Historisk arkiv

Mobilmarkedet: To ledige UMTS-konsesjoner auksjoneres ut

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Samferdselsdepartementet

- Regjeringen går inn for å lette på vilkårene i konsesjonene for utbygging og drift av tredje generasjons mobiltelefoni, UMTS. Jeg ønsker at flere selvstendige aktører skal etablere seg i det norske mobilmarkedet. Økt konkurranse vil gi forbrukerne bedre og billigere mobiltelefonitjenester, sier samferdselsminister Torild Skogsholm. (07.02.03)

Pressemelding

Nr.: 17/2003
Dato: 07.02.03

Mobilmarkedet: To ledige UMTS-konsesjoner auksjoneres ut

- Regjeringen går inn for å lette på vilkårene i konsesjonene for utbygging og drift av tredje generasjons mobiltelefoni, UMTS. Jeg ønsker at flere selvstendige aktører skal etablere seg i det norske mobilmarkedet. Økt konkurranse vil gi forbrukerne bedre og billigere mobiltelefonitjenester, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

Regjeringen har i statsråd i dag lagt fram en tilleggsmelding til stortingsmeldingen om mobilkommunikasjon som ble fremmet i mai i fjor. Bakgrunnen for framleggingen av tilleggsmeldingen er blant annet den internasjonale utviklingen i telesektoren når det gjelder forsinkelser på utstyrssiden og ulike vansker i forbindelse med utbyggingen. I Norge er i dag to av de opprinnelig fire konsesjonene for utbygging og drift av UMTS ledige.

- Regjeringen vil legge til rette for virksom konkurranse i markedet for mobiltelefoni. For å få til dette må vi ha rammevilkår som sørger for at det kommer inn flere konkurransedyktige aktører i mobilmarkedet, sier samferdselsministeren.

For å oppnå nødvendig interesse for de ledige UMTS-konsesjonene foreslår regjeringen at minstekravene til dekningsomfang og utbyggingshastighet skal reduseres til å omfatte UMTS-dekning til 30 prosent av befolkningen innen seks år fra konsesjonstildelingen. Ved forrige tildeling av konsesjoner, i desember 2000, var minstekravene at UMTS-nettene skulle dekke 12 bestemte tettsteder (om lag 40 prosent av befolkningen) innen fem år fra konsesjonstildeling. De øvrige vilkårene i UMTS-konsesjonene fra høsten 2000 opprettholdes. Det betyr at nye konsesjonærer også skal betale en årlig frekvensavgift, og en minstepris på 200 millioner kroner per konsesjon.

Regjeringen går inn for at de to ledige konsesjonene for utbygging og drift av UMTS skal lyses ut så raskt som mulig og tildeles etter en forutgående auksjon.

Regjeringen foreslår at de to gjenværende UMTS-konsesjonærene, Telenor Mobil AS og NetCom AS, gis en utsettelse på 15 måneder når det gjelder konsesjonenes krav om utbyggingshastighet. Det betyr at alle utbyggingsfristene i konsesjonsvilkårene forskyves med 15 måneder. Dersom konsesjonærene vil benytte seg av utsettelse, skal det betales en kompensasjon til staten. Kompensasjonens størrelse fastsettes av telemyndighetene.

For å bidra til utviklingen av konkurranse i mobilmarkedet, går regjeringen dessuten inn for å vurdere om det skal gis pålegg om "nasjonal roaming" mellom UMTS-nettene. Roaming vil si at tilbydere av mobilnett inngår avtaler om bruk av hverandres nett. Pålegg om nasjonal roaming vil bli vurdert når utbyggingen av UMTS er gjennomført i tråd med kravene i konsesjonene. Bestemmelser knyttet til et eventuelt pålegg om nasjonal roaming vil bli tatt inn i det kommende regelverket om elektronisk kommunikasjon, går det fram av stortingsmeldingen.

Virksom konkurranse i mobilmarkedet – videreselgerne og statens rolle

Det langsiktige telepolitiske målet er å legge til rette for virksom konkurranse i mobilmarkedet. Utviklingen av virksom konkurranse er en forutsetning for at den særegne statlige reguleringen av mobilmarkedet kan avvikles i framtiden, og i stedet erstattes av den generelle konkurransereguleringen.

- Utgangspunktet for å oppnå slik virksom konkurranse er bedre i markedet for mobiltelefoni enn i mange andre deler av telemarkedet, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

I tiden fram til virksom konkurranse er etablert skal den sektorvise telereguleringen fremme utvikling av selvstendige teleaktører som ikke er avhengig av det finnes ordninger med statlig særregulering av såkalte "operatører med sterk markedsstilling".

- Statens rolle i mobilmarkedet må gjøres tydeligere. Statens hovedansvar må være å legge til rette for konkurranse mellom ulike mobiloperatører og sørge for at denne konkurransen virker på en tilfredsstillende måte. Dette vil bidra til at det utvikles et marked med reell konkurranse og nye, bedre og billigere tjenester for forbrukerne. Videreselgere, det vil si teleoperatører som baserer sin virksomhet på rent videresalg av teletjenester i eksisterende mobilnett, er et supplement til mobilnettoperatørene. De vil øke forbrukernes valgmuligheter når det gjelder mobiltelefontjenester, sier samferdselsministeren.

Regjeringen mener at operatører med sterk markedsstilling skal ha plikt til å gi andre teleoperatører og videreselgere tilgang til eksisterende mobilnett. En slik plikt vil fortsatt være et viktig virkemiddel for å øke konkurransen i markedet og øke forbrukernes valgfrihet. Men staten må samtidig oppmuntre til virksomhet som bidrar til at konkurransen i mobilmarkedet blir mer effektiv. Dette vil gjøre statlig sektorregulering overflødig i framtiden.

- For et rent leieforhold mellom en videreselger og en mobiloperatør betyr dette at tilgangsvilkårene må kompensere mobilnettoperatøren på en økonomisk forsvarlig måte. Videreselgeren må stilles overfor vilkår og priser som gjenspeiler grunnleggende etterspørsels-, kostnads- og risikoforhold i sektoren. Dette vil opprettholde investeringsmotivene til både videreselger og mobiloperatør. Dersom tilgangsreguleringen utformes slik at den beskytter tilbydere uten investeringsevne eller -vilje, vil vegen være kort til store samfunnsøkonomiske tap og ugunst for norske forbrukere, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

- Videreselgere som ikke gjennomfører investeringer som bidrar til at de blir mindre avhengige av tilgang til nettene til de eksisterende mobilnettoperatørene, vil i stor grad bare kunne konkurrere på grunnlag av statlig styring av markedet. Hensikten med liberaliseringsprosessen er å ikke skape en "styrt" konkurranse som innbærer at videreselgere permanent blir avhengige av regulert tilgang til andre operatørers investeringer, sier samferdselsministeren.

450 MHz-frekvensene lyses ut i 2003

Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet vil sammen starte et arbeid med sikte på å lyse ut tillatelsen for bruk av 450 MHz-frekvensene i løpet av 2003. 450 MHz-frekvensene nyttes i dag til drift av det analoge mobilkommunikasjonssystemet NMT 450. NMT 450-systemet er etablert med stor geografisk dekning, også til havs. Telenor Mobil AS har konsesjon til å drive NMT 450-systemet fram til 31. desember 2004. For å sikre kontinuitet i bruk av frekvensene i 450 MHz-båndet skal frekvensene lyses ut i løpet av 2003.

- Sammenliknet med GSM- og UMTS-nettene, er frekvensressursene i 450-båndet spesielt godt egnet for å oppnå geografisk dekning i trafikksvake områder. Regjeringen vil derfor legge særlig vekt på å finne fram til en realistisk måte å utnytte disse frekvensene på, for å sikre en best mulig geografisk dekning. Dette er i tråd med de telepolitiske målene om gode og rimelige teletjeneste i alle deler av landet, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.


For nærmere informasjon, se:

St.meld. nr. 18 (2002-2003) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden

St.meld nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden ( lagt fram 15. mai 2002)

Pressemelding 15.05.02: Mobilmarkedet: Konkurransen skal styrkes

Pressemelding 29.11.00: Tildeling av UTMS-konsesjoner

Press release in English