi er på rett vei i arbeidet med oppfølgingen av forpliktelsene. Dette arbeidet vil få en nær tilknytning til de årlige stortingsmeldingene om Rikets Miljøtilstand(RM), og de årlige budsjettene.
– Vi følger opp Kyotoprotokollen, som sier at forpliktelsene skal løses gjennom nasjonale tiltak og ved bruk av fleksible mekanismer som kvotehandel.
– Vi kan, på bakgrunn av framskrivninger av utslipp i Norge, stå overfor utfordringen å rense minst 11 millioner tonn CO2 ekv. (I henhold til protokollen).
– I meldinga tar vi utgangspunkt i at halvparten av dette, 6 mill. tonn CO2 ekv,. kan renses i Norge for 200 kr pr tonn.
– I tillegg er det et stort potensiale i teknologiutvikling.
– På denne bakgrunn legger vi opp til en realistisk politikk for at en stor del av uslippsreduksjonene gjennomføres i Norge.

I meldinga foreslår vi å innføre et nasjonalt kvotesystem i Kyotoperioden. Da settes det et tak for de årlige utslippene lik de årlige Kyotoforpliktelsene.
Staten selger utslippskvoter/sertifikater tilsvarende dette taket.
Prisen på kvotene betyr at en rekke nasjonale tiltak blir lønnsomme.
80% av utslippene skal omfattes av systemet. Etter hvert som det blir teknisk mulig, vil denne andelen bli større.
Det nasjonale systemet skal kobles mot det internasjonale.

I meldinga går vi inn for å styrke klimatiltakene fra nå og fram mot Kyotoperioden.
– Vi har CO2 avgiften. Den vil vi videreføre fram til et kvotesystem tar over.
– Vi inviterer til et omfattende klimasamarbeid med industrien og næringslivet (uten CO2 avgift) i form av avtaler om utslippsreduksjoner. (jfr. avtalen med aluminiumsindustrien). Statens utgangspunkt er Forurensningsloven som regulerer utslipp. Vi satser på et samarbeid om teknologiutvikling. Industrien kan på sin side stille opp med en plan for utslippsreduksjoner.

Vi vil invitere aktørene knyttet til utslippene av SF6 utenom industri-prosesser til en avtale om begrensning av disse utslippene, og så gå videre med å regulere utslippene av HFK-PFK gasser.
– Norge skal være pådriver for oppstart med tidlige kvotehandel-systemer før det store Kyoto-systemet. Vi går gjennom ulike muligheter i meldinga og vil komme tilbake med konkret valg av system i lys av EU’s arbeid. Det forberedes også et EU-direktiv på dette området.
– Meldingen legger opp til økt satsing på nye teknologi som kan redusere utslippene. På dette området finnes det et stort potensiale for reduksjoner. Det er det viktigste bidraget Norge kan gi til det internasjonale arbeidet når det gjelder reduksjon av utslipp.
– Vi vil satse på mer bruk av gass i flere sammenhenger, da også som utgangspunkt for hydrogen som energibærer.
– CO2 fri gasskraftteknologi. Her vil et samarbeid med støtteselskapene gi et demonstrasjonsanlegg som vil være på plass rundt 2005.
– Elektrifisering av deler av Nordsjøen
– Bruk av gass – i ferger og supply/forsyningsbåter.
– Metan fra fyllinger kan brukes til energiformål og drivstoff – kombinert med ny teknologi. Eks: Notodden: Metan brukes til å lage hydrogen til bussdrift.
– Vi vil legge om energiforbruket og styrke arbeidet for energisparing. I dag etableres ENOVA, som gir ny giv til dette arbeidet.
– Vi vil styrke det kommunale/fylkeskommunale arbeidet med klimaplaner, jfr. forslag om utbygging av transport, avfallshåndtering.
– Mer bruk av vannbåren varme, bioenergi i store bygg – plan og bygningsloven skal brukes mer aktivt i denne sammenheng.

Avslutningsvis:

Tiltakene i meldinga skal sikre oppfølging av de norske Kyoto-forpliktelsene så effektivt som mulig. Samtidig bidrar vi til at ulike sektorer står best mulig rustet til å møte nye krav etter Kyotoperioden – slike tiltak vil være nødvendige for å møte de enorme utfordringer fra klimaendringene.