Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Svalbard viktig arena

Kronikk i avisen Nordlys,
15. april 2006

I dialogene lytter vi til våre partnere. Men vi gjør det også klart at det er visse premisser som ikke er åpne for diskusjon eller forhandlinger.

*****

Om få dager er det utenriksministermøte på Svalbard. Det er det mange gode grunner til: Svalbard er et viktig stykke Norge, der er en fantastisk natur, vi kommer nært på viktige politiske spørsmål knyttet til bærekraftig forvaltning av ressursene. Derfor gleder jeg meg til å være vertskap. Valget av sted for slike møter er også et viktig budskap. Utenriksministerbesøket gir oss anledning til å diskutere nordområdespørsmålene i hele sin bredde, og en lang rekke andre internasjonale spørsmål, blant annet situasjonen i Midtøsten.

Vi ser stadig i offentlig debatt utsagn i retning av at Norge kun er gitt et ansvar for å forvalte Svalbard til beste for verdenssamfunnet eller til beste for partene i Svalbard-traktaten. Det er grunnleggende galt. Da Svalbards status var uavklart, drøftet berørte stater ulike måter å løse spørsmålet på. En av løsningene som ble vurdert var nettopp en slik forvalterrolle for Norge. Men en slik mulig løsning ble forkastet til fordel for en løsning som ga Norge den fulle og uinnskrenkede suverenitet over Svalbard. Siden 1925 er Svalbard en fullverdig og uatskillelig del av kongeriket Norge, og det vil Svalbard forbli.

Likebehandling

Gjennom Svalbard-traktaten er Norge blant annet forpliktet til å likebehandle traktatpartenes borgere på enkelte områder som er særskilt nevnt i traktaten. Norske myndigheter setter reglene for næringsvirksomhet på Svalbard. Innen rammene av disse reglene, herunder vern av det sårbare naturmiljøet, har borgere fra alle de stater som er part i Svalbard-traktaten lik rett til næringsdrift på øygruppa. Norge kan altså ikke fastsette diskriminerende regler. Forbudet mot diskriminering er for øvrig ikke noe særskilt for Svalbard – også andre internasjonale avtaler inneholder forbud mot diskriminering på en rekke områder.

Svalbard-samfunnet har gjennomgått betydelige endringer og er i dag mer sammensatt og spennende enn noen gang. Det er en utvikling vi ønsker velkommen. Øygruppen har betydelige fortrinn som plattform for å skaffe oss ny kunnskap om sentrale temaer som klimaendringer, nordlys, dyphavsstrømmer og naturmangfold. Svalbards tilgjengelighet og topp moderne teknologisk infrastruktur har gjort øygruppen til et internasjonalt sentrum for polarforskning, med forskere fra rundt 20 land. Også Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) er et viktig instrument for å tilrettelegge for internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid på Svalbard. Svalbard er og skal være i første rekke når det gjelder gode rammevilkår for å omsette muligheter til virkelighet på forskningens område i Arktis.

Turisme og beskyttelse

Moderne turisme søker til eksotiske steder. Svalbard er unektelig et slikt sted, med muligheter til å oppleve arktiske strøk med en tilgjengelighet og en komfort som mange forutsetter. Vi ønsker turismen velkommen til Svalbard, men må også sikre at det viktigste som trekker turistene dit – den uberørte villmarksnaturen – forblir nettopp uberørt. Regjeringen har som målsetting at Svalbard skal være blant verdens best bevarte villmarksområder. Rundt 70 prosent av øygruppen er så langt gitt særlig beskyttelse med dette for øye.

Kullgruvedriften er den eldste pilaren for Svalbard-samfunnet. Kulldriften og arbeidsplassene som den genererer er en vesentlig del av det økonomiske livet på Svalbard og bidrar til å opprettholde bosettinger. Utvinningen av kullressurser innenfor rammene av nødvendige miljøreguleringer vil være en viktig del av virksomheten på Svalbard også i årene som kommer.

Felles utfordringer

La meg også knytte noen kommentarer til havområdene utenfor Svalbard.

Nylig kom det medieoppslag om at Storbritannia hadde protestert mot norske planer om å opprette en økonomisk sone til erstatning for fiskevernsonen ved Svalbard. Det var ikke riktig. Den britiske noten inneholdt synspunkter på det rettslige regimet i havområdene utenfor territorialfarvannet ved Svalbard, som dels sammenfaller med våre syn, dels er forskjellige. Vi er imidlertid enige om nødvendigheten av ansvarlig ressursforvaltning også i havområdene ved Svalbard, i samsvar med folkeretten.

Norge har tatt initiativ til en serie dialoger om nordområdespørsmål med interesserte stater. En målsetting er å bidra til økt oppmerksomhet mot felles utfordringer i dette området. Et stadig økende energibehov sammen med synkende energireserver andre steder er med på å styrke interessen for denne delen av verden med sine uutnyttede ressurser.

Fiskeressursene i Barentshavet og havområdene ved Svalbard har i en årrekke vært under press fra stater med knappe ressurser i egne farvann. I dialogene lytter vi til våre partnere. Men vi gjør det også klart at det er visse premisser som ikke er åpne for diskusjon eller forhandlinger. Blant disse er fortsatt norsk myndighetsutøvelse i samsvar med folkeretten og til beste for en ansvarlig ressursforvaltning.